Trommeslager Martin Horntveths lite trommevennlige rom

Alle musikere øver. Kontekst vil se nærmere på ulike øvingsforhold og praksiser i en serie vi kaller: Vis meg ditt øvingsrom

Øvingsrommet til den velrenommerte trommisen Martin Horntveth, ligger midt i Oslo, bak en tung stålport og flere etasjer i været, omringet av utesteder og caféer. Men han får ikke øve trommer der!

– Nei, jeg gjør ikke det akkurat nå. Endringer på huset har gjort trommeøving sjenerende for andre. Slik var det ikke før ombygging, så akkurat nå vurderer jeg å lage meg et eget trommerom her inne. Men det har jeg egentlig ikke plass til, men noe må jeg finne på.

Lokalet til Horntveth er et overfylt, avlangt rom med strengeinstrumenter av alle typer, diverse keyboard, klassiske effekter, et aldrende Mac-tårn, stabler med trommer, gamle trommemaskiner, kabler, noen stoler og et par skikkelig inngåtte studio filttøfler. Alle øvingsrom med respekt for seg selv har et par slitne filttøfler stående.

– Men jeg får gjort nesten alt annet jeg skal her, fordi det meste av min jobb er komponering. Jeg tilbringer mer tid her enn hjemme.

Hele komplekset ble pusset opp nylig, så på grunn av de tidligere nevnte forhold, er det en prosess på gang med de som drifter lokalene og Oslo Kommune om forhåpentligvis utbedring av disse.

– Jeg jobber mye for NRK og er akkurat i ferd med å lage musikk til podcasten Krig og fred. Det meste er ferdig, så det gjenstår kun tilbakemelding fra produsentene.

Øver alt mulig annet enn trommer

Siden trommespill er blitt så vanskelig der inne, skjerper han ferdighetene på andre instrumenter.

– Når jeg komponerer og spiller inn musikk til film og tv, gjør jeg det meste selv. Da blir det en del tangenter av ymse slag, mye gitar og bass. Det får jeg øvd mye på.

Som tidligere nevnt har Horntveth en rekke instrumenter. Ved siden av pianoet står en bass-balalaika og på veggen henger mandoliner, flere gitar/lutt-varianter, ukuleler, auto-harper, synther, el-gitarer m.m.

– Noe av det rareste jeg har her inne er en Typatune fra femtitallet. Det er rett og slett et mekanisk toypiano, formet som en skrivemaskin. Og «tangentene» er plassert som på en skrivemaskin, altså et QWERTY tastatur. Tonene ligger ikke på logiske steder. Dessuten har den kun heltone skala. Og denne hører du på 90 prosent av all musikken jeg har laget.

En gang trommis, alltid trommis

Men Horntveth har ikke sluttet å øve trommer. Det er tross alt trommene som er hans instrument. Men da må filttøflene av og han må bevege seg i byens gater bort til Øvingshotellet

– Jeg stikker dit og tar meg en time nå og da, også bruker jeg mye tid der før hver turné med Jaga Jazzist. Da må jeg spille meg opp, fordi Jagas musikk er veldig krevende og fysisk.

Horntveths rom er like mye studio som øvingsrom. I disse dager er overgangene ofte veldig flytende.

– Jeg kalte studioet for Wallpaper studio, men så var det en eller annen gærning som røska ned tre bokstaver på døra, så da sto det bare All Ape. Det syntes jeg var et bedre navn, så det beholdt jeg. Jeg har holdt til her i tjueto år, så det begynner å bli litt tid.

Horntveth forteller videre at rommet er essensielt for hvordan han skriver og skaper musikk.

– Min musikk låter som den gjør på grunn av rommet. Det er helt avgjørende. Her kan jeg utnytte alt jeg har av instrumenter og skape morsomme kombinasjoner. Det er veldig inspirerende.

Egen musikk

For tiden er Horntveth i gang med planleggingen til et eget prosjekt. Eller egentlig mange prosjekter.

– Jeg er på trappene med en plate. Det er både gøy og skummelt. Når man gir ut under eget navn, tenker man seg ikke bare om én og to ganger, men hundre ganger. Da skal jeg utfordre meg selv og få med mer tromming en tidligere soloarbeid. Fordi jeg jobber 95 prosent som komponist blir da fokuset for meg veldig annerledes og gjerne ikke rettet mot trommer.

Horntveth har en haug med kule trommer stablet opp i en krok. Det er snakk om et veritabelt Ludwig Vistalite museum, (han mangler bare «Tivoli» varianten med lysdioder. journ anm.) Kort fortalt er det en serie trommer fra Ludwig som er laget i akryl og er gjennomsiktige og har ofte knalle farger. For oss trommiser er dette tromme-porno!

– Jeg sliter med lagerkapasiteten. Jeg mistet også en del av lageret mitt etter ombygging, så her må jeg også ta noen grep.

Et sett Boom-Whackers står klemt mot rørklokkene, trommesett er stablet i høyden med rototoms lent mot dem.

– Jeg kunne sikkert kvitte meg med noe, men jeg bruker jo dette. Rørklokkene tar mye plass, men de leier jeg ut til alt fra Spiritualized, Sivert Høyem og Ulver til diverse skolekorps og kor. Bordet fanger.