Ruseløkka skole er rekruttlinjen til landets største scener. – Elevene her holder et nivå som er på linje med resten av Europa.
… men enkelte kommuner vegrer seg for å sende elever hit.
– Ballett er veldig viktig. Det er vår favoritt-ting å gjøre, sier Ada Teilman (12). Ada begynte i høst på Ruseløkka skole, på Norges eneste rene ballettlinje på dette trinnet. Hun har danset siden hun var «veldig liten», og begynte med klassisk ballett da hun var ni. Hun har hatt lyst til å gå på Ruseløkka veldig lenge.
– Opptaksprøven var veldig skummel. Man står og skjelver litt før man skal inn, sier Ada.
Kontekst treffer Ada og Benjamin Hovdenak (13) i ballettsalen på Ruseløkka. Begge bruker nå mye tid på dans, men det er ulikt hvor lenge de har danset før de begynte på skolen.
– Jeg startet rett etter høstferien i fjor. Men målet er klart! Jeg skal inn på Khio, sier Benjamin og ler.
Dit ønsker også Ada seg.
– Jeg ønsker å gå på Khio og så forhåpentlig få en plass på Nasjonalballetten Ung, og deretter videre til Nasjonalballetten, sier hun.
Unikt tilbud i Norge
De fleste som blir ballettdansere i Norge, går veien om Operaens ballettskole. Der kan man begynne fra man er seks år gammel. De siste tre årene av ungdomstrinnet gjennomføres på Ruseløkka – en helt vanlig ungdomsskole med ballettspesialisering.
– Veien videre derfra er som regel Khio. Det er klart at noen har kommet inn på ballettstudier via andre kanaler, men de fleste har gått hos oss, sier Knut Breder, leder for Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett.
Det finnes mange integrerte dansetilbud på videregående trinnet rundt i Norge, de såkalte musikk, dans, dramalinjene. Men på ungdomstrinnet er dette tilbudet unikt.
– Og det er svært velkomment, sier Breder.
Tilbudet ved Ruseløkka ble opprettet i 2008, omtrent samtidig med åpningen av den nye operaen i Bjørvika. Tilsvarende opplegg hadde da eksistert lenge i de andre nordiske landene.
– I 2008 hadde vi allerede jobbet med å få til dette tilbudet i mange år. Vi hadde vært gjennom mange kulturministre og byråder for å få til et integrert tilbud for unge ballettdansere, sier Breder.
Han mener at et slikt tilbud er viktig for å få norske dansere til Nasjonalballetten.
– Det er godt å se at flere av elevene som siden 2008 har vært gjennom dette tilbudet, er å finne igjen på scenen i Bjørvika. Vi observerer at mange av de som går ut av skolen, blir å finne igjen på for eksempel Khio eller The Royal Ballet School i London. Du kan si at elevene her er svært motiverte, sier Breder.
– Hvordan står det til med kjønnsbalansen?
– Den kunne vært bedre. Det er en evig kamp, og det er klart flere søknader på jentesiden. I årets klassetrinn har vi et trinn med to gutter, et med tre, et med bare én gutt.
– Mange lurer nok på om dette er et tilbud kun til Oslo-ungdom?
– Nei da, i prinsippet kan ungdom fra hele landet begynne her. Den eneste forutsetningen er at elevens hjemkommune betaler gjesteelevsgaranti, sier Breder.
– Antall ballettelever på dette nivået er såpass få at det ikke vil være store utgiften for den enkelte kommune. Avslagene undergraver tilbudets intensjon om å bidra til et helhetlig utdanningsløp for talenter ikke bare fra Oslo, men fra hele landet, noe det er et klart behov for. Pussig nok er vår erfaring at kommuner som ligger langt unna, ofte er mer positive enn kommuner som er nærme Oslo.
Det er opptaksprøve om våren. I snitt søker 25 til 30 elever på plassene hvert år og en snau tredjedel kommer inn.
– Det er relativt små grupper her. Elevene som går på ballettlinja, blir forberedt til en profesjonell karriere og skolen er ett trinn på veien. De som søker hit, har allerede et visst treningsgrunnlag, men de må ha gode ferdigheter i ballett for å kvalifisere seg, sier Breder.
For en elev som kommer langveis fra, kan en plass på ballettlinjen bety store omveltninger.
