De som tjente mest, tapte mest ⋆ Kontekst
Publikum med munnbind på konsert under pandemien
Det var ulikheter i inntektstap i by og land, mellom kvinner og menn og mellom de som tjente mest og minst under pandemien, skriver forsker Tanja Askvik. Bildet er et illustrasjonsfoto hentet fra en restriksjonskonsert på Rockefeller i oktober 2020. Foto:Heiko Junge/NTB
Kronikk

De som tjente mest, tapte mest

Store forskjeller i inntektstap blant kunstnere under pandemien.

Restriksjonene som fulgte covid-19 påvirket som kjent kulturlivet i stor grad. I fjor høst gjennomførte Telemarksforsking en undersøkelse av kunstnernes inntekter under pandemien. Våren 2022 publiserte forskerne bak denne undersøkelsen også en vitenskapelig artikkel der de undersøker hvem som hadde den største inntektsnedgangen under pandemien.

Kunstnere med sammensatt økonomi

Svært mange kunstnere har en sammensatt økonomi, som i tillegg til inntekt fra kunstnerisk arbeid også inkluderer inntekt fra kunstnerisk tilknyttet arbeid (eksempelvis undervisning innen kunst) og ikke-kunstnerisk arbeid. For alle kunstnerne som besvarte undersøkelsen, var det et inntektstap på 11 prosent i kunstnerisk inntekt, men kun 1 prosent nedgang i totalinntekt. Dette betyr at mange kunstnere klarte å veie opp for tap av kunstnerisk inntekt ved å bøte på med andre typer inntekter, eller at de statlige kompensasjonsordningene bøtet på tapene. Rapporten om kunstneres inntekter under pandemien viste at to av tre søkte på kompensasjonsordninger og at 80 prosent av disse mottok en form for støtte.

Store forskjeller blant kunstnergrupper

Ikke overraskende påvirket pandemien forskjellige grupper kunstnere ulikt. Musikere hadde den største nedgangen i kunstnerisk inntekt med hele 17 prosent, og en nedgang i totalinntekt på fire prosent. Visuelle kunstnere hadde, til sammenligning, som eneste kunstnergruppe en økning i inntekt, med en samlet oppgang i kunstnerisk inntekt på ni prosent, og en oppgang i samlet inntekt på 2,2 prosent.

Høy inntekt, større tap

Kunstnere med høy inntekt hadde også større tap enn kunstnere med lav inntekt. Dette gjelder også når vi undersøker kunstnere innenfor samme sjanger og virke. Billedkunstnere og kunsthåndverkere er blant kunstnerne med lavest inntekt, men pandemien påvirket deres inntekt i mindre grad. Skuespillere og musikere har derimot vært blant kunstnerne med de høyeste inntektene, og disse hadde større tap, spesielt utøvende populærmusikere. Dette kan henge sammen med at kunstnere som opptrer for store menneskemengder i større grad ble påvirket av pandemiens restriksjoner om antallsbegrensning, og at disse har høyere lønninger enn kunstnere som selger fysiske kunstuttrykk. Analysene fra artikkelen viser også at utøvende kunstnere som er i kontakt med publikum hadde større tap.

Kvinner tapte mindre

Kvinnelige kunstnere hadde mindre inntektstap under pandemien enn menn. Generelt vet vi at det er større lønnsgap mellom kvinner og menn i det kunstneriske arbeidslivet enn i arbeidslivet generelt, i kvinners disfavør. I tillegg har tidligere kunstnerundersøkelser vist at menn i større grad enn kvinner henter sine inntekter fra det private, mens kvinner i større grad får inntekter fra staten. Under pandemien forble de statlige inntektene lite påvirket, og mennene, med gjennomsnittlige høyere inntekter fra private kunder, tapte mer enn kvinner.

By og land

Funnene i artikkelen viser også at kunstnere som bodde utenfor de fem største byene og tettstedene opplevde mindre inntektstap enn kunstnere som bodde innenfor disse områdene. Kunstnere bor oftere sentralt, og restriksjonene som fulgte pandemien ble i større grad implementert på steder hvor det var fare for store ansamlinger av mennesker. Dette påvirket kunstnerøkonomien for kunstnere som bodde sentralt.

Utjevning?

Kunstnerne som har opplevd størst inntektstap er altså de med de høyeste inntektene, menn og de som henter inntekter fra privatmarkedet. Dette henger, som nevnt, sammen. Likevel er det også slik når vi undersøker kunstnere innenfor samme sjanger og virke, finner vi at de med høye inntekter taper mest. Tilknytning til privatmarkedet kan være delaktig i å forklare både dette, og at kvinner taper minst, men også kompensasjonsordningene kan ha påvirket. Det kan være at de med høyest inntekter i mindre grad mottok støtte, og at støtten på den måten virket utjevnende. Hvilke konsekvenser pandemien vil ha på lang sikt, vet vi derimot ingenting om. Hvorvidt det vil påvirke rekruttering til yrket eller produksjon av kunst er fremdeles åpne spørsmål.