Geir Luedy: Det vi tilbyr handler om å holde folk i live – mentalt
Daglig leder i Made management mener myndighetene verken skjønner hvor viktig kultur er, eller at kulturbransjen består av næringsfolk.
– Og så har vi gjort en del aktivitet som vanligvis ikke er i vår kjernevirksomhet. Vi har forsøkt å være kreative og snu oss rundt for å få litt støtte. Men i bunn og grunn er det 2019-tallene som har reddet oss.
Politikere kjenner ikke kulturen
Luedy kan fortelle at inntektstapet ikke bare har gått ut over lønninger. Det har også hatt betydning for selskapets planer om ekspandering.
– Planen vår var å ansette flere, og skape et større selskap. Det har blitt satt på vent. I stedet har vi blitt færre folk.
– Jeg mener at kompensasjonsordningen burde vært lagt opp etter hva norske selskap har tapt, ikke hvor avlysningene har skjedd. Våre artister har norske crew. Made Management er et norsk selskap. Både artister, musikere og vi skatter til Norge, og har betydelig tap på grunn av pandemien.
Svaret er kontant ja, på spørsmålet om ordningene oppleves urettferdige.
– Da pandemien begynte tenkte jeg at det var bra det ble kastet penger inn i bransjen. Litt som med hagle, fordi myndighetene ikke kjenner bransjen. Det tilgir jeg Raja. Han er politiker først og fremst, og skulle sette seg inn i mest mulig, på kort tid. Jeg tenkte pengene ville gi sirkulasjon, fordi det er midler til å opprettholde industrien.
– Men så er det altså noen som faller utenom, fordi myndighetene ikke har peiling på hva vi driver med.
– Vi er næringsfolk
For sin egen del mente han at det viktigste var å tenke nytt, for å overleve. Han har overlatt det politiske og søknader til andre i selskapet. Så han gir seg selv en smekk på fingeren for at han ikke har ropt høyere.
– Jeg kommer fra musikkens verden, og jeg har hatt fokus på å overleve. Det har vært et management å drive. Dessuten har jeg en skokk med unger. Jeg har ikke hatt kapasitet til å ta debatten. Vi har vært heldige som selskap, vi overlever. Daglig snakker jeg med folk som ikke gjør det, særlig i England og USA.
Da pandemien begynte tenkte jeg at det var bra det ble kastet penger inn i bransjen. Litt som med hagle, fordi myndighetene ikke kjenner bransjen.
– Men det er jo noe underlig. Her har vi Music Norway, som er opprettet for å hjelpe sånne som oss, og brukte mye penger på oss, for at vi har kunne få den suksessen vi har. Og så kommer pandemien, og så sier de samme myndighetene som er bak Music Norway: Det var ikke det her vi ville dere skulle gjøre. Vi ville dere skulle spille i Norge … Det er et paradoks.
Han viser til at deres artister har fått suksess fordi det har blitt jobbet over tid med å bygge en infrastruktur for internasjonalt arbeid.
– Vi er næringsfolk som driver med kultur. Men vi blir sett på som kulturarbeidere med lua i hånden.
– Dere overlever fordi dere hadde en stø økonomi i forkant av pandemien, er det sånn å forstå?
– Ja. Hadde vi hatt et dårlig år i 2019, så hadde vi ikke overlevd pandemien. Langt ifra. Vi er dessuten et holdningsselskap, så vi har flere avdelinger. I management er vi syv managere, pluss meg og arbeidende styreleder. Det vil si at vi er ni. Hadde det ikke vært for pandemien ville vi nok nå vært 15 stykker.
Visjoner, strategi og det praktiske
– Hvordan er arbeidet som management til daglig, og har dette endret seg underveis i pandemien?
– Norge har ikke en like lang tradisjon for management som England og USA, hvor jeg kommer fra. Du kan kanskje si du klarer deg uten manager, om du bare satser i Norge og er veldig på hugget selv.
– Det vi gjør er å ha en visjon for artisten globalt. Ha en strategi. Og ha nettverket til å bygge et stort team rundt artistene, for å få til internasjonal suksess. I tillegg kommer det å ta vare på artisten og skape muligheter.