«Avslagene undergraver tilbudets intensjon om å bidra til et helhetlig utdanningsløp for talenter.»
Knut Breder
Breder sier det har vært eksempler på at hele familien til elever har flyttet hit til Oslo for å gi dem en mulighet til å følge drømmen. Andre elever har flyttet til familiemedlemmer og bor i Oslo i uka og reiser hjem i helgene.
– De er veldig unge, så det å flytte på hybel er ikke aktuelt, sier Breder.
Lange dager
Ettersom Ruseløkka-linjen er knyttet tett til Nasjonalballetten, er mesteparten av fokuset på klassisk ballett.
– Elevene skal også være såpass trent at de skal kunne være med i barneroller på oppsetninger som eksempelvis Nøtteknekkeren, sier Breder.
Men elevene har også moderne dans, karakterdans, pas de deux, akrobatikk og repertoarinnstudering som støttefag – i tillegg til de vanlige fagene de har som ungdomsskoleelever. De har flere timer enn vanlige elever. Dagene er lange.
– I stedet for musikk og kroppsøving, har disse elevene ballett. Men det er ikke nok for å utvikle et talent på høyt nivå. De har trening hver dag, sier Breder.
Konsentrasjon og dedikasjon
– Up, up… one, two.. push… push.. Bend!! Bend! Good!
Ballettpedagog Sandra Wiesner følger nøye med på elevene i ballettsalen. Detaljer som vinkel på føtter og hofter blir eksaminert og justert.
Repetitøren spiller et klassisk stykke i ¾ dels takt. Konsentrasjonen hos elevene er intens, noe enhver mattelærer kunne ønsket seg.
Wiesner er utdannet ved ballettskolen ved Paris-operaen og Conservatoire National Supérieur i Lyon, og har danset i Belgia, Frankrike og Tyskland. Hun kom til Norge i 2001.
– Elevene her er ganske unge, og jeg ønsker å gi dem gode nok verktøy slik at de kan følge sin drøm om å danse, sier Wiesner til Kontekst i en pause.
– Hva er den største forskjellen mellom Frankrike og Norge med tanke på elevutvikling?
– I Frankrike er det mye mer vanlig at elever går på internatskoler. Elever helt ned i syv-åtte års alder flytter for eksempel fra Sør-Frankrike for å gå på skole i Paris. I Norge tenker vi annerledes. Våre elever får derfor supplerende trening slik at vi er i stand til å utvikle dansere helt på høyde med andre land.
Gode lokaler
Wiesner snakker varmt om lokalene som de unge danserne har til rådighet. Ballettsalen ble etablert da det nye skolebygget ble satt opp for Ruseløkka skole. Før det danset elevene på Operaen.
– Det er godt for elevene å ha ikke fullt så sene kvelder som de ville ha hatt dersom de måtte pendle mellom skolen og Operaen hele tiden. Vi savner operabygget en del, for det er et fantastisk bygg, men denne skolen gjør elevenes hverdag mye enklere, sier Wiesner.
Knut Breder legger til:
– Det er viktig å nevne at selv om elevene er mest her på skolen, så er ikke det direkte båndet til Operaen kuttet. Det er svært viktig at de er der regelmessig for å få en følelse med det profesjonelle miljøet de etter hvert kanskje vil bli en del av.
Gavner hele skolemiljøet
– Dette tilbudet er et rikt tilskudd til Ruseløkka skole, og jeg er så imponert over de elevene som har dans som fag, sier Merete Hansen, rektor ved Ruseløkka.
Hun sier at innsatsen til danseelevene går langt utover en vanlig skoledag. Ballettelevene er i utgangspunktet en del av skolens vanlige timeplan innen fag som matte og språk, men med eget opplegg når andre elever har musikk eller kroppsøving.
– Hele opplegget har en profesjonalitet vi alle kan lære litt av. Det gjør noe med alle elevene her og vi føler rett og slett at det er litt stas. Tilbudet har såpass høyt nivå at elevene kan hoppe over videregående og gå rett på Khio hvis de kvalifiserer, sier Hansen.
– Det er tøft av Oslo kommune å satse på et slikt talentsatsningstilbud, for det er egentlig litt unorsk. Men det viktig å rekruttere dansere i ung alder, for de har jo en kort karriere. Og vi på Ruseløkka skole er glad for at den er lagt til oss.
