Ishavskatedralsaken: Menighet har anket dom som ga musiker medhold i krav om fast ansettelse
– Det er skuffende at menigheten fortsatt mener at musikerne skal være oppdragstaker, til tross for en meget tydelig dom fra tingretten, sier advokatfullmektig Espen Eldøy i Creo
Torsdag 3. februar gikk ankefristen ut for dommen i den såkalte Ishavskatedral-saken, der kirkemusiker Harald Bakkeby Moe fikk medhold på nesten alle punkter i saken mot Tromsøysund menighet. Samme dag ble det klart at menigheten anket dommen til Hålogaland lagmannsrett.
Til Vårt Land, som først omtalte ankesaken, sier advokat Thor Hager Thorkildsen, som representerer menigheten:
– Vårt standpunkt er at Tingretten har vurdert disse tingene feil, og derfor anker vi. Og det gjelder stort sett det hele, både tilknytningsforholdet, stillingsbrøken, og de postene som går på pensjon og feriepenger.
LES OGSÅ: CREO: Ishavskatedral-dommen er veldig viktig for kulturbransjen
Forhandlinger førte ikke frem
Moe er en av i alt 12 musikere som har vært tilknyttet menigheten i forbindelse med de såkalte midnattskonsertene i Ishavskatedralen i Tromsø. Antall konserter for den enkelte musiker har vært mellom 120-150 konserter avhengig av turnusordning satt av menigheten.
Den 7. juni i fjor stevnet altså Moe menigheten for retten. I domspapirene fra desember fremgikk det blant annet at:
«Da koronapandemien nådde Norge i første halvdel av mars 2020 og samfunnet i stor grad ble stengt ned, stanset også konsertvirksomheten i Tromsdalen kirke. Våren 2020 tok musikerne initiativ til å reforhandle oppdragsavtalen med Tromsøysund menighet for dette året, med sikte på å begrense deres økonomiske tap som følge av nedstengningen.»
Disse forhandlingene førte ikke frem. Det har heller ikke senere forhandlinger om fast ansettelse gjort. Ei heller i etterkant av kjennelsen i tingretten, der det blant annet står:
«Som en konsekvens av at Harald Bakkeby Moe har vært feilklassifisert som oppdragstaker, har han krav på å få etterbetalt lønn for de siste tre årene regnet fra tidspunktet for stevningen, det vil si differansen mellom honoraret han har mottatt fra menigheten og korrekt lønn i fast stilling, med tillegg av feriepenger og forsinkelsesrenter. Han har videre krav på å få etterbetalt feriepenger fra og med tiltredelsestidspunktet. […] han har også krav på etterinnmelding i Tromsøysund menighets tjenestepensjonsordning fra og med tiltredelsestidspunktet. For de to sistnevnte kravene bes det om fastsettelsesdom.»
Skuffende
Advokatfullmektig Espen Andreas Eldøy i Creo jobber med denne saken sammen med de aktuelle musikerne og LO-advokat Lars Christian Fjeldstad, som har bistått i retten. Eldøy ble kjent med anken samme dag som fristen gikk ut.
– Vi hadde i utgangspunktet forventet at de kom til å anke på et eller to av punktene, men vi er overrasket over at de har valgt å anke så å si hele dommen. Det at de anker over ansettelsesspørsmålet, og fremdeles mener at musikerne skal være oppdragstaker til tross for en meget tydelig dom fra tingretten, er skuffende, sier Eldøy, og legger til.
– Det viser bare de fortsatt ikke tar noe ansvar for den ulovlige klassifiseringen. Ut ifra menighetens argumentasjon i anken har musikere og folk i kreative yrker ikke krav på et like godt stillingsvern som for eksempel en helsearbeider.
– Hva betyr anken i praksis?
– I praksis betyr dette at tingrettens dom ikke er rettskraftig, og at musikerne ikke får gå på jobb. Forhåpentligvis vil lagmannsrettens behandling skje på denne siden av sommeren, slik at vi har en avklaring ila et halvt år.
Søkte løsning
Selv om det var all grunn til å være fornøyd med tingrettsdommen vurderte også Moe og fagforeningen å anke deler av kjennelsen i etterkant av dommen. Dette gjaldt punktene om stillingsprosten. Eldøy forklarer at de avsto ettersom de så at stillingene i praksis ikke ville la seg gjennomføre med det timeantallet som tingretten la til grunn.
– Konsertkonseptet musikerne er ansatte i ville altså ikke latt seg gjennomføre, og det hadde derfor uansett tvunget seg frem forhandlinger om hvordan stillingene skulle se ut og hvor store de skulle være.
– I våre øyne ville vi altså funnet gode løsninger på dette med stillingsstørrelse uten å måtte anke. Vi tok initiativ til slike samtaler med motpart for å finne en minnelig løsning på dette, og andre punkter, før ankefrist. Det ble gjennomført noen samtaler med menigheten, men til slutt valgte de å trekke seg fra forhandlingsbordet og gå til lagmannsretten.
– Hva blir viktig å gjøre frem til saken skal opp i Hålogaland lagmannsrett?
– Det viktige nå er å spisse sakens argumentasjon samt se om det finnes mer dokumentbevis eller vitner som styrker saken. Vi er allerede i gang med denne jobben, og vi er av den oppfatning av at vi har en sterk sak i lagmannsretten.
Prinsipielt viktig
På spørsmål om det også kan være noen fordeler med at saken blir behandlet i en høyere rettsinstans svarer Eldøy betinget bekreftende.
– Saken er av prinsipiell viktig art for Creos medlemmer og sånn sett kan det være fint å få klargjort medlemmenes rettigheter enda tydeligere i en høyere rettsinstans. Samtidig skulle vi jo ønske at menigheten i denne saken hadde tatt det ansvaret de har, og ryddet opp i situasjonen. Det er så klart en påkjenning for de konkrete medlemmene som nå må igjennom enda en runde i retten.
Når det kommer til om anken har betydning for liknende saker mener han den derimot foreløpig ikke har betydning.
– Dommen fra tingretten var særdeles tydelig, og vi mener motpartens anke i denne saken er såpass tynn at vi ikke er bekymret for at klassifiseringsspørsmålet blir annerledes i Lagmannsretten.
Eldøy understreker at Creo derfor vil fortsette arbeidet med andre lignende saker uavhengig av hva som skjer i denne saken.