– Vi har til enhver tid 200 på venteliste ⋆ Kontekst
To menn i korridor
Magnus Westgaard og Markus Lindstøl Aase har utviklet et stort øvingskompleks midt i Oslo. Foto:Even Finsrud
Intervju

– Vi har til enhver tid 200 på venteliste

… men tar ikke opp kampen med låver og garasjer.

Vanligvis i denne spalten besøker vi utøvere og deres unike øvingsrom. Men om man ikke har mulighet til å bygge eget kunstnerrede, kan et leid øvingsrom være en god løsning.

Det finnes flere varianter av disse. Kontekst tok turen til Øveriet i Oslo.

For øverst på Grünerløkka (og i Sandvika) finnes det et privat drevet øvingskompleks, fri for kommunale prioriteringer.

Over to kjelleretasjer er det rom på rekke og rad i en labyrint av korridorer, kun løst opp av et par fellesrom og -kjøkken.

– I Oslo har vi 67 rom, og i Sandvika er det ni rom. Antallet band varierer litt hele tiden, men til enhver tid vil jeg anslå 300 til 320 band, fordelt på et sted mellom 12–1300 musikere, sier Øveriets daglige leder Magnus Westgaard.

Snittstørrelsen på hvert rom er 22 kvadratmeter, det minste er 13.

– Jeg tror vi kunne hatt femti rom til. Det er to hundre personer til enhver tid på venteliste, sier Westgaard.

Vokste ut fra frustrasjon

Tidlig på 2000-tallet spilte Westgaard i band sammen med medeier Gerhard Mork. Begge følte på frustrasjonen over å finne stabile og gode øvingsfasiliteter.

– Vi var i miljøet og visste det var et behov. Vi hadde lyst til å gjøre noe med øvingsromproblematikken, så vi begynte å kartlegge hva musikere kunne tenke seg å betale for et lokale, sier Westgaard.

Mann foran plakatvegg
I ett av fellesarealene er det en oppslagstavle som viser aktivitet relatert til Øveriet, forteller Magnus Westgaard. Foto:Even Finsrud

I 2006 overtok Westgaard og Mork et kjellerlokale i et gammelt forretningsbygg i Waldemar Thranes gate på Grünerløkka i Oslo hvor de etablerte det som i dag er avdeling 1, uten noen form for økonomisk støtte.

– Deretter har vi overtatt lokaler her i bygget etter hvert som de er blitt ledige. Nå har vi trolig nådd grensen for mulige rom her.

Når et lokale blir ledig, strippes det ned til betongen før det bygges et akustisk godt rom med lydisolasjon og vegger som ikke er parallelle. Lydisoleringen og akustikkbehandlingen følger norsk standard 8175 og 8178, for den som kan noe om dette. Alt er selvsagt godkjent av Plan- og bygningsetaten.

Selv om Øveriet er privat drevet, får de støtte fra det offentlige:

– Vi søker alltid på midler fra Kulturrom og vi har bevist at vi er levedyktige, for vi har fått god hjelp derfra i de fleste av prosjektene våre. Men som det alltid er med slike ordninger: man kan ikke ta dem for gitt. Det er ingen overdrivelse å si at slike byggeprosjekter ikke er mulig å gjennomføre uten etableringsstøtten. Men driften ellers er kun basert på leieinntekter.

Ikke det samme som øvingshotell

I Oslo og Bergen er det etablert såkalte øvingshoteller hvor folk kan leie seg inn på timebasis. Det kan man ikke på Øveriet. Her betaler man for forskjellige timepakker pr. måned.

– Vi har et tilbud som er beslektet med hva Øvingshotellet gjør, nemlig en slags abonnementsløsning. Du betaler for et visst antall timer pr. måned som du selv disponerer ved å booke deg inn i vår interne kalenderløsning, sier Westgaard.

Øveriet er imidlertid driftet etter en annerledes modell enn Øvingshotellet i Oslo.

– Der har de alltid folk på jobb og de har stengetider. Vi er kun to, meg og Markus Lindstøl Aase, som er ansatt her. Våre oppgaver er å hele tiden følge med, nærmest som vaktmestere. Driften skal funke selv om det ikke er noen her. Det betyr gode rutiner, samt å ligge i forkant.

To menn i ei trapp
Markus Lindstøl Aase og Magnus Westgaard antar at denne trappen er Hammond B3-vennlig. Foto:Even Finsrud

Øveriet er i motsetning til øvingshotellene åpent 24 timer i døgnet. For at Westgaard kan ha oversikt, må alle rom har sin kontaktperson, og alle som får egne nøkler blir informert om rømningsveier, møteplasser ved brann, toaletter, HMS og lignende.

– Man kommer ikke inn i bygget uten nøkkelkort, og skulle man miste det, så blir det bare deaktivert, sier Markus Lindstøl Aase.

– Inne i bygget er det enten en fysisk nøkkel, eller du låser opp med en app. Hvis noen mister en nøkkel gjentatte ganger, må de bekoste en ny lås. Men vi er i ferd med å fase ut de fysiske nøklene over til en appløsning.

Overførbart til hele landet?

På Øveriet finner du et bredt spekter av ulike typer leietagere: Amatørband, hobbymusikere, profesjonelle utøvere samt noen av landets mest profilerte band og artister.

– Man skulle kunne tro at vi hadde mange musikkstudenter her, men de har som regel gode tilbud via skolen de går på, så her finner du mange av de som er ferdige med studier og derfor har mistet tilgangen på gratis øvingsrom.

Med full venteliste er Øveriet tilsynelatende et tilbud som fyller et stort behov.

Og noe som burde være mulig å gjennomføre andre steder?

– Det er klart at dette krever en viss befolkningstetthet. I Sandvika-avdelingen er vi i grenseland for hva som er mulig. Belegget må ligge så tett opp mot hundre prosent som mulig, ellers funker det ikke, sier Westgaard.

– Hva med mindre byer og tettsteder?

– Der er tilbudet på gamle låver og garasjer mye større. Da blir det vanskelig å konkurrere med slike forhold kommersielt.