Musikkterapeuter vil rydde opp i et uklart landskap

Wilhelmsens kollega Jelena Golubovic, som er fagansvarlig i NFM, sier at de blant annet har sett en arbeidsgiver avertere etter en «musikkpedagog» med krav om treårig musikkterapi-utdanning.

– Men en treårig bachelor i musikkterapi eksisterer ikke i Norge, kun femårig master. Slikt tydeliggjør behovet for å rydde opp, sier Golubovic.

Misvisende utlysninger

– Hvis man jobber som musikkterapeut uten å ha korrekt kompetanse, kan man like gjerne ende opp med å forsterke negative mønstre til de man jobber med i stedet for å bryte dem, utdyper Wilhelmsen.

Hun og Golubovic beskriver situasjonen for tiden som «forholdsvis kaotisk».

Mangelen på autorisasjon kan for eksempel medvirke til at stillinger blir endret eller utvannet.

– Det har skjedd at det har blitt utlyst en stilling som musikkterapeut, men stillingsbeskrivelsen har vist seg og ha hatt flere elementer som for eksempel egentlig hører inn under sykepleieryrket.

– Det har også skjedd at ansatte musikkterapeuter har fått krav om etterutdanning innen PPU [praktisk-pedagogisk utdanning] etter de har blitt ansatt. Det har ikke arbeidsgiver rett til å kreve. Mastergraden i musikkterapi er nok i seg selv, sier Wilhelmsen.

Ikke beskyttet

Musikkterapeututdannelsen er i dag en femårig mastergrad fra enten UiB eller Norges musikkhøgskole. Det finnes også godkjente utdanninger fra Danmark og noen andre land som Australia, Irland og England.

Å være musikkterapeut er, merkelig nok, heller ingen beskyttet tittel.

Musikkterapeuter arbeider ofte med mennesker med funksjonsnedsettelser, eller med barn og unge med ulike utfordringer. Men yrket har utviklet seg siden terapiformen først ble etablert i Norge på midten av 1900-tallet.

– Man bruker musikkterapi på ganske mange felt. For eksempel finner du oss i geriatrien, rusomsorg, kriminalomsorg, psykisk helsevern og på sykehusene, sier Golubovic.

Avvist søknad

En autorisasjon vil også kunne løse ut midler hos de forskjellige helseforetakene.

– Det er en uheldig motsetning at musikkterapi på den ene siden er anbefalt i flere nasjonale retningslinjer og har egne prosedyrekoder i det nasjonale systemet for klassifikasjon av medisinske prosedyrer, men samtidig står uten en autoriasjon, sier Wilhelmsen.

Prosedyrekoder er kort fortalt, koder for behandling som utløser inntjening for helsetjenesten.

Musikkterapeutene søkte Helsedirektoratet om autorisasjon allerede i 2012, men den ble avvist.

– Trolig var vi for tidlig ute. Noe av begrunnelsen var at forskningen rundt det terapeutiske ikke var god nok, særlig med tanke på mulige skadevirkningene ved bruk av disse metodene, sier Wilhelmsen videre.

– Men det har skjedd mye på de ti årene, både i forskningen og i fagutviklingen, så nå er landskapet helt annerledes.

Forbereder ny søknad

Med bakgrunn i robuste forskningsstudier har musikkterapi blitt anbefalt i flere nasjonale retningslinjer for behandling av blant annet psykose, rusavhengighet, demens og i palliasjon.

– Dette har resultert både i større anerkjennelse av faget, men også i flere nye stillinger. På bakgrunn av dette vil vi nå bruke tiden på å rydde i et uklart landskap om fagets nåværende status og forberede en ny søknad, sier Golubovic.

Arbeidet rundt autorisasjonen er et samarbeid mellom Norsk Forening For Musikkterapi, Universitet i Bergen, Creo og Norges musikkhøgskole.

– Det er naturlig å ha en autorisasjon slik for eksempel sykepleiere eller psykologer har, sier Wilhelmsen.

– Dette er også viktig for å kunne sanksjonere dersom musikkterapeuter ikke følger de yrkesetiske retningslinjene eller at de ikke lenger er skikket for å jobbe som musikkterapeut. Det handler jo om å beskytte dem som deltar i musikkterapi, presiserer Golubovic.