Samspill vil skape større variasjon på barnekulturscenen
Prosjektet Baluba skolerer musikere for barneforestillinger – og bidrar til et større musikalsk mangfold for målgruppen.
– Samtidig er det mange musikere som ikke er klar over at barn er en slik stor publikumsgruppe. Og i skolene finnes det mange jobbmuligheter.
Svarer på kunnskapshull
Flere av musikerne Kvambe refererer til, er tilknyttet Samspill. Disse kjenner ikke nødvendigvis til organiseringen av norsk kulturliv, og da heller ikke barnekulturtilbud som Den kulturelle skolesekken (DKS) ettersom internasjonale musikere som regel ikke har sin utdanning fra norske skoler.
Utøvere som har skolegangen sin i Norge vil oftere ha fått kunnskap om det sinnrike søknadssystemet på kulturfeltet gjennom utdanning og eller etablerte kontakter.
Rent praktisk svarer Baluba på kunnskapshullet med å veilede utøverne både når det gjelder prosjektsøknader og bistand til å utvikle ideer og konsept, og annen tilrettelegging før en produsent kan ta prosjektet videre.
Tilpasser produksjoner
Arbeidsformen i de fire-fem produksjonene som inngår i Baluba i løpet av et år varierer fra prosjekt til prosjekt.
– Vi tilpasser produsenter etter deltagerne, og vi har ulike roller og opplegg ut fra hvor i prosessen deltagerne er. Vi er opptatt av å finne en god produsent for deltagerne enten de spiller hiphop eller tradisjonsmusikk, sier Kvambe.
– Det vanligste er at gruppen jobber med én produsent gjennom fire dager, for å tilpasse musikken til en spesifikk aldersgruppe, bli bevisste på hva de ønsker å formidle, og hvordan vi kan nå målene som settes.
Noen produksjoner er gjennomarbeidet og klare for verden når Baluba slipper dem videre. Andre står i produksjonsprosessen, og har etter Kvambes erfaring fått et bedre utgangspunkt for å jobbe videre enn da de startet samarbeidet.
Startet med kreativt verksted
For flamencodanser Bellali Austria førte Baluba-prosjektet til at hun har utviklet forestillingen Alebvinger meksikansk forestilling, som blant annet har vært fremført flere ganger på Riksscenen i Oslo.
Austria kom i kontakt med Samspill etter tips fra en produsent mens hun jobbet på en forestilling ved Asker kulturhus. Hun roser samarbeidet.
– Først ble jeg invitert til et kreativt verksted med en historieforteller, derfra utviklet vi en idé, en base for forestillingen, forteller Austria.
Under arbeidet med selve produksjonen fungerte Kvambe som veileder på øvelsene, hvor hun ledet kommunikasjonen mellom dansere og musikere.
– Hun hjalp oss med manus og med uttalen, og i sceneutformingen. Det var god støtte til produksjonen, sier Austra.
Det imellom musikken
Alle deltagere i Baluba får med seg dokumentasjon av arbeidet, i form av bilder og videoopptak.
Det viktigste arbeidet handler om formidling og tilpasninger for å nå barn som publikum. Som oftest trenger ikke musikken tilpasses målgruppen, slik at innsatsen legges inn på det sceniske.
– Mantraet i Baluba-prosjektet er at vi jobber med alt imellom musikken. For dette er jo dyktige, profesjonelle musikere, og da er det ikke primært det musikalske som trengs bearbeidelse.
– Er det forskjell på å lage forestillinger for barn og voksne?
– Ja, og nei. Barn er ærlige og nysgjerrige. For å nå dem må de kjenne seg igjen i det som blir representert på scenen. Å se nye ting er på mange måter bra, men de trenger også å se noe som er kjent. For et barn med for eksempel arabisk bakgrunn, gir det å se en arabisk musiker en opplevelse av å bli sett.
– Det handler ellers om tilpasning, formidling, og blikkontakt. Og det som er likt mellom forestillinger for voksne og barn er at musikk treffer følelser, uansett.
Nettverksbygging
Målet med Baluba er ikke bare å få ferdigstilt produksjoner. Kvambe understreker at det ligger mye læring i selve arbeidsprosessen.
– Det kan dreie seg om at deltagerne blir introdusert for utøvere de ellers ikke ville møtt. Andre arbeidsmetoder. Det å skape nye nettverk, og det å få spilletid.
– Noen ganger kommer initiativet til nye grupper fra Samspill, som har god kjennskap til hvilke musikere som finnes, om folk som spiller musikk innen samme sjangre, eller instrumenter som kan passe sammen.
