Heddadagene: En bransje preget av slitasje skal feire seg selv ⋆ Kontekst
Fra forestillingen Karons Sandkasse.
Fra forestillingen Karons Sandkasse, presentert av Teater Innlandet, vises på Det Norske Teatret. Foto:Erika Hebbert / Teater Innlandet
Nyheter

– For Heddadagene sin del var streiken ekstremt dårlig timet

Streik, nedstegninger og pappaperm til tross: teaterfestivalen samler igjen forestillinger fra hele landet i Oslo.

Teaterfestivalen Heddadagene er ikke som andre festivaler. Administrasjonen teller kun tre personer fordelt på et knapt årsverk. Likevel vil det under festivalen – som foregår i Oslo fra 10.-19 juni – være flere enn 150 hendelser.

De fleste av hendelsene er teateroppsetninger. Men det vil også skje flere fagseminar. I tillegg til prisutdelingen Heddaprisene, som festivalen springer ut av.

Men hvordan får festivalen dette til?

– Hele premisset for Heddadagene er at det er et felles dugnadsløft fra alle institusjonsteatrene rundt i landet. Festivalen lages av de 34 offentlig finansierte teatrene, med deres egne midler, forklarer prosjektleder Kjetil Falkum.

– Programmet er heller ikke kuratert. Hver enkelt teatersjef velger hva de ønsker å sende til festivalen. Så det er disse teatersjefene som bestemmer hva som skal vises på Heddadagene.

– Er det noen begrensinger på hvor mange de kan sende til festivalen?

– Nei, det er det for så vidt ikke. Men det er jo noen praktiske begrensninger når det kommer til hvor mange forestillinger vi har plass til å ta imot. Vi forsøker å ta imot alle teatersjefene ønsker å vise. Det er bare ikke alltid vi finner noen egnet scene som er ledig på riktig tidspunkt.

Jungelen er tredje forestilling i Tigerstadsteatret og Oslo Nye Teater sin ungdomssatsing på Trikkestallen. Forestillingen vises fire ganger under Heddadagene. Foto:Lars Opstad

– – Utover logistiske begrensninger kan teatrene sende så mange de vil til Heddadagene. Noen teatersjefer velger å sende én forestilling, noen sender flere og noen velger å ikke sende noen forestilling i det hele tatt.

Streiken kom veldig ubeleilig

I år er 29 teatre representert i programmet. Antallet er omtrent som vanlig, i den grad det er mulig å snakke om et normalår for en festival som ble etablert i 2017. I fjor ble det presentert det Falkum kaller en amputert utgave. Året før ble den avlyst.

Falkum mener at bransjen er litt delt når det kommer til forventningene til årets festival. Mens noen av teatrene gleder seg veldig, er det andre som er mer betinget begeistret. Men det er ikke for kunstens del.

– Dette en bransje som er preget av slitasje og en slags matthet etter konstante endringer de to siste årene. I tillegg kom streiken i fjor høst ekstremt ubeleilig.

Sort hvitt bilde av skallet mann med skjegg
Prosjektleder Kjetil Falkum skulle gjerne ha hatt flere ressurser, men mener de likevel får gjort mye takket være spleiselag og godt samarbeid. Foto:Erika Hebbert

– Da vi skulle i gang med å planlegge festivalen måtte teatrene bruke all kapasiteten sin på å håndtere konsekvensen av streiken. Det, sammen med den siste nedstegningen, gjorde at planleggingen av festivalen led veldig. For Heddadagene sin del var streiken ekstremt dårlig timet.

En av konsekvensene for Heddadagen har vært at det planlagte programslippet i februar ble utsatt. I stedet har forestillinger blitt sluppet enkeltvis utover våren. De siste forestillingene ble sluppet sist uke. Falkum frykter at det har ført til at festivalprogrammet har fått mindre oppmerksomhet enn det ideelt sett skulle hatt.

Fra forestillingen Guovžža vuoššat / Koke bjørn
Fra Guovžža vuoššat / Koke bjørn, presentert av Sámi Našunálateáhter Beaivváš / Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og vises under Heddadagene på Det Norske Teatret. Foto:Aslak Mikal Mienna / Det samiske nasjonalteatret Beaivvás

– Det betyr igjen at det er vanskeligere for tilreisende å planlegge festivalbesøket sitt.

Begrensede ressurser

Falkum vedgår at det heller ikke har hjulpet på planleggingen at han selv har vært i farspermisjon.

– Administrasjonens begrensede ressurser gjør at vi er ekstra avhengig av samarbeid, og at teatrene stiller sine ressurser til rådighet for Heddadagene. Og at de tar mye ansvar for gjennomføring av gjestespillene.

Et av teatrene som tar mye ansvar for gjennomføringen i år er Det norske teatret (DNT).

– Det har mer eller mindre frivillig blitt er en slags hub for festivalen i år. De har flere gjestespill, og de gir rom til det meste av fagprogrammet vårt. I tillegg har vi flyttet festivalområdet inn i fojaen i teatret.

En scene fra teaterstykket Tid for glede
Fra Tid for glede som vises på Det norske teatret. Forestillingen er også en del av teatrets vanlige vårprogram. Foto:Pernille Sandberg

– Men det er viktig å understreke at alle bidrar utfra sine tilgjengelige ressurser. Det varierer fra år til år hvilke bidrag de ulike teatrene har mulighet til å gjøre, sier Falkum.

