Opprop: Løsarbeiderne i Den kulturelle skolesekken må få midlertidige ansettelser

Fredag publiserte musiker Hans Martin Austestad Opprop for å avslutte løsarbeiderordningen i Den kulturelle skolesekken (DKS)!

I oppropet står det blant annet:

«En uheldig kombinasjon av arbeidstilknytning og arbeidsform gjør at utøvere i dag tvinges til å være oppdragstakere og de havner derfor utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som arbeidstakere nyter godt av. Dette må ryddes opp i.»

Oppropet er stilet direkte til kulturminister Anette Trettebergstuen ettersom initiativetaker ikke opplever å ha fått gehør hos Kulturtanken, som er overordnet organ for DKS.

Det understrekes at et sentralt behov for DKS-arbeidere er at de skal ha tilgang på de samme trygge rammer som i arbeidslivet for øvrig. Dette innbefatter også lønn under sykdom.

Videre påpekes det at ordningen kan fungerer ekskluderende. For gravide kunstnere, familieforeldre, kunstnere som av ulike grunner tilhører risikogrupper, eller eldre kunstnere som nærmer seg pensjonsalder kan det, ifølge oppropet, bli for risikabelt å turnere i DKS.

«Slik oppstår en passiv form for diskriminering og vi lærer dermed barna våre opp til at kunstnere ikke er «vanlige folk», ved å eksponere dem for et snevrere demografisk mangfold. Dette er i direkte strid med DKS-ordningens mål om å vise frem bredden av norsk kulturliv.»

Tre krav

Kravene som stilles i oppropet er:

• Vi vil se umiddelbare tiltak som gir utøvere i DKS rett til midlertidige ansettelser og med dette tilgang på de samme sosiale rettigheter.
• Arbeidsgivere har plikt til å utbetale fullt honorar ved Korona-avlysninger.
• Vi vil at styresmaktene går hardere til verks på lang sikt, og kritisk vurderer Kulturtankens berettigelse, slik at DKS tjener barna som tar imot tilbudet, og utøverne som leverer tilbudet.

Tiltak kommer for sent

Dette er tredje gang Austestad går i bresjen for DKS-arbeidere med et slikt opprop.

– Hvorfor kommer dette oppropet nå?

– Det er en kombinasjon av omstendigheter. Løftene regjeringspartiene ga før valget var ikke til å misforstå. De skulle se på arbeidstilknytning og evaluere Kulturtanken. Men det går for sent, folk går på jobb uten skjold.

– I tillegg vedvarer nedstengingen. Mange skoler er på rødt i trafikklysmodellen, og FHIs scenarioer sier at veldig mange nordmenn vil bli smittet med omikron innen juni.

Austestad legger til at oppropet også kommer ut av frustrasjon over at regjeringens første, og foreløpig eneste DKS-grep har vært å sikre kontinuitet for Kulturtanken ved å la konstituert leder få fortsette i stillingen.

– Samtidig må de som jobber på gulvet i ordningen ut på jobb uten andre tiltak enn å sendes til NAV om ting går dårlig.

– Hva får deg til å tro at opprop mot arbeidsforholdene i DKS skal føre til endring denne gangen?

– Kulturlivet skal ha godt kommunisert sitt skadelidende i pandemien. Tiltak som sikrer DKS-utøvere sosiale rettigheter, og utbetaling av honorar på tross av koronaavlysinger vil være et veldig konkret signal om hvor prioriteten til Kulturdepartementet ligger.

– Etter min oppfatning ville stillhet fra arbeidende utøvere i ei tid som dette sende et signal om at ting går bra. Det gjør det ikke. Det er arbeiderne som taler for dette oppropet. For en veldig enkel sak om typisk norske sosiale rettigheter. Har kulturdepartementet råd til å avvise kravene?

Solidaritet

De forrige to oppropene fikk ifølge Austestad henholdsvis 1000 og 1400 underskrifter. Selv har han heller ikke tatt oppdrag for DKS siden 2018, den gang ordningen med ansettelser opphørte.

– Mitt engasjement er kun i solidaritet med arbeidere som er redde for å heve stemmen og miste jobber. For dette er det de sier til meg, sier Austestad.

I oppropet fremgår det også at kravet om ansettelse støttes av fagforbundet Creo og av organisasjonene tilknyttet Kunstnernettverket.

Skal komme kulturløft

Hva har så Kulturdepartementet tenkt å gjøre med disse arbeidsforholdene i DKS, på kort sikt? For eksempel også som del av koronatiltakspakkene?

– Vi vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, hvor de bor og størrelsen på lommeboka. Som del av dette vil vi også styrke Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er viktig for å sikre at elever opplever profesjonell kunst og kultur. Vår politikk skal bære preg av at nettopp kulturfolk er arbeidsfolk med de samme regninger og behov som alle andre arbeidstakere, skriver statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i en epost, hvor han fortsetter:

– Nettopp derfor har vi igangsatt et arbeid for å forsterke sosiale rettigheter for kunstnere og kulturarbeidere, i tillegg til å prioritere opp arbeidsstipender og andre tilskuddsordninger som vi vet treffer godt.

– Hvilken tidshoristont det eventuelt er for evaluering av hele ordningen med Kulturtanken /DKS?

– Vi skal evaluere Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken i inneværende år, og forsterkede rettigheter for utøvere vil bli en viktig debatt i en slik sammenheng.

– Er det for løsarbeidernes del håp om at de kan få midlertidige ansettelser?

– Vi er opptatt av at kulturfolk er arbeidsfolk. Så er det viktig å erkjenne at dette er både et nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt anliggende. Det ansvaret skal vi fra Kulturdepartementet bidra til at fylkeskommuner og kommuner tar, og vi legger til grunn at rammeavtalen som KS og Creo har inngått, følges opp på lokalt og regionalt nivå.