Nær 2500 underskrifter mot løsarbeiderordningen i DKS overlevert Kulturdepartementet

Tirsdag ettermiddag troppet musiker Hans Martin Austestad opp på Kulturdepartementet i Oslo. I hånden hadde en tykk, brun konvolutt. Konvolutten inneholdt samtlige underskrifter fra Opprop for å avslutte løsarbeiderordningen i Den kulturelle skolesekken (DKS)! 2435 i tallet.

I oppropet het det blant annet:

«En uheldig kombinasjon av arbeidstilknytning og arbeidsform gjør at utøvere i dag tvinges til å være oppdragstakere og de havner derfor utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som arbeidstakere nyter godt av. Dette må ryddes opp i.»

Les også: Opprop: Løsarbeiderne i Den kulturelle skolesekken må få midlertidige ansettelser

Sosiale rettigheter

Siste uke tok Austestad samme tur fra Sandefjord til Oslo. Da ble det bomtur. Denne gangen får han imidlertid møte statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann til fem minutters samtale i forbindelse med overrekkelsen av underskriftene, samt kommentarer fra flere utøvere i DKS-systemet.

– Det er 120 sider. Det skal ikke ta så lang tid å lese, avslutter Austestad, før han gir Bohmann konvolutten.

Bohmann svarer med å henvise til regjeringens ansvar for å følge opp egne lovnader om å forsterke sosiale rettigheter for kunstnere og kulturutøvere.

– Det er klart at dette er en helt spesiell gruppe. Men vi har også sagt at vi har iverksatt en evaluering der vi blant annet skal se på sosiale rettigheter. Det er jo midt i blinken for det her, sier Bohmann, og fortsetter:

– Jeg kan ikke love dere at det blir akkurat på den modellen dere ønsker dere. Men det er jo heller ingenting i veien for at kommuner og fylkeskommuner går inn for ansettelser med de ordningene som ligger der nå. Men vi har bedt om at alle deler av DKS evalueres på en grundig måte.

Austestad har forståelse for at statssekretæren ikke kan love noe på direkten. Han understreker imidlertid at overleveringen også har symbolverdi. Ikke minst for uorganiserte utøvere.

Skal evalueres

– Vi er en regjering som har gått til valg på at kulturfolk er arbeidsfolk, med de samme regningene og behov som alle andre. Det har vi stor prestisje i å levere på. DKS er en tydelig paraply som trenger litt andre diskusjoner nettopp fordi DKS og Kulturtanken skal evalueres, svarer Bohmann, som så understreker:

– Hovedintensjonen er jo at det skal være flest mulig kulturmøter for barna, med profesjonelle kunstnere og kulturutøvere. Det må ligge fremst i pannebrasken. Og så skal det aldri gå på bekostning av ansatte eller arbeidstakeres rettigheter.

Evalueringen det vises til er foreløpig på utlysningsstadiet. En kunngjøring om forskningsoppdrag for Utredning av DKS og evaluering av Kulturtanken ble nylig publisert på DOFFIN. Frist for å levere tilbud er 1. mars.

I utlysningen står det blant annet at utredningen skal danne grunnlag for videre utvikling av det nasjonale kulturtilbudet for barn og unge. Utlysningen er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Bohmann kan imidlertid ikke svar på når evalueringen vil være klar. Det vil avhenge av hvem som når frem i anbudsrunden, og hvilke mål som settes når tildeling er gjort.

Håper på høsten

Etter møtet spør Kontekst Austestad om hvordan han synes det gikk?

– Det ble omtrent som forventet. Jeg har forståelse for at det er vanskelig å svare på seige prosesser. For min del er det viktig å frem at jo lenger tid vi bruker, jo flere er det som mister et år med offentlig pensjonsinntjening. Det tror jeg de kjenner på, også.

– Vi har i hvert fall sagt tydelig i fra. Og jeg er veldig fornøyd med at de tok imot oppropet. Ellers har jo dette vært en lang prosess. Mitt håp er at det er noe som endrer seg til høsten.

– Bohmann snakket mye om kunst til barn og unge…

– Det er en måte å snakke på som er veldig resultatorientert. Dette er jo en representant for Arbeiderpartiet. Da skulle man kanskje forvente at man snakket mer om arbeidet som gjøres, arbeiderne som egentlig gjør jobben i DKS. Det er jo ingen tvil om at det er kunstnerne og utøverne som leverer DKS.

– Forvaltningen burde derfor vært innrettet sånn at utøverne kan få gjøre en så god jobb som mulig. Nå sa de ikke hvordan de skal innrette dette her, men jeg frykter jo at de skal snaue ytterligere i forvaltningen. Kvantitet er ikke noe problem å levere. Men dette skal være mye kvalitet. Den komboen er vanskelig uten å ha kunstnerne med på laget.

Austestad mener i tillegg at antall underskrifter utenfor forvaltningen burde sende et ekstra tydelig signal til departementet om at her må det gjøres noe, og det snart. Samt det faktum at dette oppropet er det tredje i sitt slag siden Kulturtanken ble opprettet i 2017. Men altså det første oppropet som overlevert personlig.

– Endringen av Kulturtankens mandat i 2017, som førte til at Kulturtanken ikke lenger kunne være arbeidsgiver, den har aldri blitt forklart offentlig. Kanskje kan den nye forskningsrapporten kommer til å gi svar på dette.

Han håper også at den forestående forskningen og evalueringen kan belyse de siste 13 årenes endringer i DKS-systemet, eller det han selv kaller en kontinuerlig nedbygging.

– Det er i hvert fall bra at noen tar tak i dette her, og ønsker å utrede. Men at de skal bruke så lang tid på dette, når omleggingen var gjort så raskt og uansvarlig synes jeg er betenkelig. Det burde vært mulig å bekrefte at noen deler har gått galt, og dette må vi få reversert slik at det ikke går utover arbeidsfolk.

Trygghet og verdier

– Du har jo valgt å ikke lenger gjør DKS-oppdrag. Hva er det som driver engasjementet ditt?

– Jeg er veldig opptatt av at verdiene i kunst- og kulturlivet er gode verdier i samfunnet. Det at unger får bra kunst og kultur vil gjøre samfunnet til et bedre sted. Dette er kjernen i mitt engasjement.

– I tillegg er det å være kunst- og kulturutøver en utrygg jobb. Du må ta sjanser, og velge vekk trygghet i mange situasjoner. Enkelte av disse arenaene er unødvendig utrygge, som det å spille for barn og unge.

Dessuten mener han at det er kunnskapsløst å sende kunstnere ut i det han omtaler som kald og følelsesløs ordning.

– Estetiske praksiser handler om å arbeide med følelser. Man har ikke skjønt hva det handler om når de som skal formidle følelser til barna ikke får trygge rammer, avslutter Austestad.