Christine Thomassen: Creos engasjement for motebransjen fikk en uventet pangstart

Sist uke ble klesdesigner Sara Skogøy forbannet. Motehuset Holzweiler utlyste en praktikantstilling. Praktikanten skulle ikke få lønn. Skogøy tok til sosiale medier hvor hun skrev ut sitt sinne.

Dette ble plukket opp av Nettavisen, og deretter Avisa Oslo.

– Unge, høyst kompetente folk forventes å jobbe gratis og uten rettigheter for store millionselskaper. Det er ren utnytting, og noe som aldri ville blitt godtatt i andre bransjer, sa Skogøy til Avisa Oslo.

I etterkant har motehuset endret annonseteksten, og Holzweiler meldte lørdag kveld, at både denne praktikantstillingen, og tidligere ansatte i samme stillingen, skulle få lønn. Sistnevnte i form av etterbetaling.

Creo + motebransjen?

I oppslagene har det også kommet frem at Skogøy er organisert i Creo – forbundet for kunst og kultur. Og akkurat det kan jo være overraskende for noen.

– Når – og hvorfor – organiserer Creo motebransjen?

– Creos engasjement for motebransjen fikk en liten pangstart her, som kom litt uventet, for å si det sånn. Vi er egentlig ganske i startgropa for dette arbeidet, sier nestleder Christine Thomassen i Creo.

Arbeidet hun referer til begynner også med overnevnte Sara Skogøy. For en tid tilbake tok Skogøy kontakt med Creo. Klesdesigneren, som Thomassen beskriver som en ildsjel, hadde allerede i flere år forsøkt å få til en organisering i bransjen.

– Saras mål er akkurat så stort og håret som det høres ut som. Men dette er en enkeltperson som virkelig elsker bransjen sin, samtidig som hun ser at det er noen utfordringer og mindre optimale arbeidsforhold i bransjen. Derfor så hun seg om etter et hjem for å få til en fagorganisering for en bransje som historisk ikke har vært organisert.

– Creos vedtekter åpner for at alle som har inntekt fra kunst- og kulturfeltet kan bli medlemmer. Motebransjen er en viktig del av kreativ næring. Klesdesignerne har også mye til felles med kostymedesignerne, som vi allerede har i Creo. Opphavsrett er også vesentlig for disse gruppene.

Planla rolig inngang

Forbundsstyret avgjorde dermed, allerede for over et år siden, at Creo åpnet for å organisere denne delen av kulturfeltet. Arbeidet med motebransjen har imidlertid, til nå, kun foregått i det stille. Og den opprinnelige planen var å møysommelig bygge opp kompetanse og dialog med de delene av næringen som er aktuelle for organisering i Creo.

– Det er klart at dette arbeidet ikke helt fikk den begynnelsen vi hadde håpet på. Men du velger ikke når det smeller. Og på den positive siden har det blitt mange samtaler den siste uken med flere sentrale aktører i bransjen. Sånn sett kan vi jo egentlig være takknemlige. Vi er i gang.

– Hvilke deler av motebransjen henvender Creo seg til?

– Vi henvender oss til de kunstneriske i motebransjen. Det vil typisk være designere, stylister, makeup-artister og for så vidt modeller som utgjør det vi kan kalle det kunstneriske moteteamet. Disse vil ha mye til felles med mange av våre andre medlemmer i kulturbransjen.

– Selv om dette er en ny bransje så er det mer som forener enn som skiller. I alle tilfeller vil det være ulike tilknytningsforhold, frilansere og selvstendige næringsdrivende. Men selvsagt er det noen av disse gruppene som er nærmere Creos øvrige medlemsmasse enn andre.

Voksesmerter

Thomassen understreker imidlertid at størrelse teller. Og at dette gjelder motebransjen som kulturfeltet for øvrig.

– Motebransjen har hatt formidabel vekst, de siste årene. Det er noen voksesmerter. Derfor tror vi også at det er klokt at de organiserer seg på ett sted. Og slik vi forstår det så er det ingen andre som har villet ha dem heller. Jeg er stolt av at Creo tar ansvar for norsk arbeidsliv på denne måten.

– Hva gjør Creo for å få kunnskap på de områdene der motebransjen skiller seg fra andre kulturbransjer?

– Til å begynne med har vi støttet oss veldig på kunnskapen til Skogøy. Men hun er jo bare en person. Forbundet har derfor oppnevnt et utvalg, slik vi har gjort med andre grupper tidligere, der vi nå er i gang med å få inn flere representanter fra feltet, for å få flere stemmer og mer informasjon.

Videre mener Thomassen at det er viktig å begynne i det små. For det er ikke bare kunnskap som trengs. Det må bygges relasjoner. Og det må legges langsiktige målsettinger for hva som er viktig for motebransjen, både generelt og spesifikt.

– Men vi har jo nettopp vært igjennom et ganske grunnleggende nybrotsarbeid når gjelder sceneteknisk personell. De var på mange måter i en ganske lik situasjon. Etter møysommelig arbeid har vi nå kommet dit at vi har lagt grunnlag for mulig tariffavtale og fagskoleutdanning. Vi samarbeider også godt med mange av arbeids-/oppdragsgiverne i feltet.

– Det er dermed mange paralleller til andre prosesser vi har hatt, som vi kan dra nytte av. Men vi er helt avhengig av folk som er helt tett på, og del av bransjen. Men det er jo Creo på alle de områdene vi har.

– Creo vokser jo i mange retninger. Hva gjør dere for at ikke Creo skal få voksesmerter?

– Ja. Det var jo en av grunnene til at vi planla å begynne i det små, bygge organiseringen i motebransjen, stein på stein.

– Vi har hele tiden snakket om kontrollert vekst. Creos enkle strategi er at vi ønsker å bli større, men vi skal ha kvalitet i alt vi gjør, og vi skal alltid ha medlemmenes behov i fokus. Det er det vi jobber utfra. Og er det én ting vi har sett under pandemien er det at den størrelsen Creo har fått gir oss innflytelse.

Denne innflytelsen forteller hun videre generer enda mer vekst.

Fellesnevnere og forskjeller

– I dette tilfellet var det en ildsjel som tok kontakt. Hvor viktig er ildsjeler?

– Helt avgjørende. Jeg tror ikke man har den samme forutsetningen for å få til noe, i noen del av kulturfeltet, uten forankring i den delen av bransjen det gjelder. For selv om det er mange fellesnevnere, så er det også helt særskilte problemstilling. Og ikke minst; særskilte kulturer for hvordan man gjør ting, eller går frem, for å legge kloke strategier.

– Creo ønsker å ta ansvar for en større del av kulturfeltet fordi vi har forutsetning for å gjøre det. Pandemien har virkelig vist at kulturfeltet trenger det. Og når vi kan ta det ansvaret, så føler jeg at vi bør ta det ansvaret. Ikke av plikt, men fordi det er viktig.

– Dersom noen i motebransjen ønsker å ta kontakt med Creo, hvor henvender de seg?

– Flere har tatt kontakt allerede. Vi får nye medlemmer hver dag. Vil de melde seg inn kan de gjøre som alle andre: trykke på «Bli medlem»- knappen på creokultur.no. Har de spørsmål kan de kontakte meg, eller Sofus Greni i kommunikasjonsavdelingen som sitter veldig tett på dette arbeidet.