Valg 2021

I forkant av stortingsvalget 13. september har Musikkultur stilt ett spørsmål til et utvalg forskere innen kulturpolitikk: Fører et regjeringsskifte til betydelige endringer for kulturlivet?

Dette svarte Bjørn Rasmussen, professor emeritus i Kunst- og medievitenskap ved NTNU:

Det er liten grunn til å forvente betydelige endringer for kulturlivet etter et eventuelt regjeringsskifte. Det er fordi kulturpolitikk kommer et godt stykke ned på listen over politiske kompetanse-, interesse- og satsingsfelt, på tvers av våre partier.

Det har igjen å gjøre med at kulturpolitikken og forsåvidt også utdanningspolitikken (og rollen til kulturpraksis her) er etablert over lang tid med en type demokratisk konsensus på tvers av politiske fløyer og hvor betydelige skillelinjer er skjult av samme konsensus.

Les også: Arbeiderpartiets kulturministre griper mer inn i kulturlivet

For kulturpolitikken gjelder blant annet konsensus nedlagt i sedvaner fra en vestlig kunstinstitusjon, hvor sertifiserte kunstnere forvalter kunst på vegne av folket. Kulturpolitikk i dette perspektivet handler stort sett om større eller mindre budsjettfordelinger til kunstnere, hvilket det er politisk enighet om. Her finnes nyanser, men også overordnet konsensus som gir små endringer for kulturlivet.

Om man med «kulturlivet» inkluderer et kulturdemokratisk perspektiv, dvs. kunst som dannings- og kommunikasjonsplattform ut over det våre sertifiserte kunstnere tilbyr, er det kun kosmetiske forskjeller å finne – simpelthen fordi ingen partier hverken til venstre eller høyre har formulert godt et slikt perspektiv og derfor ikke ser behov for større endringer i «kulturlivet».

Det finnes betydelige skillelinjer, ikke minst når det gjelder kulturlivets politiske potensial og demokratiske samfunnsbetydning. Man burde forvente mer, ikke minst fra den politiske venstresiden.