Undersøkelse: 1 av 4 scenekunstnere har opplevd diskriminering på grunn av barn eller graviditet

– Det må være mulig å ivareta et familieliv, og ha en kunstnerisk utvikling samtidig, sier danser Silje Onstad Hålien, som selv har støtt på utfordringer under graviditet og etter at hun fikk barn.

Nettverket «Et Langt Liv i Scenekunsten» (Ellis) gjennomførte i august undersøkelsen «Foreldre i kunsten». Dette er den første undersøkelsen hvor forholdene for foreldre og gravide utøvere på scenekunstfeltet har blitt kartlagt.

I undersøkelsen fremgår det blant annet at 1 av 4 gravide scenekunstnere har opplevd diskriminering eller profesjonell ekskludering, mens hele 75 prosent har følt det nødvendig å takke nei til arbeid på grunn av graviditet eller barn.

Uavhengig av ansettelsesforhold: 80 prosent av scenekunstnerne er eller var bekymret for hvordan det å kombinere arbeidet som utøvende kunstner og foreldreskapet skal løses på en god måte.

Silje Onstad Hålien var særlig bekymret under sitt tredje svangerskap. Det hadde vært utfordringer med de to første graviditeten. Men også god tilrettelegging, understreker hun.

Den tredje graviditeten var ikke planlagt. Akkurat hva som ble sagt da hun ga oppdragsgiver beskjed om at hun igjen ventet barn, vil hun ikke ha på trykk. Men Hålien er tydelig på at det ikke var god personalhåndtering . Forlengelsen av kontrakten kom i spill.

– Til slutt endte det godt. Men det å bli utsatt for noe slikt er over grensen, forteller Hålien.

I tillegg var hun spent på hvordan både denne og tidligere graviditeter ville påvirke karrieren og muligheten som frilanser.

– Ville jeg klare balansere graviditet og jobb, eller ville det bety at jeg ble mindre attraktiv på jobbmarkedet? Det har vært mange sånne tanker.

Utfordringene er jo heller ikke over når barn er kommet til verden. Det er store ulikheter blant arbeidsgivere både når det kommer til hvor mye tilrettelegging som gjøres for at barn og familie kan bli med på turné, og hvordan hjemreiser kompenseres dersom familien ikke reiser med.

Hålien priser seg lykkelig for at barnefaren har en fleksibel arbeidsgiver. Uten det vet hun ikke om det hadde vært mulig for henne å fortsette som aktiv danser.

– Jeg vet ikke hvordan kalendertetrisen min skulle gått opp om ikke han kunne vært så fleksibel.

Hun vil ikke nødvendigvis si at yrkeslivet har blitt vanskeligere etter at hun fikk barn. Men endret seg, det har det. Begrensningene hun setter mener hun at hun i all hovedsak setter for seg selv. Hun prioriterer tid med familien. Likevel er det ikke til å komme bort fra at dersom flere oppdragsgivere hadde åpnet for at familier med små barn kan være med ut jobb, så ville det vært flere aktuelle danseoppdrag.

Graviditet skrevet inn i teaterstykket

Samtidig er en graviditet i seg selv krevende for kroppen. En kropp som også er danseres kunstneriske verktøy. Hålien sier at det er naturlig at det å bære frem et barn byr på noen utfordringer for dansere.

– Jeg fikk bekkenløsning. Jeg hadde likevel store forestillinger. Det var skremmende, og veldig vondt. Men det er jo så viktig å holde disse forestillingene. Og kanskje spesielt viktig for meg denne, siden graviditeten ble håndtert på en veldig fin måte.

Håndteringen innebar blant annet at rollen ble skrevet om for den gravide kroppen. Det ble et gjennomgående tema for forestillingen Pøbel i pels at hovedrollen hadde kattunger i magen.

– Det er mange arbeidsgivere som håndterer graviditet og barn bra. Flere gjør god tilrettelegging. Men en slik kunstnerisk omfavnelse har jeg ikke opplevd før. Og slikt gjør jo også at man strekker seg litt ekstra.

Arbeid i fødselspermisjon

Hun strekker seg også under fødselspermisjoner. Hålien har arbeidet under alle sine tre permisjoner. Første gang tok det bare tre måneder fra hun fødte til hun var tilbake i arbeid. Under de to siste fødselspermisjonene ventet hun fem måneder.

– Det oppleves så viktig å gjøre forestillinger. Samtidig har det for min del vært slik at jeg har kunnet få forskjøvet permisjon i etterkant.

Denne ordningen hos Nav roser hun. I hvert fall i sin nåværende form. Hun har opplevd at det har vært nødvendig å komme med bunker med papirdokumentasjon for at de i det hele tatt skal forstå arbeidsforholdene hennes. Løsningen med gradert permisjon fikk hun vite om via bekjente.

Økonomiske bekymringer ligger på det hun kaller moderat nivå. At bekymringene ikke er enda større takker hun sin tilknytning til Skuespiller- og danseralliansen (Skuda) for. Skuda er et nettverk og en arbeidsgiver som tilrettelegger for bærekraftige dansekarrierer for skuespillere og dansere. Formålet er å sikre frilansere inntekt mellom eksterne tilsetningsforhold og oppdrag. Ordningen er finansiert av Kulturdepartementet.

Måtte takke nei til jobb

Julie Drønen Ekornes er også ansatt i Skuda. For Ekornes var dette arbeidsforholdet om ikke utslagsgivende, så en vesentlig årsak til at 37-åringen våget å få barn både i 2018 og i sommer.

