Koronakulturmilliard på vei, men inntektskompensasjon på stedet hvil

I et forsøk på hindre at koronastøtten blir til utbytte til eiere, innføres det et krav om at overskudd som ikke brukes til «å holde folk i arbeid», faller utenfor. Det ble klart under tirsdagens pressekonferanse, der ministrene fra finans, arbeid, næring og kultur sto på scenen i Kongens gate 20 i Oslo.

Under pressekonferansen ble ordet «lønn» brukt. Nå spør kulturlivet seg om dette er en glipp, eller ikke. Veldig mange kulturarbeidere er selvstendig næringsdrivende. Gjelder støtten også dersom man bruker den til å betale fakturaer fra musikere med enkeltpersonforetak etter avlyste konserter i juletiden?

Regjeringen forlenger kompensasjonsordningen for kultursektoren. Næringsminister Jan Christian Vestre lovte å vurdere om og hvordan også avlysninger i eventsektoren skal kunne kompenseres.

Forlengelser og påplussinger

Stimuleringsordningen for kultursektoren forlenges fra 8. desember i år til 31. mars neste år.

Den mest brukte kompensasjonsordningen for kulturlivet under pandemien har vært ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Den skal i første omgang gjelde ut februar neste år. Den skal imidlertid videreføres med den lave dekningsgraden den hadde under den forrige regjeringen. Det innebærer at den kun skal dekke 60 prosent av nettoinntekt opp til 6 G (600 000 kr).

Arbeidsminister Hadia Tajik bekrefter at dette blir satsen fremover, men satt også døra på gløtt for en justering av denne, i samråd med aktørene i kulturfeltet.

(saken fortsetter under bildet)

Milliard på vei

Regjeringen legger 1,1 milliarder kroner på bordet til støtteordninger for kultur og 600 millioner kroner til idrett og frivillighet.

Kulturdelen fordeles slik:

• 400 millioner kroner til kompensasjonsordningen for kulturarrangementer frem til sommeren 2022
• 300 millioner kroner til stimuleringsordningen for kulturlivet første kvartal 2022
• 300 millioner kroner til fordeling gjennom eksisterende virkemiddelapparat, som for eksempel Kulturfondet og Fond for lyd og bilde
• 100 millioner kroner til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer som ikke fanges av andre støtteordninger for første kvartal 2022

Dessuten skal bevilgningen til midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren økes med 600 millioner kroner.

Glipp?

Creos forbundsleder Hans Ole Rian ønsker kulturmilliarden velkommen, men regner med at bruken av ordet «lønn» er et feilskjær.

– Vi regner med, og forventer, at dette er en glipp, sier Rian, og peker på at mange i sektoren jobber som fakturerende næringsdrivende.

– Det må selvfølgelig være mulig også for de selvstendig næringsdrivende og for frilanserne å få ta ut det de skulle ha av inntekt gjennom julekonsertperioden.

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann presisiserer at det ikke er et krav om at overskudd skal gå til lønn «men det er en erkjennelse at mange kulturbedrifter har overskudd i desember og juli, som finansierer blant annet lønn de neste månedene».

– Dette skal våre ordninger nå hensynta. Vi er selvsagt godt kjent med at det er andre utgifter det også vil være behov for å kompensere innenfor kompensasjonsordningene, også for selvstendig næringsdrivende – som vil være mulige søkere til ordningen, skriver Bohmann i en epost.

(Saken fortsetter under bildet)

Rian legger til at det ville vært fornuftig å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendige og frilansere frem til sommeren.

– Det er forutsigbarhet vi behøver nå, det må myndighetene ta inn over seg.

Også på dette området, varigheten av ordningene som nå gjeninnføres eller forlenges, ble det understreket på pressekonferansen at både nivåer og varighet vil bli løpende vurdert.

Ikke minst viktig er det for Creo at kompensasjonsgraden økes fra de nevnte 60 prosentene av nettoinntekten.

– Det er altfor lavt, og er ikke egnet til å sikre en levedyktig bransje.

