Skuespiller satser på pubscene i sidegate

Uavhengige teatergrupper kan lett falle mellom flere stoler. Ny scene i Oslo prøver å gi dem en plass.

Plasseringen av Sennepen Scene gir etablissementet et nesten illegalt preg: En sidegate litt utenfor sentrum i Oslo, ved Alexander Kiellandsplass. Døren har kun en stor S på seg og er lett å overse. Med litt fantasi kunne man tenkt det ville vært enkelt å drive lyssky virksomhet her.

– Jeg fant ut at scenen sto tom etter at Humornieu hadde flyttet ut. Da kontaktet jeg ledelsen i firmaet som eide lokalene fordi jeg hadde klart et konsept. Vi brukte en måned på å pusse opp og særlig Art Deco pynten tok tid. Du ser her at jeg begynte å bli lei, sier initiativtaker Ida Nordskaug.

Hun peker på et sted hvor maskeringen har vært litt ujevn. Heldigvis er det i en krok hvor du må vite om det for å se det. Lokalet er mørkt, nesten som en blackbox for lettere å kunne lyssette forestillinger. På veggene er det enkle geometriske mønstre.

– Da Covid brøt ut og jeg ikke kunne være frilanser lenger, tenkte jeg at det å drive en scene, det må være lurt, ler hun.

Skuespiller/daglig leder

Kombinasjonen av aktiv skuespiller og daglig leder er krevende, men Nordskaug opplever at det likevel går fint.

– Jeg har mange flinke folk som jobber med meg. I tillegg har jeg tatt et par kurs på BI for å lære mer om det å drive en forretning og jeg lærer masse av å samarbeide med de som eier lokalene. Sennepen Scene er «glamorøs rølp», liker jeg å si. Jeg ser på dette som en intimscene for jeg ønsker å først og fremst drive en teaterscene. Det blir en slags hybrid mellom pub og teater, men tyngden er på teater.

Man kan lure på navnet på stedet. Hvorfor Sennepen?

– Jeg ville ha et navn som lett kunne etablere seg på folkemunne, «Vi stikker ned på Sennepen». Og det funker. Folk bruker det. Det har selvsagt også med det å gjøre at lokalet i etasjen over heter Colonel Mustard, men det viktige var klangen av ordet.

Moderne nostalgi

Artistene som opptrer, er en blanding av etablerte og uetablerte. Blandingen av yngre og eldre artister, reflekteres også i publikum. Her er folk fra tjue til åtti år.

– Hver lørdag er det Speakeasy her. Vi har et fast swingjazzband, men veksler på konferansier. Hilde Louise Asbjørnsen har vært det.. En annen er Karl Holte Aarø som for eksempel er en flott Wenche Foss-imitator. I tillegg har vi har burleskdansere, band, monologer, og mye mer.

Speakeasy begrepet dukket opp under forbudstiden på tyvetallet som et navn på en ulovlig klubb som solgte alkohol. Speak easy; ikke snakk høyt om det. Slike steder hadde gjerne underholdning som senere har utviklet seg til moderne former som burlesk og drag, ofte akkopagnert av jazz.

– Det er ganske artig at folk velger å pynte seg når de kommer hit, gjerne i tidsriktig tøy.

En vanlig kveld på Sennepen Scene kan være at det er en forestilling. Etterpå kan folk bli igjen og ta en drink baren hvis de vil. De kan velge mellom drinker som var populær under forbudstiden, hvis de ønsker det.

– Selv om vi ikke profilerer oss som en stand-up-scene, har vi enkelte forestillinger som grenser opp mot det formatet. Jeg liker å se på stedet som en jazz-cabararet-revy-scene.

– Vårt innhold er moderne, selv om formen og innpakningen gir assosiasjoner til gamle dager. Vi skal kommentere samfunnet i dag og det skal være nytt og hipt, selv om jeg innimellom føler jeg er født i feil tiår, hehe.

Størrelsen gjør ingen hindring

Selv om Sennepen Scene er knøttliten, uten magasin og sidescene og med en garderobe som ligger ute i selve baren, så er det mulig å sette opp større produksjoner der. Man må bare være kreativ.

– Mitt ønske er å kunne gi publikum en følelse av Berlin eller New York på tyvetallet. Scenen er litt bortgjemt. Og mange blir overrasket over hvor fint det er her.

Utfordringen er den samme gamle: Nå ut til et potensielt publlikum.

– Markedsføring er en kunst i seg selv og vår utfordring er å nå ut til nye publikummere, utover de som vanker her. Plasseringen er litt «Off Broadway», i en sidegate, så vi må finne på kreative ting som sprer ordet.

Fyller en funksjon

Daglig leder i kompaniet Lerkefugl Produksjoner, Ida Høy, mener scener som Sennepen er gull verd for kompanier som deres. Uavhengig teatergruppe faller lett mellom flere stoler.

– Vi arbeider i det frie feltet, men er ikke så avantgarde at Black Box er et sted for oss, vi er ikke en del av institusjonsteatrene, og kulturhusene blir for kostbare. Vi spiller på festivaler, gjestespiller på teatrene rundt om og på puber. Sennepen er som skapt for sånne som oss.

Lerkefugl Produksjoner jobber utelukkende med Ibsen og holder (selvsagt) til i Skien. Deres siste oppsetning på Sennepen scene var med forestillingen «Peer på Pub». En bearbeidelse av Peer Gynt hvor hele rommet er i bruk. Høy omtaler det som en fin opplevelse.

– Alle i rommet, fra publikum til bartendere ble involvert i forestillingen

Også burlesk-danser Kiki Chérie, eller Christie Kynkäänniemi Gustavsson som hun heter i sivil, setter pris på scenen. Kiki Chérie har blant annet produsert en forestilling som blander burlesk, drag, sirkus og cabaret til en helaftens forestilling på stedet som heter The Burly Q Room.

– På mange måter er Sennepen mitt andre hjem i Oslo, det finnes ganske enkelt ikke noe tilsvarende sted i byen med disse konsept-showene, i denne klassen. Både utseendet og stemningen er unik og passer veldig bra til burlesk-forestillinger.