17. mai: Må korpsene søke Tono-tillatelse for å spille?

Da Tono og Norsk Musikkråd (NMR) ikke ble enige om satsene i en kollektiv avtale for medlemmene i NMR, ble det over natten den enkelte arrangørs oppgave å søke Tono om tillatelse og betale avgift for å bruke rettighetsbelagt musikk.

Flere, deriblant i Facebook-gruppen Korpsglede, spør nå om hvert enkelt korps må be gjennom denne mølla for å spille på 17. mai?

– Korps som tar på seg arrangørhatten er konsertarrangører som andre, og må ha komponistene og sangtekstforfatternes tillatelse gjennom Tono fra gang til gang, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono.

– Men når det gjelder 17. mai-arrangementer, så er det normalt kommunene som står som arrangør.

– Så da trenger ikke korpsene å gå igjennom papirmølla for nettopp denne dagen?

– Kun hvis de arrangerer egne konserter 17. mai. Det er den som arrangerer konserter som har dette ansvaret. Er korpsene engasjert for å spille uten selv å være arrangør, er det ikke deres ansvar.

Forvirrende etter brudd

Inntil i fjor høst behøvde ikke korps og kor å tenke på Tono. Hvis de var medlemmer av NMR, så betalte de kun kontingent og så sørget den kollektive avtalen for at rettighetshaverne fikk sitt.

– Det eneste de måtte gjøre, var å informere Tono om hva de hadde spilt på konserter, sier Martinsen.

– Vi har et inntrykk av at mange trenger en tydelig forklaring for hva som gjelder nå.

– I prinsippet er det veldig enkelt: Arrangører skal først søke om tillatelse, deretter rapportere hva de har spilt, brutto billettinntekter og publikumsantall. Så sender vi en faktura som skal betales. Med den informasjonen kan vi sende riktig avregning videre til riktige komponister og sangtekstforfattere.

Forstår frustrasjon

Tonos hjemmesider har en egen portal for korps og kor hvor alt er forklart og med lenker til alle formularer.

– Vi i Tono forstår frustrasjonen. Dette er nytt for mange. Derfor er vi i stadig kontakt med folk og prøver hele tiden å beskrive prosessen så tydelig som mulig på våre nettsider, sier Martinsen.

– Siden GDPR hindrer oss å sende ut masseutsendinger av e-post, så har vi sendt nærmere 4000 brev til så mange korps og kor som mulig med informasjon, og også henvendt oss til forbund som organiserer området.

– Du snakker om at man først må få tillatelse for å holde konsert. Sier Tono nei ofte?

– Nei, vi sier aldri, eller veldig sjelden, nei til konserter, og det er i så fall om det skulle foreligge alvorlige brudd på opphavsretten eller på Tonos vilkår. Poenget er å få inn informasjonen om hva som er blitt fremført slik at opphaverne skal få det de har krav på.

– Tror du kommuner rundt omkring er bevisst at de er arrangører for 17. mai? Er det tatt noen grep for å bevisstgjøre dem på dette?

– Det er arrangørens ansvar å sette seg inn i alle lover, regler og krav som følger med det å arrangere konsert. Det er også ansvarlig arrangør som skal søke og betale for en tillatelse.

– Vi gjør mye for å forsøke å øke kunnskapen om dette generelt ut mot arrangører, gjennom både markedsføringskampanjer, kjøp av relevant google-søkeord og så videre. Vi har også laget informasjon og annonsemateriell direkte målrettet ut mot kommunene, sier Martinsen.

Kommunene er stort sett pliktoppfyllende, og betaler Tono noen millioner kroner i året for musikkfremføringer i kommunale sammenhenger, fortsetter han.

– Men på spørsmål om bevissthetsnivået er tilfredsstillende, hos kommunene eller andre deler av norsk samfunnsliv generelt, så vil vi, kanskje ikke overraskende, si at det alltids kan bli bedre.

Ønsker mer omfattende avtale

Kjersti Tubaas, generalsekretær i Norges musikkorps forbund, har kontakt med medlemmer som føler på frustrasjonen rundt de nye reglene.

– Det spilles mye musikk på 17. mai og det er jeg glad for. Korpsene er Norges største formidlere av musikk til folk på 17. mai, men vi arrangerer heldigvis ikke 17. mai rundt omkring i landet. Men jeg forstår godt at Tono-kompleksiteten er vanskelig å forstå.

Dette er en av hovedgrunnen til at NMF ønsker en samarbeidsavtale med Tono.

– Vi vil ha en avtale som ikke bare handler om satser, men også et samarbeid som favner anerkjennelsen, forståelsen og realismen til hverdagen der ute. Det vil si en avtale som tar vare på det gode samarbeidet som har vært mellom profesjonelle utøvere og alle de som skaper musikk, samt det frivillige musikklivet. Norsk musikkråd er vår forhandlerpart for et samlet musikkfelt. Vi håper partene snart kommer tilbake til forhandlingsbordet.