– Men det beste er ofte når utøverne selv har funnet hverandre, og allerede har et prosjekt eller band de jobber med. Da er sannsynligheten større for at de fortsetter å jobbe sammen etter at prosjektet er avsluttet, sier Kvambe.
Mangler ressurser
Siden oppstart har Baluba vært involvert 27 produksjoner. Flere er på gang. Målet fremover er å få på plass ressurser slik at de kan gå i gang med flere produksjoner utenfor Oslo.
Den geografiske begrensningen forklarer Kvambe med begrensede ressurser, både i betydning folk og økonomiske midler. Samspill har bare halvannen ansatt.
– Dette er så viktig arbeid. Og musikerne fortjener å bli fulgt opp. En ting er å sette opp en produksjon, men hva skal skje med produksjonene etter at den er laget?
«Jeg har ikke lyst til å si at det er en systemfeil, men det er jo det.»
– Mange vil booke bredere og mer mangfoldig, men vet ikke hvor de skal henvende seg. Vi jobber også mye med å få på plass nettressurser for å gjøre det enklere å finne våre musikere. Markedsføring med bilder og film er viktig.
Baluba har ingen avtale med DKS. Kvambe satt imidlertid i styret til Marked for musikk i Larvik inntil i fjor. Marked for musikk er en showcase for forestillinger som håper å bli kjøpt inn i DKS-systemet eller booket av programmerere fra kulturhus rundt i landet.
Gjennom sitt nettverk blant aktørene som drar til Marked for musikk, bidrar hun til at Baluba-utøvere får vist seg frem, og kanskje bli innkjøpt for en turné eller flere. I hvert fall får utøverne spilt og møtt andre som det kanskje kan bli nye spillejobber med.
Ser verdien av nye stemmer
En av samarbeidspartnerne til Baluba er produsent, folkemusiker, danser og pedagog Vegar Vårdal.
Vårdal har i mange år vært kurator for barneprogrammet Lilleriksen ved Riksscenen. Han har i likhet med Kvambe vært tilknyttet Marked for Musikk, og har i tillegg vært produsent på flere forestillinger i Baluba-regi.
– Jeg liker dette prosjektet ekstremt godt, og ser nytten av det. Det er noe helt annet enn Fargespill. Baluba handler om å jobbe med profesjonelle musikere. Hjelpe dem opp å stå, sier Vårdal.
– I tillegg ser jeg verdien av å få til samarbeid med Samspills portefølje av musikere både folkmusikere og klassiske utøvere. Det skaper nye stemmer i dagens musikkmiljø
Vårdal mener at flertallet i støttemiljøet, altså bevilgende myndigheter og programmere på nisjescener, kjenner til utøverne i Samspill og Baluba-prosjektet. Men det er noe å gå på.
– Utad er ikke dette et miljø som roper etter oppmerksomhet. Det er et lite og forsiktig miljø. Det er kanskje ikke kjempeviktig at mannen i gata kjenner til dem nå, men ved at apparatet rundt kjenner til dem, vil resultatene av deres arbeid komme ut i en større offentlighet.
– Mangfold er satsingsområde nå. Men det er likevel ikke så mange som gjør det samme som Baluba. Hva mener du trengs på feltet?
– Først og fremst vil jeg si det er krise om Baluba skulle legges ned. Det er ingen som gjør det samme i Norge.
– Skulle jeg sittet med en pengesekk ville jeg styrket dem slik at de kunne operert større, altså fått et større nedslagsfelt enn Oslo. Både innenlands og med samarbeid i utlandet.
Skorter på skikkelig satsing
Samspill får støtte fra Kulturrådet til Baluba-prosjektet. Kvambe er imidlertid tydelig på at selv om mangfold er et uttalt satsingsområde, skorter det på en satsing som monner. Dette gjelder både for barnekulturen og Samspills bredere dekningsområde.
– Man kan ikke bare tenke mangfold fra toppen av – at det skal bli større mangfold i styrer og i kulturorganisasjonene. Man må også snakke med kunstnerne og hva disse ønsker jobbe med.
– Vi blir ikke brukt nok. Jeg har ikke lyst til å si at det er en systemfeil, men det er jo det. De andre gode kulturorganisasjonene når ikke ut til våre medlemmer.
Til slutt har Kvambe et hjertesukk, ettersom hun opplever at mange gode musikere i Samspill-nettverket sliter unødvendig med å få seg spillejobber, noe hun mener hun skyldes en fordom:
– Mitt inntrykk er at mange har en idé om at utenlandske musikere i utlandet er bedre enn utenlandske musikere bosatt i Norge.