Safemuse: Flere må forstå hvor viktig kunstnerisk ytringsfrihet er ⋆ Kontekst
Jan Lothe Eriksen og Celina Jerman Bright-Taylor i Safemuse
Foto: Even Finsrud, Presse
Intervju

Jan Lothe Eriksen gir seg som daglig leder i Safemuse

Celina Jerman Bright-Taylor overtar roret i organisasjonen som arbeider for forfulgte kunstnere.

Jan Lothe Eriksen har nådd pensjonsalder, og trer av som daglig leder i Safemuse. Han vil imidlertid fortsette i den ideelle organisasjon dedikert til kampen for kunstnerisk frihet.

Celina Jerman Bright-Taylor tiltrer som ny leder 1. november.

Tok selv initiativ

Lothe Eriksen tok selv initiativ til å opprette organisasjonen i 2010. Etter noen år som prosjekt i daværende MFO, nå Creo, ble Safemuse formelt etablert i desember 2013.

Den første residensmusikeren, Sina Winter fra Iran, ble tatt imot våren i januar 2014.

– Det viktigste var å få på plass en organisasjon som arbeider på kunstnernes premisser. Arbeidet vårt er å legge til å rette for at sensurerte, truede og forfulgte kunstnere kan få virke som kunstnere – uten begrensing i den kunstneriske friheten.

– I tillegg har vi jo bidratt til å redde noen liv, og det er verd det hele, sier Lothe Eriksen.

Flere må se behovet for kunstnerisk ytringsfrihet

Safemuse viktigste oppgave er å legge til rette for trygge arbeidsmuligheter for forfulgte, sensurerte og truede kunstnere fra hele verden innen alle kunstformer.

– Dette gjør vi først og fremst med residenser, hvor kunstnere kommer hit på kortere eller lengre opphold. I tillegg har vi enkeltprosjekter. Vi legger stor vekt på å fremme kunstnerisk ytringsfrihet i offentligheten nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom konferanser og ulike arrangementer.

Arbeidet er etablert på bakgrunn av Freemuses dokumentasjon av brudd på kunstnerisk ytringsfrihet. Deres siste rapport viser at trusler mot ytringsfriheten er et økende problem også i Europa.

Lothe Eriksen mener vi må være på vakt.

– Vi trenger å få flere med på at dette er viktig, også fra det norske kunstmiljøet. Kunstnerne som kommer hit gjennom oss står i fremste rekke som menneskerettighetsforkjempere i sine hjemland.
– Fra i år har vi et fruktbart samarbeid med Oslo kommune og Nordic Black Theatre om et residensprogram i Oslo, hvor vi nå har to kunstnere i residens.

Krevende arbeid og visum-utfordringer

Lothe Eriksen mener også at Safemuse har vært et viktig bidrag for å få økt oppmerksomhet rundt hvor viktig kunstnerisk ytringsfrihet er. I Norge, og i verden for øvrig.

– Noe jeg ikke er fornøyd med er hvor tungt dette arbeidet har vært. Vi har fått uvurderlig hjelp av Creo, og andre organisasjoner som har kommet med som støttespillere, samt Utenriksdepartementet som har stått oss bi med driftstøtte.

– Vi skulle selvsagt hatt mye mer penger, slik at vi kunne ha hjulpet mange flere. I tillegg har vi i flere år slitt med en visumpraksis som er i strid med Unesco-konvensjonen for kulturelt mangfold, som også Norge har ratifisert.

Portrett av Jan Lothe Eriksen
Avtroppende daglig leder i Safemuse, Jan Lothe Eriksen. Foto:Even Finsrud

Konvensjonen fastslår at kunstnere fra utviklingsland skal gis fortrinnsrett i visumsaker, noe som Norge og hele Schengen-området bryter konsekvent.

Regjeringsskiftet i fjor høst har imidlertid gjort ham ørlite mer optimistisk hva visumsøknader angår.

– Vi har kommet i dialog med justisdepartementet. Men ting tar tid, og det er veldig tungt arbeid. Det er heller ikke bare vi som strever med denne utfordringen, men alle som samarbeider med kunstnere i land i sør strever med dette. Vi håper det skal gå an å få Norge til å endre praksis, og følge Unesco-konvensjonens bestemmelse om fortrinnsrett.

Av alle kunstnerne Safemuse har hatt i residens eller arbeidet med på annet vis har ingen blitt umotivert igjen i landet.

– Kun to av alle kunstnerne vi har arbeidet med er blitt igjen her, og har fått innvilget opphold på grunn av forverringer i sine respektive hjemplan.

Ny daglig leder: klar for å ta prosjektet videre

Påtroppende leder Celina Jerman Bright-Taylor har allerede arbeidet i Safemuse i to år.

– Jeg har lenge vært opptatt av å jobbe for kunst og menneskerettigheter. På mange måter fikk jeg drømmejobben for to år siden. Nå er jeg klar for å ta prosjektet videre og utvikle nye prosjekter, sier Bright-Taylor.

– Hva er de viktigste oppgavene for Safemuse fremover?

– Det er flere ting. Men det viktigste er nok å få større oppmerksomhet rundt situasjonen for mange kunstnere rundt om i verden. Spesielt når vi ser på opprør, protester og opposisjon i autoritære regimer står kunstnere ofte i front sammen med andre menneskerettighetsforkjempere.

Celina Jerman Bright-Taylor
Påtroppende daglig leder Celina Jerman Bright-Taylor. Foto:Presse

– Det å få en forståelse for det, og økt forståelse for hvor viktige kunstnere er for utviklingen av gode samfunn er vår hovedprioritet, sier Bright-Taylor.

Styrelederen ønsket kontinuitet

Styreleder Hans Ole Rian, som også er forbundsleder i Creo, sier at styret i Safemuse heldigvis hatt god tid til å forberede dette skifte av daglig leder.

– Spesielt avgjørende har det vært å finne en ny sjef som kunne bygge videre på det utmerkede arbeidet Jan Lothe Eriksen har lagt ned. Jan var den som etablerte Safemuse, og har vært avgjørende for at organisasjonen har utviklet seg til et den er i dag, sier Rian.

Det ble tidlig klart for styret at de i egen administrasjon hadde personer både med kompetanse, kvaliteter og de personlige egenskapene de var ute etter. Styret ønsket også, ifølge Rian, en kontinuitet i det fortsatte arbeidet, og vedtok derfor å utlyse denne stillingen internt i organisasjonen.

– Etter en søknadsrunde, og intervju, innstilte ansettelsesutvalget Celina Jerman Bright-Taylor til stillingen, en innstilling som styret sluttet seg til. Styret er trygg på at hun er den riktige for stillingen, hun har meget relevant utdanning, hun har gjennom sitt arbeid i Safemuse vist at hun har alle de kvaliteter vi ser etter i Jans etterfølger.

Mer økonomisk støtte vil hjelpe flere

Rian legger til at det fremover blir viktig å sikre finansiering, etablere Safemuse som en enda viktigere og relevant organisasjon på ytringsfrihetsområde.

– Vi må arbeide for flere residenser for noen av de altfor mange forfulgte kunstnerne vi får rapporter om og også sørge for at de kunstnerne som kommer hit til Norge får utviklet sine kunstnerskap – gjerne i samarbeid med kollegaer her i landet – og også følge opp de kunstnerne som har vært på opphold her i sitt virke i sine respektive hjemland, avslutter Rian.