Personen som plasserte A-ha i Seinfeld er sannsynligvis død

Hva med unge Blassuci?

En David Blasucci, som nå er musiker, er listet som production assistant på episoden. Om man skal dømme etter bildene hans på Instagram, må han ha vært relativt ung da Seinfeld-episoden ble spilt inn.

Dette kan være noe.

Men Blasucci er ikke spesielt aktiv på sosiale medier, og svarer ikke på henvendelser.

Jeg tar noen måneder permisjon.

Når jeg kommer tilbake, spør jeg Blasucci igjen. Han skal spille på restauranten New Moon i Montrose og er plutselig veldig aktiv på sosiale medier.

Han svarer fremdeles ikke.

Jeg legger inn en kommentar på det nyeste bildet hans og ber han sjekke innboksen sin.

Han svarer fremdeles ikke.

Jeg føler meg stalkerish.

Jeg prøver en annen tilnærming.

Lokale eksperter

En a-ha-artikkel skimtes også i Seinfeld-scenen ved siden av posteren, og bærer tittelen «Talking thrills of success». Det er skrevet flere norske bøker om a-ha, kanskje en av forfatterne har vært borti denne artikkelen i sin egen research, som dermed kan si hvor artikkelen er publisert, som kanskje igjen fører til en magasinredaktør som i sin tid fikk vite hvorfor akkurat denne artikkelen ble plassert i Seinfeld?

Det er verdt et forsøk.

Morten Ståle Nilsen skrev i 2012 ordene i Stian Andersens fotobok a-ha – the photographs.

– Hvor nerdete er dine kunnskaper om a-ha?

– Er ikke supernørd på feltet. Har bare hørt på dem/lest om den siden början. Jan Omdahl er supereksperten, skriver Nilsen.

«Det er helt sikkert mulig å konstruere en dypere mening og den eksersisen i seg selv kan være interessant nok»

P.A. Stenersen

Jeg spør Omdahl.

– Hei Jan, Morten Ståle Nilsen mener du er supereksperten om a-ha, og det vet jeg jo, for jeg leste boken din om dem for en tid tilbake. Men hvordan er dine kunnskaper om gamle, amerikanske a-ha-artikler og postere?

– Ingen anelse, dessverre! Der gikk nok grensen for min kompetanse 😞 Den største a-ha-samleren jeg vet om er P.A. Stenersen, du kan evt. høre med ham. Hils fra meg! skriver Omdahl.

Jeg hilser til Stenersen.

Stenersen svarer at han «husker lange debatt-tråder om dette i diverse a-ha-fora» for en del år tilbake.

Jeg blir opprømt.

Stenersen fortsetter:

– Konklusjonen da, og som jeg fremdeles støtter, er at det ikke ligger noe implisitt eller eksplisitt i intervju-overskriften, men at artikler og bilder av a-ha OG Duran Duran rett og slett er et tidsbilde som speiler den medieskapte poptrone-kampen mellom de to bandene. Denne ble plukket opp av amerikanske medier i kjølvannet av A-has suksess høsten 85. Det er sikkert mulig å lese mer inn i utklippene, men det mener jeg blir søkt 😎

(fortsetter under)

Og etter å ha brukt litt tid på å tråle gjennom amerikanske musikkmagasiner fra sen 80-tall og tidlig 90-tall på jakt etter en Duran Duran-Bon Jovi-A-ha-korrespondanse, uten hell naturligvis, er det fristende å avfeie denne posterinklusjonen som mer eller mindre en tilfeldighet.

Lykke til videre!

Men kan det virkelig være tilfeldig i en så stor tv-serie?

Men det er på tide å snakke med kilden, eller i hvert fall så nærme kilden jeg kommer, som er A-has manager Harald Wiik.

For å øke sjansen for svar, lover jeg han å knytte denne artikkelen opp mot True North, A-has nyeste album og filmprosjekt («veldig bra!» skriver jeg – og mener det). Jeg setter pris på all tilbakemelding angående denne kuriositeten.

«Det sitter nok litt langt inne.»

A-has manager Harald Wiik

Harald Wiik svarer:

«Ingen av oss har noen idé om hvordan plakaten havnet der, men erfaringen tilsier at det neppe er tilfeldig.

A-ha hadde jo et enormt globalt avtrykk i storhetstiden, og bilder av dem fra 80-tallet og de ikoniske videoene gir en veldig umiddelbar assosiasjon ved slik bruk og er således veldig effektiv. Lykke til videre!»

At han skriver ‘neppe tilfeldig’ er (muligens ikke overraskende) noe jeg må følge opp. Jeg spør om bandet hadde en amerikansk PR-agent som muligens kan ha fått plakaten inn i Seinfeld-scenen.

Wiik (en tålmodig mann) svarer at han helt sikker på bandet hadde en amerikansk PR-agent i 1991, men at han selv ikke begynte å jobbe med bandet før 2005.

Han skriver videre:

«Det er imidlertid ikke det jeg siktet til med ‘neppe tilfeldig’. Det er ikke, i min erfaring, vanlig å pushe slike ting som plakater inn i produksjonsdesign til en TV-serie. Henvendelsene vi får, springer gjerne ut av at film/serieskaperne på egen har kommet frem til at dette funker for dem.»

Vil det være mulig å få en kommentar fra et av bandmedlemmene da? Kanskje en av dem er Seinfeld-fans?

– Det sitter nok litt langt inne, svarer Wiik.

Tid og sted

Suzanne Feller-Otto, hun som var set designer på episoden, og som skulle videresende henvendelsen min, nevnte Bruce Kay – set decorator.

Bruce Kay er ikke lett å finne. Bruce Kay er et relativt vanlig navn i USA, og attpåtil er Bruce Kay død.

Det er Thomas Azzari, han som designet alle de velkjente kulissene til Seinfeld, som nevner dette når han besvarer henvendelsen som Feller-Otto faktisk videresendte.

Og det var i hvert fall ikke Azzari som plasserte a-ha i Seinfeld. Han bare satt opp veggene som plakaten hang på.

Sannsynligvis var det settdekoratør Kay som gjorde det, skriver Azzari.

(fortsetter under)

Han sier ikke noe om en poptronekamp eller hvorvidt Kay, eller noen han kjente var fans av a-ha. Men han gir i det minste gir inntrykk av denne utvelgelsen, at plasseringen av Norges største band i et av datidens største tv-serier ikke var tilfeldig:

– Settdekoratører gir settene en unik følelse av tid-sted og humor, skriver Azzari.

Han avslutter:

– Stay safe.