Frilansere og selvstendig næringsdrivende vil få et løft med Senterpartiet i regjering
Åslaug Sem-Jacobsen vil også gå etter de store innholdsplattformene.
Valg 2021
I forkant av stortingsvalget 13. september har Creo sendt ut 13 kulturpolitiske krav.
Men er kravene reelt gjennomførbare?
Dette svarte Åslaug Sem-Jacobsen, kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet (SP).
1. Målet om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur må vedtas.
– Det har vi programfestet, og det er vi veldig tydelige på. Vi skal også få til det lokale kulturløftet og et generelt løft for kunstnere, som var et mål da vi mistet regjeringsmakten for åtte år siden.
2. Prinsippet om armlengdes avstand må styrkes og Kulturrådets rolle og funksjon må utredes og tydeliggjøres.
– Absolutt. Vi er ikke spesielt begeistret for at Kulturrådet konstaterer at de er et direktorat, og at det har blitt overført oppgaver fra Kulturdepartementet uten at hverken Stortinget eller kulturfeltet har vært med på det. Og armlengdes avstand er viktig, det er noe vil skal ta på alvor.
3. ABE-reformen må avvikles.
– Det har vi ikke noe vi har programfestet. Generelt er ikke SP negative til å kutte i byråkratiet, men min fraksjon har tatt til orde for at kulturfeltet har kuttet nok. Jeg tror ABE-reformen kan få uheldige utfall for kulturæringen.
4. Kultureksport må prioriteres, i tett samarbeid med kulturbransjen og relevante organisasjoner.
– Ja, definitivt. Norsk kultur hadde et momentum internasjonalt før pandemien, som vi var opptatt av å prioritere ekstra penger til – for eksempel Music Norway og Norla. Det skal vi fortsette med. Samtidig må vi løfte potten som utenrikstjenesten har til kulturelt fremme. Den har bare blitt mindre og mindre.
5. Arbeidstaker og arbeidsgiverbegrepet må avklares og arbeidsmiljølovens begrepsapparat tydeliggjøres.
– Ja, det er jo vanskelig å være mot det, og jeg skjønner at Creo setter det på dagsorden. Jeg har hørt mange historier om at det er vanskelig for kunstnere. Vi må være flinkere til å tilrettelegge for de som tar oppdrag. Det er ikke noe som er programfestet hos oss, men jeg ser behovet.
6. Kultur som næring må vies spesielt fokus i årene framover.
– Dette er noe jeg definitivt står inne for, og ser frem til å jobbe med det. Jeg mener at en del politikere og en del i samfunnet for øvrig forsto i større grad under pandemien at kultur er en stor næring med mange arbeidsplasser.
Vi skal behandle kultur også som næring og bygge den opp. Blant annet må vi legge større vekt på å spille inn norske filmer i Norge. Andre land har krav for egenproduksjon innenlands, det har ikke vi. Som eksempel sier filmparken på Jar, som har vært fullbooket på grunn av pandemien, at de nå har fått kapital nok til å investere i nyere studio.
7. Det sosiale sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere må utredes og styrkes.
– Det som veldig tydelig under pandemien var at sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende er minimalt. Som parti har vi alltid vært opptatt av denne yrkesgruppen. Blant annet med pensjon fra første krone, bedre ordninger i forbindelse med fødsel og foreldrepermisjon. Det burde være betydelig tryggere å være frilanser enn det er nå.
8. Det må legges til rette for at det kan opptjenes tjenestepensjon på de inntektene kunstnerne faktisk har.
– Ja, absolutt. Som nevnt er vi forkjempere for pensjon fra første krone.
9. Det må opprettes en Musikerallianse.
– Skuespiller- og danseralliansen har vist seg å vøre en veldig klok ordning. Det gjør at kunstnere kan leve og bo i større deler av landet, og vi har støttet det med en del midler i vårt alternative budsjett. Og vi har valgt å være positive til musikerallianse også.
10. Det må opprettes et Musikkbruk etter modell av Scenekunstbruket.
– Det er ikke noe som er programfestet, men som vi er positive til.
11. «Klasseromsdoktrinen» må fjernes og det må lovfestes at også strømming i undervisningssammenheng er vederlagspliktig.
– Senterpartiet var fornøyde med de kompromissene vi fikk med åndsverkloven. Men med den teknologiske utviklingen vi har, og ikke minst etter å ha sett utfordringene med å få internasjonale innholdsplattformer som Facebook og Youtube til å betale for det kunstneriske innholdet de tjener annonsekroner på, har jeg nok endret litt mening. Jeg er ikke fremmed for å se på det.
12. Kunstneres opphavsrett og retten til rimelig vederlag må sikres.
– I prinsippet ja, det støtter vi. Jeg har forståelse for at det i en forhandling er naturlig at oppdragsgiver ønsker best mulig betingelser for seg, og de har sine budsjetter og grunner til å forhandle hardt. Men rent prinsipielt så bør nok vi lovgivere se om vi i større grad kan styrke posisjonen til den svakeste part – altså oppdragstakeren.
13. Den kunstneriske ytringsfriheten må sikres. Myndigheter og politikere har et særlig ansvar for å stå opp for den frie kunsten – også når uttrykket er uforståelig eller provoserende.
– Absolutt. Det er kjempeviktig. Og vi skal også stå opp for de som kritiserer kunst, de må også få lov til å si det de mener. Men grensen går ved hets og lovbrudd. Det skal ikke være utrygt å være kunstner eller kunstkritiker. Diskusjon om kunst gjør den relevant og viktigere. Derfor er ytringsfriheten kunstens beste venn.
Les også: