Festivalen Aria Borealis Bodø går utradisjonelt til verks ⋆ Kontekst
Stormen kulturhus - hvitt moderne bygg i solnedgang
Aria Borealis Bodø skal skje annen hvert år, blant annet i kulturhuset Stormen. I 2024 blir de en del av Bodø som Europeisk kulturhovedstad. Foto:Stormen
Nyheter

Festivalen Aria Borealis Bodø går utradisjonelt til verks

Ny internasjonal tidligmusikkfestival i Bodø satser på samhold og sangkonkurranse

Sangkonkurransen og festivalen Aria Borealis Bodø skal arrangeres for første gang denne sommeren. Prosjektet har vokst ut av et kreativt samarbeid mellom kulturbyen Bodø og orkestersamarbeidet Nordic Baroque Scene.

Arrangørene vil ikke at festivalen skal være en tradisjonell tidligmusikkfestival.

– Ofte ser vi klassiske sangere stå foran orkestre mens musikerne sitter bak og akkompagnerer. Det er ikke dem vi er ute etter. I Aria Borealis Bodø vil vi finne sangere med en kammermusikalsk tilnærming med rot i historisk orientert fremføringspraksis, sier Mari Giske, prosjektleder for Aria Borealis Bodø, som også er bratsjist og administrativ medarbeider i Barokkanerne.

Samhold som grunnfilosofi

Tidligmusikkorkesteret Barokkanerne er ett av fire nordiske barokkorkestre som samarbeider i plattformen Nordic Baroque Scene.

Mari Giske, prosjektleder for Aria Borealis Bodø, mener tett samarbeide over landegrensene er noe kulturaktører innenfor alle smale felt burde gjøre. Foto:Jørn Pedersen

– Tidligmusikkbevegelsen er yngre her i Norden enn i Sentral-Europa. Vi i Nordic Baroque Scene fikk idéen om å lage større prosjekter sammen enn hva vi hadde fått til å gjøre hver for oss. Det første vi går løs på, er denne internasjonale sangkonkurransen, sier Giske om bakgrunnen for Aria Borealis Bodø.

Konkurranse i samarbeid

Giske forteller at innen tidligmusikk er sang og instrumenter mer på lik linje enn i senere klassisk musikk.

– Instrumentalmusikken kommer fra sangen. I de første instrumentale verkene var instrumentene med for å synge med sangerne. Å lage en konkurranse i tidligmusikk som i så stor grad er bygget på samarbeid er litt motsigende for noen skal jo vinne. Vi måtte derfor tenke helt nytt, sier hun.

Arrangørene har prøvd å luke bort alt som har med den harde konkurranseformen å gjøre. Det er musikken som skal stå i sentrum gjennom de tre rundene. Målet er å lage en god opplevelse for publikum mer enn å jakte på en ener.

– Hvordan har dere tenkt å få til dette?

– Det er i høy grad prosessen og det som skjer i opptakten til konsertene som blir vurdert. Det er selvsagt viktig at det leveres under konkurransekonsertene, men sangerne som kommer til Bodø skal også jobbe med musikere fra Nordic Baroque Scene og hverandre forut for konsertene. Juryen kommer inn som instruktører. Publikum får mulighet til å følge prøvene og være med når juryen instruerer, sier Giske.

Sangerne skal rangeres mellom hver runde, men får ikke vite rangeringen før til slutt. Giske forteller at hensikten er at det skal styrke følelsen av å være et lag. På slutten av konkurransen skal det deles ut flere priser.

– Alle sangerne skal føle at de uansett er en vinner gjennom å ha fått musisere sammen og blitt bedre rustet for en videre karriere. I den andre runden skal de konkurrere sammen i lag, og får erfare at det i lagspill ikke er sånn at hvis du mislykkes så lykkes jeg, det er tvert om. Vi tjener på å spille hverandre gode. Det er virkelig noe vi håper at de kan få med seg, sier hun.

Under festivalen skal barokkmusikk møte både folkemusikk, tango, jazz og samtidsmusikk

Konkurranseformatet har fått internasjonal oppmerksomhet. Giske forteller at Nordic Baroque Scene har fått henvendelser fra andre ensembler nedover i Europa som spør hvordan de gjør det. I tillegg kommer oppslag i BBC Music Magazine og Opera Magazine.

