– Det er et verk som kan leve videre med huset

Fremførelsen er et samarbeid mellom Kringkastingsorkesteret (Kork) og Ultimafestivalen.

– Her er det musikken som er kunsten, sier Torvund.

Byggets utforming preger klangen

Torvund så etter en opplevelse beslektet med den man har på festivaler.

– Man går rundt på festivalområdet og lyden av flere band i mange sjangre blandes sammen til ett uttrykk.

Poenget med komposisjonen er nemlig at publikum skal vandre rundt mens musikken spilles. Musikkstykket er ikke en lydkulisse. Det har en begynnelse og slutt.

– Av og til smelter alt sammen; kompet fra rommet i annen etasje og messingblåserne i tredje danner en helhet. Alt er dynamisk.

Hvordan du hører musikken er altså avhengig av hvor du står. Du skal gå fritt rundt og forhåpentlig dannes det kø, slik at man kan lytte sammen med andre.

– Var det noen aspekter ved produksjonen du ikke så for deg, eller hadde tenkt annerledes?

– Jeg trodde faktisk det ikke var så mye overhøring fra rom til rom. Men det var veldig fint egentlig. Bygget er laget i stein og har så mye fin akustikk i alle rommene, som igjen innbyr til å lage musikk.

– All musikken er langsom. Slik får musikken plass til å klinge sammen. Den er harmonisk og forholdsvis tradisjonell. Jeg ønsker at en akkord skal vandre rundt i bygget.

– Hva mener du med det?

– Du kan for eksempel høre en C-dur treklang i trappeoppgangen og samtidig høre samme akkord i etasjen over.

Men det er ikke bare klangene som skal fylle huset. Vandringen vil og gi lytteren flere perspektiver på musikken.

– Tenk deg at du passerer et rom hvor en messinggruppe spiller sterkt. Etter hvert som du vandrer, vil denne blande seg med en svakere harpeklang i et annet rom som du ikke hørte med en gang. Det er denne dynamikken jeg etterstreber.

– Hvor langt unna var ideene du fikk under komponeringen fra virkeligheten på Kunstnernes Hus?

– Det er alltid en del justeringer. Det viste seg at det enkle og langsomme fungerte bedre enn de mer komplekse ideene på papiret. Jeg har hele veien tenkt sammenfallende tonalitet som binder verket sammen. Men jeg hadde gjort tilsvarende prosjekter før, så jeg hadde noe erfaring.

To år på overtid

Musikken skulle egentlig fremføres i 2020 for Kunstnernes Hus´ 90-årsjubileum, men på grunn av pandemien ble det 90 pluss 2. Det ble etter hvert den nye rammen for markeringen.

– I 2020 hadde vi så smått begynt å sjekke ut klangene med et redusert antall musikere. Det var veldig nyttig fordi jeg fikk et bilde av hvordan dette skulle kunne høres ut. Selv om stykket i prinsippet var ferdig i 2020, har jeg justert en del etter det, sier Torvund.

– Hvordan har samarbeidet med Kork vært? Er de vant til å spille denne typen musikk?

– Det er nok svært få som er vant til å spille nettopp slik musikk, men Kork har vært veldig positive.

I tillegg til Kork er det med to solister; Jennifer Torrence på slagverk og Jørgen Træen på modulærsynth.

– Orkesteret har en tradisjonell, symfonisk klang, men Torrence og Træens materiale er noe mer støyende. De kan også bevege seg en del friere innenfor rammene de har.

En leken komponist for et hundreårsvek

– Vår motivasjon var å tenke at musikken er utsmykningen, sier Anne Hilde Neset, direktør ved Kunstnernes Hus.

Hun tenker på dette stykket som en slags utsmykning av Kunstnernes Hus, et varig verk til huset.

– Man kan ta opp dette partituret i fremtiden og samarbeide med et symfoniorkester femti, hundre år frem i tid. Det er en bestandighet i dette, et verk som kan leve videre med huset.

– Derfor var det viktig at musikken skulle fylle bygget og være et uttrykk på linje med billedkunsten som man vanligvis møter her.

Neset beskriver bygget som musikalsk i seg selv.

– Det er et harmonisk hus, det har rytme og er musikalsk i sin arkitektur. Helt fra fasaden på forsiden til trappen opp hvor man går ærbødig opp til kunsten.

– Torvund og jeg har jobbet sammen tidligere og jeg visste at han er en leken, idérik og vågal komponist som hadde jobbet med bygg på denne måten før.

Det musikalske uttrykket, som til daglig ikke er en del av husets virksomhet, skulle også sammenfalle med det «vanlige» kunstpublikummet.

– Kunstartene i vår samtid skal ikke eksistere i vanntette båser. Kunstnernes Hus har en lang historie med tverrkunstneriske uttrykk og eksperimentering.

– Arne Nordheim har jo for eksempel hatt verdenspremiere i våre overlyssaler. Så dette prosjektet føyer seg inn i denne rekken, sier Neset.

Samarbeidet med Ultimafestivalen

Ultimafestivalen står som medarrangør av konseptet.

Festivalen ble kontaktet av Kunstnernes Hus i 2019 om de ville være med som samarbeidspartner på et bestillingsverk i forbindelse med jubileumsfeiringen.

– Øyvind Torvund er en av våre aller fremste komponister innen et felt som festivalen kjenner godt fra før. Og Kork har også vært medlem av Ultima i mange år, sier Christel Forsberg, produksjonsleder i Ultimafestivalen.

Med bakgrunn i dette og at Kunstnernes Hus er en viktig arena for samtidskunst ville Ultimafestivalen gjerne bidra.

Rent praktisk betyr dette at Ultima bidrar med prosjektledelse og økonomi.

– Vi koordinerer samarbeidet mellom Kork, Kunstnernes Hus og Øyvind Torvund, utarbeider produksjonsplan og leder avviklingen av prøver og konsertene. I tillegg har vi utarbeidet budsjettet og sørger for at rammene overholdes, sier Forsberg.

Kork: Forvirrende, men spennende

– Man må omstille seg som musiker, fordi alle nesten parameterne for å orientere seg i et komplekst, kammermusikalsk lydbilde er fjernet, sier Sverre Riise, trombonist i Kork.

Han var med på den ene workshopen orkesteret fikk til før pandemien, og skal også være med på bestillingsverket nå.

For at musikerne skal vite hvor de er i musikken, får de hjelp av en metronom på øret. Den er forhåndsinnspilt og har info om blant annet temposkifter og taktnumre.

– Vi har en felles referanse i et klikk, men det gir deg bare tempo. Ikke klang og dynamikk. Det er både spennende og litt frustrerende på en gang.

Det er ikke bare måten samspillet er organisert som er annerledes.

– Torvund har med en del utstyr som skaper forvrengning. Det gir oss mange nye klanger å jobbe med.

Når musikerne tas ut av sin komfortsone og mister sine naturlige referanser, gir det en spenning i fremføringen i det å skape en ny opplevelse for publikum.

– Dette er veldig annerledes enn vår normale jobb, sier Riise.

Symfoni for Kunstnernes Hus urfremføres 28. oktober.