Hun har ikke blitt utsatt for direkte diskriminering. Men graviditetene har likevel vært en utfordring i arbeidslivet.

– Jeg har blitt tvunget til å si nei til jobber, forteller Ekornes.

Bakgrunnen for at hun måtte takke nei til flere oppdrag under det første svangerskapet var at hun ikke kunne reise like mye som før. Den andre graviditeten var under korona.

Det passer egentlig aldri å være gravid som danser.

Julie Ekornes

– Legen frarådde meg å dra på turné til både Midtøsten og England. Det var ganske kjipt. Men det passer egentlig aldri å være gravid som danser.

– Var du forberedt på at du ville måtte si nei til jobber når du ble gravid?

– Ja. For så vidt. Den type dans jeg gjør er veldig fysisk. Det er mye kontaktarbeid, mange løft, høy intensitet. Jeg skjønte at det på et punkt ville stoppe naturlig når du er blitt såpass gravid at det ikke er forsvarlig mer. Så det var jeg forberedt på.

– Vurderte om du om du skulle ha barn, fordi det ville gå utover dansingen?

– Ja, det er klart. Det har vært et litt vanskelig valg å ta – det å skulle starte familie. Men jeg ønsket meg familie, så det var et tøft valg når jeg visste at det ville påvirke dansen. I tillegg er det mye reising, så jeg måtte tenke over hvordan det kommer til å bli når jeg får barna. Vil jeg kunne jobbe så mye som jeg gjør? Reise så mye som jeg gjør? Det var mange tanker rundt det. Det var kanskje derfor jeg også ventet såpass lenge med å få barn.

Andre utfordringer enn de fysiske

Ekornes er klar over at det å få barn midt i 30-årene ikke er så veldig sent å få barn i dag. Men for henne personlig var det likevel en utsettelse i forkant. Det ble også litt vanskeligere å komme tilbake etter første fødsel enn hun hadde håpet.

– Det var ikke fysisk utfordrende. Men man har jo vært litt på utsiden en stund, så det tok tid å få oppdrag. Det syntes jeg var det vanskeligste. Jeg vil ikke skylde på arbeidsgiver heller. Jeg hadde jo vært utenfor.

– I mitt yrke bør man være proaktiv og synlig for å ikke havne utenfor, sier hun.

Ekores hadde imidlertid ikke egentlig full permisjonstid. Hun tok enkelte oppdrag fra det første barnet var fire måneder. En såkalt fleksibel permisjonsordning. Hun føler ikke at hun har blitt ekskludert fra oppdrag. Men igjen, hun har takket nei til lengre oppdrag med mye reising, fordi hun har små barn hjemme.

Det å få barn har gjort at jeg også brenner mer for kunsten

Silje Onstad Hålien

– Noe er at jeg ikke ønsker å være borte fra barna i flere uker. I tillegg sitter det jo en her hjemme som må ta alt ansvaret når jeg er borte.

– Har du fått tilbud om tilrettelegging?

– De jeg jobber for er veldig ivrige på å legge til rette. Og det er kollegaer av meg som har tatt med barna på turné, så jeg tror det er mulig. Akkurat nå står jeg også i et dilemma. Jeg har fått tilbud om flere utenlandsturneer som jeg må bestemme meg for om jeg skal ta eller ei. For jeg har vært inne på tanken om å ta med barnet. Men det er jo krevende også.

– Men jeg tror at det er mulig – om man ønsker det.

– Har du vurdert å bytte yrke?

– Skal jeg være helt ærlig har jeg vært litt i tenkeboksen etter det siste barnet. Kanskje ikke bytte yrke helt. Jeg vil nok fortsatt jobbe innen kultur, men kanskje finne noe litt stødigere. Noe som kan gjøre hverdagen litt enklere.

– Jeg føler meg ikke tvunget til å bytte jobb. Det ville, nå som jeg har Skuda i ryggen, i så fall være fordi jeg ønsker det. Jeg har imidlertid ikke gitt opp et liv som danser. Men med to barn er det kanskje litt naturlig å tenke i de baner. Det blir jo et litt annet fokus. Samtidig, når du først jobber, er du kanskje også litt mer effektiv.

Bedre kunstner med barn

Både Ekornes og Hålien mener at det å ha familie ikke burde bli sett på som en byrde. Begge mener en slik holdning gjør at bransjen går glipp av talenter, interessante synsvinkler og stemmer på scenen. For Håliens del har også kunsten blitt viktigere av at hun har fått familie.

– Det å få barn minnet meg på at kunsten ikke er på liv og død. Og den minnet meg på at kunsten er på liv og død. Jeg ser hvor viktig det er for meg å drive med dette, og samtidig hvor ubetydelig det er når jeg har satt et levende vesen til verden. For meg har det i hvert fall blitt sånn at det å få barn har gjort at jeg også brenner mer for kunsten.

Vil undersøke mer

240 kunstnere tilknyttet Ellis, som altså er et nettverk bestående av organisasjonene Skuda, Proda, Norsk Skuespillersenter og Musikkteaterforum, svarte på undersøkelsen.

Ilse Gehkiere i Praxis Oslo har vært ansvarlig for undersøkelsen. Hun er forsiktig med å si hvordan tallene skal tolkes.

– Vi hadde et lite budsjett, noe som gjorde at spørsmålene var enkle. Det er imidlertid ikke ideelt, for det gjør det vanskeligere å vite hvordan svarene skal forstås. Vi håper derfor på å få flere midler slik at vi kan gjøre en grundigere analyse, sier Gehkiere.