Managementet står også for alt som har med logistikk og organisering. Det kan dreie seg om kontrakter, bestille turnébusser, koordinere teamet rundt en artist. I tilfellet Made Management vil dette dreie seg om internasjonale popartister som Sigrid og Aurora.
– Det er helt usannsynlig at artistene kunne klare alt dette selv. Når vi så har bygget nettverk for artistene, blir det en del forhandlinger. Vi står enten for forhandlingene selv, eller vi hyrer inn advokater. Musikkadvokatene i England og USA er også en del av vårt nettverk.
– For å gi et bilde: Aurora har to stillinger her på management som er 80 prosent på hennes karriere. Vi har bygget et team med en bookingagent her, en i England og en i USA. I tillegg har vi et plateselskap i Norge, et i England og et i USA. Vi har også en forlegger i Tyskland, og en sub-publisher [underleverandør i musikkforlag] i England, og en advokat. Alle disse menneskene er daglig involvert med Aurora. Om hun er CEO, så er vi som en daglig leder. Vi tar oss av driften.
Mer arbeid, mindre inntekt
De siste to årene har arbeidet hovedsakelig vært, som Luedy sier det, ikke-inntektsgivende arbeid. Det vil si avlysninger.
– Det å sette opp en konsert i London for 5000 mennesker er mye arbeid. Det å avlyse den er mye arbeid. Og det å flytte den er mye arbeid. Det å flytte en gang til, og en gang til er mye arbeid. Det eneste som har skjedd er at honoraret har gått ned. Men det er tre ganger så mye arbeid.
– Hele europaturneen til Aurora har blitt flyttet to ganger. Englandturneen er flyttet. Asia er utsatt på ubestemt tid. Latin-Amerika er utsatt på ubestemt tid. USA er flyttet. Og i Norge har vi mistet ekstremt mange jobber på event-markedet.
Bare smuler
Luedy opplever at event-markedet, altså det å spille for lukkede selskap, som regel bedrifter, har blitt oversett av myndighetene. Mange artister, inkludert artistene på Made henter mye av sine inntekter fra dette markedet.
– Vi hadde noen online-show. Men det har bare vært smuler sammenlignet med hvordan det var. Og det har vært holdt helt utenfor kompensasjonsordningene.
– Var du på noe tidspunkt redd for at dere ikke skulle klare dere?
– Ja. Utsiktene våre når det stengte ned var at dette klarer vi halvannet år. Og så har vi heldigvis fått noen inntekter underveis, sånn at tidsperspektivet har strukket seg. Nå ser vi at det åpner seg. Men om det kommer en ny nedstengning, og sommeren ikke skjer. Da må vi ta noen grep …
Hvilke grep vil han ikke gå inn på. Men det handler om at da vil selskapet trenge hjelp.
– Hvordan ser du på fremtidsutsiktene, for dere og musikkbransjen?
– Jeg tror ikke industrien vil bli den samme igjen. Jeg tror dette har utløst noen forandringer. Onlinekonserter har nok for eksempel kommet for å bli. Bransjen har imidlertid alltid forandret seg. Og det må vi omfavne.
– Dette er på mange måter en brytningstid. Det er mindre penger å rutte med til kjøp av billetter. Transport har blitt dyrere. Garantiene har blitt lavere. Samtidig har jeg tro på at det finnes andre måter å tjene penger på. Og jeg tror måten vi jobber på vil brake flere artister. Så jeg har tro på at Made vil vokse. Men jeg er en veldig positiv type da.
– Kultur redder folks mentale helse
Til slutt har han ett hjertesukk å komme med til myndighetene. En ting er at de ikke forstår næringen. Det som kanskje er verre, mener han, er at det virker som det er lite kunnskap om hva kunst og kultur betyr for folk.
– Det er mange mennesker som sliter post-covid med mental helse. Og det er der vi – kulturen – kommer inn. Det vi serverer handler om holde folk i live, mentalt. Dette er viktig arbeid. Jeg hadde ikke jobbet med dette om jeg ikke opplevde at det var kjempeviktig.
– Det Aurora og Sigrid gjør er helt fantastisk. De er sjelesørgere. Aurora har en fanbase som heter «warriors and weirdos», det sier jo alt om hvor viktig det arbeidet hun gjør er.