Legger til rette for møter

Teatersjef Erik Ulfsby ved DNT vil ikke si at det er noe ufrivillig ved teaterets rolle som møteplass under festivalen.

– Heddadagene skaper liv og rører rundt scenekunsten etter mer eller mindre to år med unntakstilstand. Det at vi kan være en arena som fasiliteter møter mellom kollegaer og publikum er kjempeflott, sier Ulfsby.

Han fremholder at teateret alltid har vært tungt involvert i festivalen, slik at det heller ikke er snakk om noen stor endring for deres del.

– For oss er dette litt business as usual, sier teatersjef Erik Ulfsby ved Det norske teatret Foto:Erik Aavatsmark

– Vi spiller det samme repertoaret vi ellers ville gjort. Det som er annerledes er bransjetreffene, møtene med kollegaer og det å kunne se scenekunst fra hele landet hos oss. Alt dette er veldig gøy for oss.

Ulfsby planlegger å i hvert fall få med seg alle de tilreisende forestillingene som blir satt opp ved teateret. Noen favoritter vil han ikke trekke frem. Han regner alle som kvalitetssikret av de respektive teatersjefer som har sendt forestillingene til festivalen.

– Vi tar imot de forestillingene som det er praktisk mulig for oss å sette opp.

Felles mønstring

Forestillingene fremføres på i alt 11 ulike teatre rundt om i Oslo. Økonomisk sett er fordelingen mellom vertsteater og tilreisende teater at billettinntekten deles, med en brøk hvor gjestespillet for en høyere andel.

– Det er dyrt å reise med oppsetninger. Dette er dermed en del av spleiselaget. Målsettingen med festivalen er jo å samle bransjen til en felles mønstring, og å gi publikum mulighet til å se scenekunstproduksjoner av veldig høy kvalitet, og med ulike uttrykk, fra hele landet, sier Falkum.

Fra Økohelter, en danseforestilling for barn vises på Dansens hus. Foto:Kristin Aafløy Opdan

– I tillegg kommer et omfattende fagprogram. Noen arrangementer er publikumsrettet og kontekstualiserer kunsten. Mens mange er mer direkte bransjerettet, for kunstnere og om hvordan vi lager teater.

Hvordan prestere best mulig?

De fleste bransjearrangementene er utarbeidet sammen med eksterne samarbeidspartnere. Creo står bak seminaret Når tankene står i veien for kunsten. Nestleder Christine Thomassen i Creo forteller at dette innslaget er et ledd i forbundets satsing på scenekunstmedisin.

– Vi ønsker å se hva som er de kunstneriske konsekvensene når hodet ikke har det bra. Samtidig er vi opptatt av det motsatte: Hvordan kan man tilrettelegge for at hodet har det bra slik at man kan prestere best mulig, sier Thomassen.

Christine Thomassen, nestleder i Creo.
Christine Thomassen i Creo forteller at medlemmene har gitt entydig tilbakemelding om at de vil ha tilbud om samtale terapi. Foto:Åsa Maria Mikkelsen

I tillegg har Creo hatt et prøveprosjekt med samtaleterapi i samarbeid med veiledningstjenesten Nion.

– Nion har hatt mange hundre samtaler med Creo-medlemmer, og har gjort seg mange erfaringer rundt hva medlemmene strever med og hva som eventuelt står i veien for kunstnerisk prestasjon, sier Thomassen.

Hun legger til at Creo velger Heddadagene for å presentere prosjektet fordi dette temaet angår både utøvere og arbeidsgivere.

Fra forestillingen Moby Dick.
Fra Moby Dick, som settes opp i Bærum kulturhus. Det er presentert av Nordland Teater og Figurteatret i Nordland. Foto:Bærum kulturhus

– Medlemmene våre har etterlyst at vi snakker mer om dette. Scenekunstnere og prestasjon henger sammen. Og her har arbeidsgivere og kunstnerne helt sammenfallende interesserer.

– Det handler om å få kunst på ypperste nivå på scenen. Og det handler om hvordan man kan tilrettelegge for at folk har det enda bedre, og med det at de presterer enda bedre.

Heier på uavhengige aktører

Årsakene til at Heddadagene kun foregår i institusjonsteatrene forklarer prosjektleder Falkum med den økonomiske modellen. Den forutsetter at de offentlig finansierte teatrene bruker av sine tilskudd til å spleise på å lage festivalen.

– Det er noen fordeler og noen ulemper med å være organisert på denne måten. Jeg tror jeg kan si at administrasjonens festivalbudsjett knapt dekker en av forestillingene vi setter opp.

Forestillingen Teaterkonsert Sundfør er et samarbeid mellom Haugesund Teater og Riksteateret. Etter premieren i Haugesund har forestillingen turnert landet, og vises under Heddadagene på Riksteatert. Foto:Jonathan Vivaas Kise

– Foreløpig ser det ikke ut til at det vil komme noen utvidelse. Men i 2019 ble mini-festivalen Off-hedda arrangert av noen uavhengige kompanier. Det heier vi veldig på. Og vi skulle gjerne gitt mer rom i Heddadagenes program til forestillinger utenfor institusjonsteatrene. Men det har vi ikke ressurser til foreløpig.

Festivalen Off-hedda foregår i Nynorskens hus, i Oslo, under Heddadagenes siste helg 17-19 juni.