Wulff og Miljeteig: Teatralske visjoner i en liten hule

– Det føles litt som et hjem for meg og, sier Wulff.

– Her kan vi drikke kaffe og tulle og bare henge ut. Men fokuset er for det meste på musikken.

Duokonsert med ambisjoner

Øya/Øyet, et konseptalbum om natur og klimakrisen, er spilt inn her. Når Kontekst kommer på besøk, er de i ferd med å øve inn en duokonsert versjon.

– Det endelige målet er en teaterkonsert, men dette er en prosess som må gå sin gang. Vi begynner i det små, sier Wulff.

– Jeg ønsker å lage teater, og tar utgangspunkt i et landskap jeg kjenner, nemlig låtskriving.

Wulff forbinder det å være i studioet med det å skape.

– Her skjer det alltid noe spennende, samtidig som jeg slapper av her. Det er ikke et stort studio, men det er stort nok for oss.

Overfylt kreativitet

I likhet med de fleste øverom og studioer, er rommet overfylt av små og store keyboards, miksebord, pedalbrett, blader og mer eller mindre uleste manualer. På veggen henger den obligatoriske, men stemningsskapende lyslenken. Et sett med miniatyrhus er plassert på hyllene og åtte Star Wars-hjelmer i Lego står i hjørnene, innerst i kroken. Dette røper kanskje et lekent sinn hos Miljeteig, en liten kontrast til et ganske sobert ytre?

– Jeg synes disse småtingene er med på å gjøre det hjemmekoselig. De og denne store, sennepsgule sofaen, sier Wulff.

– Den spiser en del plass her inne, men den er der for deg, sier Miljeteig og ler litt.

– Hvor ellers skal jeg sitte og drikke kaffe mens du skrur og trykker for å få ting til å virke, svarer Wulff.

Begrenset duduk-kompetanse

Wulff og Miljeteig samarbeidet første gang da han spilte på en plate som Wulff laget sammen med Kristiansand symfoniorkester.

– Jeg hadde fått for meg at jeg ville ha en duduk-solo på plata og hadde hørt fra en kollega at Sjur kunne spille det.

– Men det viste seg å ikke være helt korrekt, sier Miljeteig.

– Jeg hadde spilt det før, men da hadde jeg vært nødt til å gjøre noen studiogrep for å få det til å passe med toneart og slikt. Så jeg gjorde et opptak med trompet og sendte henne det i stedet.

– Og det var helt perfekt. Jeg hadde ikke tenkt på det før, men når jeg hørte det var jeg solgt umiddelbart.

Konseptplate om klima- og miljø

Wulffs nevnte konseptplate Øya/Øyet er en sammenhengende fortelling om klimasaken og menneskene.

– Men klima er et begrensende ord. Det er ikke bare én ting, men mange aspekter ved dette som fascinerer meg. Og da trengte jeg et helt album for å fortelle det, sier Wulff.

Albumet er nærmest en mini-novellesamling med mange små historier.

– Det er en lang prosess å implementere alt det jeg har lært om temaet i kunsten min. Det er komplekst og berører alt som har med mennesket og samfunnet vi har bygget å gjøre.

– Ett album eller én sang er liksom ikke tilstrekkelig, så derfor har jeg teatervisjonen med meg.

Tittelen speiler historien på plata som begynner ute i universet og ender inne i et menneskesinn.

– Klimakrisen er et symptom på dypere samfunnsproblemer. Øya og øyet symboliserer endringene som skal til, fordi de må skje både globalt, og inni den enkelte.

Verneverdig bygning

Miljeteig måtte bygge ut et lite hjørne av huset for å få plass til studioet. Siden bygget er i et verneverdig strøk, måtte Riksantikvaren godkjenne det.

– Da jeg og familien flyttet hit, så brukte jeg det store rommet som studio, men det var ikke bygd som studio, forteller Miljeteig.

– Etter hvert som barna vokste til, så måtte de ha et rom. Da delte vi det store rommet mitt i to.

Det satte i gang prosessen om å bygge et dedikert lite studio i hjemmet hvor man ønsket å utnytte en uregelmessighet i bygget. Kanskje det hadde vært en utvendig trapp der? Uansett hadde det ene hjørnet et «hakk» som kunne bygges ut.

– Det ga meg sjansen til å lydisolere og tilpasse til mine behov. Man kan ikke ha trommer her, men det meste annet er mulig. Her sto det klart til pandemien, så da fikk jeg brukt det mye.

– Det er som en liten hule, sier Wulff.