Ser sangerne på en helt annen måte

Juryforman og direktør i Stormen konserthus Rasmus Adrian, forteller at han er overveldet over antallet og nivået blant sangerne i den innledende runden som ble avholdt digitalt i vinter. 127 sangere fra 39 land deltok. Åtte av dem skal konkurrere videre i Bodø i sommer.

– Siden dette er første gang vi arrangerer konkurransen forventet vi ikke å sitte igjen med åtte sangere på et fullprofesjonelt nivå. Nå ble det derimot sånn at juryen måtte jobbe hardt for å komme ned til de åtte som skal videre til Bodø i juni, sier Adrian, og fortsetter:

– Det var søkere fra alle de nordiske landene, men dessverre, eller jeg skal ikke si dessverre. Ingen av dem kom med til rundene i Bodø. Det er et skyhøyt internasjonalt nivå på disse sangerne, sier han.

Mann med kort hår og sorte runde briller smiler til kamera
– Det er et skyhøyt internasjonalt nivå på disse sangerne, sier juryleder Rasmus Adrian Foto:Stormen konserthus

Den innledende runden besto blant annet av at deltagerne laget et førti minutters langt konsertprogram der de skulle vise evne til å tenke kreativt, helhetlig og variert. En annen del var å synge en folkesang fra sitt eget hjemland.

– Folkesangen har gitt juryen mulighet til å høre sangerne på en helt annen måte enn gjennom det de ellers har sendt inn. Det var litt skepsis i juryen da vi ville tilrettelegge det sånn i første runde, men i ettertid synes de det har vært et viktig element i vurderingsprosessen. Folkesangene er også noe vi får glede av i Bodø i juni der de skal være en del av programmet, sier han.

Mer jazz enn senromantikk

Konkurransen skal arrangeres fra 24. juni – 2. juli i Bodø, og kombineres med konserter og sommerkurs i tidligmusikk for barn og voksne. Målet er at Aria Borealis Bodø på ulike måter skal vise det nære slektskapet mellom barokkmusikk og andre sjangere.

– Barokkmusikk har et nærmere slektskap til sjangere som jazz og folkemusikk enn til senromantisk klassisk musikk der orkestermusikerne er underlagt en dirigent eller stemmeleder. Vi spiller på en basslinje fra et akkordskjema, og det er mye improvisasjon og frihet i rytmen for å få det til å svinge. Under festivalen skal barokkmusikk møte både folkemusikk, tango, jazz og samtidsmusikk, sier Giske.

Hun forteller at det internasjonalt er en stor gruppe amatører som gjerne bruker sommeren sin til å dra på kurs. Med så mange ressurser samlet på et sted, både i juryen og i orkestrene var det naturlig å også lage et kurstilbud.

– Det blir et eget kurs for voksne og et for barn. Vi ser for oss at kursdeltagerne, konkurransedeltagerne, musikerne, juryen, de frivillige og publikum til sammen utgjør en landsby av tidligmusikkentusiaster som kommer til Bodø den uken. Grunnfilosofien er å lage samhold, sier Giske.

Europeisk kulturhovedstad 2024

Aria Borealis Bodø skal skje annen hvert år. I 2024 blir de en del av Bodø som Europeisk kulturhovedstad.

– Aria Borealis Bodø 2022 blir forhåpentligvis stor og flott i seg selv, men er på en måte oppvarmingen til 2024. Da regner vi med å slå på stortromma og bli en viktig del av kulturtilbudet i Bodø som Europeisk kulturhovedstad, sier hun.

Arrangørene merker at de internasjonale journalistene er nysgjerrige på dette med Bodø, nettopp fordi byen skal være kulturhovedstad i 2024. Giske tror de får drahjelp av det, men at det også går andre veien.

– Aria Borealis Bodø er et prosjekt med internasjonal dimensjon der vi får topputøvere til Bodø. Hadde vi hatt en festivalkonkurranse innen mainstream klassisk musikk, ville det kanskje ikke være så lett å få enerne på feltet til å komme. Siden det er et smalere felt, og vi tidligmusikkensemblene har et så godt fotfeste innenfor feltet, har vi mulighet til å hente inn de aller beste, sier Giske.