Arbeidsminister Hadia Tajik holder døren på gløtt, men lover ikke justering.

– Skulle det være behov for å gjøre andre vurderinger knyttet til det nivået så vil vi selvfølgelig komme tilbake til det, svarte Tajik på Konteksts spørsmål, og la til at nivået på alle tiltakene blir vurdert i sammenheng.

Rian er fornøyd med at både arrangører og underleverandører skal kunne søke kompensasjon på bakgrunn av tapt omsetning fra kulturarrangementer, beregnet etter tidligere års gjennomsnittsomsetning fra årene 2017–2019. Kompensasjonsgraden settes til 70 prosent og gjelder fra 1. november.

Vi spurte også kulturminister Anette Trettebergstuen om kompensasjon for avlyste utenlandsturneer og skolesekk-arrangementer.

– Det er ingen endringer i kompensasjonsopplegget som treffer det (utenlandsturneer, red.anm.). Det er ikke noe vi vurderer i første omgang nå, sa hun.

Det kom heller ingen bekreftelse på at kompensasjonen omfatter avlysninger i DKS.

(Saken fortsetter under bildet)

Styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Norsk musikkråd gir regjeringen skryt for at den nå tar en større del av regningen for stimuleringsordningene for kulturlivet, i og med at dekningsgraden øker fra 50 til 70 prosent. 

– At ordningen får tilbakevirkende kraft er også svært viktig, da mange konserter allerede har blitt avlyst, sier han.  

I likhet med mange andre aktører «forutsetter» Borgundvaag at aktiviteten han arbeider med ikke faller gjennom når ordningene som idag ble lansert skal gjennomføres i praksis.

– Anette Trettebergstuen forklarte på onsdagens pressekonferanse at det er mulig for arrangementer å gå med overskudd gjennom kompensasjonsordningen, så lenge dette brukes til å dekke lønninger. Musikkrådet forutsetter at dette gjelder begge ordningene, både den under Kulturrådet og den som frivillige lag benytter under Lotteri- og stiftelsestilsynet.  

Borgundvaag peker på at mange av lagene i musikkfrivilligheten har lønnskostnader til dirigenter og instruktører. Dette er kostnader de har hele året, som i stor del finansieres av julekonsertene nå i desember. 

–  Så det er veldig gledelig at ordningen ikke bare skal gjelde kostnadene knyttet til selve konserten, fortsetter han. 

Leter etter svar

Han er likevel klar på at organisasjonene hadde ventet seg noen flere svar på hvordan ordningene skal virke.   

 – Hvordan fordelingen av pengene i kompensasjonsordningene skal gjøres vet vi enda ikke. Når ordningen også skal gå til publikumsarrangementer av nasjonal verdi i idrettssektoren, må ikke det være på bekostning av musikkfrivilligheten. Det er også viktig at det ikke blir satt en minstegrense som diskvalifiserer mange lag i frivilligheten, slik det ble gjort under forrige kulturminister. 

Norsk musikkråd skulle gjerne sett at regjeringen gikk enda lenger i ordningens omfang og etterlyser en «langsiktig håndsrekning» etter to års usikkernet.

– Kompensasjonsordningene burde etableres for hele 2022, med vilkår fastsatt nå i desember. Da vil det være mulig å planlegge hele året med visshet om at støtteordningen er der som et sikkerhetsnett hvis det skulle bli nye restriksjoner senere, forklarer Borgundvaag. 

For den profesjonelle delen av kulturlivet ble det onsdag annonsert en gjeninnføring av stimuleringsordningen. Musikkrådet etterlyser også en lignende ordning for den frivillige delen av kulturlivet. 

 – Dette må på plass også for kulturfrivilligheten. Det vil stimulere til aktivitet, og samtidig gjør det enklere å planlegge for nye konserter og arrangementer så snart forholdene tillater det. For dette bør kulturministeren benytte seg av det godt etablerte virkemiddelapparatet til Frifond og studieforbundene, avslutter Borgundvaag. 

(Saken ble oppdatert 20:09 med intervjuet med Borgundvåg)