Peter Baden må ut av øvingsrommet for å øve
… men han takker likevel kommunen for at han får laget musikk til prisvinnende forestillinger.
Settet hans er, i likhet med utstyret i lokalet, en «gal professors» laboratorium med trommer, perkusjon, mikrofoner, loop-stations, samplere, synther, effekter, og bøttevis med programvare og plugins. Fra trommestolen kan han improvisere frem musikk som et helt band.
– Jeg bruker dette som utgangspunkt til å lage nesten all musikk jeg gjør, fra ballett til filmmusikk, fra teater til bestillingsverk. Et triks jeg ofte bruker er å «fange» en hvilken som helst lyd, eller bare et sekund av lyden som er i rommet, og putter det inn i en slags sanntids-sampler. Da kommer det ofte ut noe gøy på den andre siden.
Et ryddig kaos
Lokalet Baden holder til i eies av Kulturetaten og er ment for kunstnere. Det er både komponister, tegneserieskapere, musikere, skulptører, billedkunstnere og andre som har dette som arbeidsplass
– Det er fantastisk at kommunen og etaten gir oss som jobber i det frie kunstfeltet, muligheten til å produsere kunst. Her har jeg nylig skapt musikk til teaterforestillinger som igjen fikk to Heddapriser. Det hadde ikke skjedd uten denne arbeidsmuligheten.
Det er høyt under taket og vinduene ut mot gaten er store og buede, noe som gjør lokalet både luftig, lyst og ikke minst trivelig.
Rommet er knadd med utstyr. I stativene står det ymse Midi-kontrollere, effektbokser, miksere, trommemaskiner, mye som best kan beskrives som dingsbomser som lager lyd. På gulvet står det etnisk perkusjon, rare gitarer og autoharper.
Men det er også plass til både en sofa og en liten brisk med utsikt over gaten. Baden er en person som holder lokalet i orden.
– Jeg får ofte besøk av regissører og da er det greit at det er noenlunde hyggelig og ryddig. Dessuten trives jeg bedre og følgelig jobber mer effektivt når det er pent her.
Baden spiller noen akkorder på en velbrukt Suzuki Omnichord, skrur på en analog rytmeboks og åpner en rekke effektkanaler på mikseren. Esoteriske harmonier, blandet med en analog techno-aktig groove strømmer ut av høyttalerne.
– Musikken skal ikke være for ren. Det skal være skitt i maskineriet, det blir mer organisk da, sier Baden.
Han slutter å spille og lyden fra en komplisert sammenkoblet vev av effektenheter, synther og ekkomaskiner skaper en pulserende, kokende susing og fresing som er med på å mette lydbildet. Han lytter et halvt minutt og smiler.
– Det er dette jeg snakker om.
Lever sitt eget liv?
– Jeg kobler helst ikke dette opp og ned så veldig mye, altså.
Man forstår Peters hjertesukk når man ser hvor komplisert oppsettet er og hvordan det trolig kun er han som vet helt hvordan det funker. Med to gamle Samsonite-kofferter på hjul, fylt med fjorten midikontrollere pakket inn i bestemors gamle solseng-puter, reiser han rundt på turné.
– Umiddelbar lekenhet er viktig. Når jeg skal lage musikk til nye prosjekter bare setter jeg meg ned og lager det første som faller meg inn. Påfallende ofte funker det best. Med tiden blir man også bedre på å skape noe som er bra.