Mer utleie fører til ensretting

– Det fører til at det ofte blir for risikabelt å arrangere kulturhuskonserter utenfor hjemfylket, sier hedmarkingen.

Å arrangere konsert på et kulturhus er dyrt. Med leie og andre utgifter kommer man fort opp i 30 000,- før billettinntektene skal motregnes, ifølge Lukashaugen.

– Det er klart at det har hendt at jeg har tapt penger på egenarrangeringen.

Pandeminus og bortskjemte publikummere

Lukashaugen forstår at kulturhusene ikke har råd til å gå med tap gang på gang, men er usikker på om pandemien har all skylda.

– Folk har blitt bortskjemte. Det kan virke som om folk vil vite akkurat hva de får. Da blir det til at mange ikke går på konsert hvis det ikke er en av heltene deres fra 1970-tallet som står på scenen, sier han, og peker på den nye Elvebris-festivalen på Elverum, full av store, trygge navn, og at Robert Plant og Alison Krauss spiller i Hamar 1. juli.

– De store tar en større og større andel av markedet. Det skjer også på kulturhusene, som jeg trodde skulle være en kraft i å løfte smalere uttrykk og mindre artister, sier han.

Siden 2012 har Lukashaugen spilt 850 konserter, med smått og stort. Fra festivaler og kulturhus til spaserstokk-arrangementer på sykehjem.

Når han nå må tåle å arrangere selv, blir det mer og mer små spillesteder, der det han må ut med før han går på scenen er så lite som mulig, noen steder ned i null.

– Ikke minst har jeg redusert til enten bare meg selv, eller maks tre musikere på scenen. Ofte kjører vi lyd selv, gjennom en kompakt PA som jeg har anskaffet, sier han.

Stageway: viktigst at hjulene ruller

I andre enden av markedet finner vi Stageway Talent, som beskriver seg selv som management og konsertbyrå, og som har vært aktive på det norske konsertmarkedet siden 1981.

Kulturhusene er viktige arenaer for Stageway-artistene. Daglig leder Sigve Prestnes beskriver dem som «flere godt voksne og etablerte artister som spiller for publikum over 40». I rettferdighetens navn må det nevnes at det også finnes eldre ungdom blant selskapets artister.

Tar alle varianter

Prestnes er godt vant med en vifte av forskjellige kontraktstyper, fra bestillinger fra kulturhus med avtalt honorar, via varianter av såkalte split-dealer, til rene utleieavtaler. Og han tar alle.

– Det spiller egentlig ikke noen rolle for oss om det blir mer utleie. Når vi for eksempel setter 25 konserter, er det basert på et krav om inntjening. Da er jo geografi, ruter og færrest mulig tomme dager ting som spiller inn. Vi er blant de som både har leid oss inn og som har gjort gunstige splitavtaler i mange år. Vi har aldri sittet og ventet på de saftige budene fra kulturhusene, sier han, og legger til at det er store forskjeller mellom kulturhusene.

– Enkelte driver ikke med innkjøp i det hele tatt, men kun kommersiell utleie ved siden av egne avtaler med lokal lavterskel-virksomhet som korps og andre barne- og ungdom aktiviteter.

Han bekrefter at det ennå ikke er full fart i konsertmarkedet, men melder om høyt aktivitetsnivå fra Stageways side.

– Vi har et par tre store kulturhusturneer i høst. Det er ikke billettstorm, men vi ser at det løsner. Vi kan ikke sitte stille og vente på at publikum banker på døra. Vi må bruke muskler på å få åpnet opp. Vi må arrangere ting, sier han.

Norsk jazzforum: Bekymret for ensretting

Norsk jazzforums leder, Gry Bråtømyr, oppfordrer kulturhusene til å samarbeide mer om konsertproduksjoner, for å sikre mangfoldet

– Det er en bekymringsfull utvikling vi her ser. Vi hører også om publikumssvikt, særlig på mindre kjente artister. I Norge har vi et rikt nettverk av små og store klubber i ulike sjangre. Samarbeid med kulturhusene skjer allerede, men kanskje må de i enda større grad gå sammen om konsertproduksjonen i en tid fremover.

Bråtømyr mener Norge blir et fattigere land om mangfoldet av musikkuttrykk ikke når ut i regionene.

– Det er ingen tjent med. De største musikalske opplevelsene er gjerne de du får av musikk du ikke ante at du likte, sier Bråtømyr.

Kulturhus: Mer kommersielt uttrykk

Arrangementssjef Christian B. Lorentzen ved Bølgen kulturhus i Larvik forteller at huset i utgangspunktet både programmerer selv og driver utleie til artister og arrangører.

– Pandemien førte til mer økonomisk usikkerhet, som igjen førte til mindre egenprogrammering, sier Lorentzen.

Han har ikke tall over hvor mye mer utleie det har blitt,
men økningen har vært stor nok til at det har utviklet seg en skjevhet i kulturuttrykk og sjanger, som bryter med oppdraget nedfelt i kulturhusets vedtekter.

– Mer utleie innebærer at man gir styringa til den som leier seg inn. De som har økonomiske muskler til å ta hele den økonomiske risikoen for en konsert representerer oftere det jeg vil kalle et kommersielt uttrykk enn mye av det vi ville ha booket selv, sier han.

Egenbooking for balansens skyld

Lorentzen kjemper likevel for å opprettholde samfunnsansvaret han mener Bølgen har.

Da kulturhuset fikk se effektene mer utleie har på programmet ble det bestemt at det måtte bli noe egenprogrammering til tross for svak publikumstilstrømming i etterkant av pandemien.

– Vi er ferdig med programmeringen av høsten, og selv med redusert offentlig tilskudd har vi tatt noe risiko med egen programmering, sier han.

Vanlig å drive en kombinasjon

Nina Hodneland, som leder interesseorganisasjonen Norske kulturhus (med 132 medlemmer) sier at en kombinasjon av egenbooking og utleie lenge har vært en typisk programmeringsmetode på kulturhusene

– De aller fleste av medlemmene i Norske kulturhus driver en kombinasjon av aktiv booking, og utleie, sier hun.

Norske kulturhus har laget standardkontrakter som er tilgjengelig for medlemmene.

– Vi verken insisterer på eller anbefaler en modell fremfor en annen, sier hun, og legger til at aktive, programmerende hus skaper rom for mer mangfold både i program og blant publikum.

– Derfor jobber vi som medlemsorganisasjon for å styrke konsert- og kulturhusenes økonomiske rammer som arrangører.

Når økonomien i kulturhusene er så svak som den er nå, blir det mindre å booke for. Årsaken er en drastisk nedgang i aktivitet fordi publikum nøler med å komme tilbake etter gjenåpningen.

Aktiviteten daler

I april gjennomførte Norske kulturhus en spørreundersøkelse blant 65 konsert- og kulturhus. I undersøkelsen ble medlemmene spurt om status for salg av billetter og booking av aktiviteter denne våren, satt opp mot et «normalåret» 2019.

Undersøkelsen viste at publikumsbesøk (salg av billetter) hadde avtatt med 40 %. Ser en på antall arrangementer som er booket inn ser vi en drastisk nedgang på omtrent 60 % satt opp mot første halvår av 2019.

– Basert på nedgang i billettsalg første halvår 2022 ligger vi an til en nedgang i aktivitet på hele 70 prosent, regnet mot aktiviteten i før-pandemiåret 2019. Aktivitetsberegningen omfatter all aktivitet, uavhengig av kunstform. Nedgangen i publikumsantall er på 40 %, sier Hodneland.

– Det ser ikke lyst ut for høsten.

Står selv for inntektene

Som Jazzforums Gry Bråtømyr er også Hodneland bekymret for det mangfoldet av kunst- og kulturuttrykk som vi får når kulturhusene ikke kan programmere mer aktivt, men understreker at myndighetene ikke kan styre hvilken kontraktsform kulturhusene bruker.

– Kulturhusene skal jo generere sine inntekter selv. De er jo ikke som et teater som får sine midler fra for eksempel staten. Selvfølgelig er jo kulturhusene likevel en del av en nasjonal kulturpolitikk, og vi er som organisasjon opptatt av at man skal synliggjøre kulturhusenes rolle her, sier Hodneland.

«De største musikalske opplevelsene er gjerne de du får av musikk du ikke ante at du likte.»

Gry Bråtømyr

Situasjonen er, ifølge Hodneland, at kommunale kulturhus ikke har økonomi til å booke og sette i gang hjulene igjen etter pandemien alene.

– Heller ikke artister som har turnert landet rundt og solgt ut små og mellomstore saler klarer seg nå. Grunnlaget for å skape egen inntekt på konsertfeltet har falt bort i den nåværende situasjonen.