Frivilligheten frykter ny lov: – Fast ansettelse er ikke forsvarlig
Korpsene reagerer på Creos jubel for ny arbeidsmiljølov, og mener at rekrutteringen kan bli vanskeligere. – Det er en villfarelse at det er valgfritt med dagens lov, svarer Creo.
– Men i og med at frivilligheten ikke er en gang er omtalt i lovforslaget gjør at vi frykter forslaget vil virke mot sin hensikt, sier Tubaas.
– Vi spør oss om frivilligheten er tenkt på i forslaget. Er de juridiske, økonomiske og personlige belastningene på den enkelte styreleder som forslaget innebærer konsekvensutredet på en god måte?
Foreldredrevet
Det frivillige feltet, som korpsene er en del av, er driftet av folk som i all hovedsak tar på seg verv. For korpsene sin del vil det som oftest si foreldre til barn som spiller i skolekorps.
– Disse har verv i et eller to år. I noen få tilfeller, og i voksenkorpsene har ledelsen, som da gjerne er musikere selv, kanskje sine verv i noe lengre tid. Vi er avhengig av dem, det er de som starter, holder ved like eller nedlegger korps, sier Tubaas.
– Skal vi ha korps – og alle de mange arbeidsplassene disse fører med seg – er vi helt avhengig av å ha disse frivillige. Det å tvinge på dem et arbeidsgiveransvar, med de juridiske og økonomiske konsekvensene det kan få på et personlig plan tror vi at det vil føre til vansker med å verve frivillige fremover.
Frykter færre frivillige
Frykten er at det skal bli færre frivillige, og dermed færre korps rundt om i landet. Noe som igjen vil føre til at færre profesjonelle dirigenter og instruktører får jobb, og tilbudet til barn- og ungdom blir dårligere.
– Frivilligheten består av mange små enheter. NMF organiserer rundt 1600 lag med styrer som er frivillig valgt. Slik er det frivillige arbeidslivet. Det er sårbart for kompetanse og sårbart fordi det stadig er utskiftninger, sier Tubaas.
– Profesjonalisering krever kompetanse, ikke bare økonomi. Derfor foreslår vi at det legges inn en merknad i lovteksten for foreninger uten en daglig leder.
Organisasjonsformen for de ulike korpsene er heller ikke enhetlig. Noen korps er organisert slik at de har tilknytning til en lokal kulturskole. Dirigenten kan være ansatt i kulturskolen, og leid ut til korpset. Mens andre altså leier inn dirigenter som oppdragstagere.
Ikke forsvarlig
Hvilken organisering som det enkelte korps har valgt vil ifølge Tubaas ofte være avhengig av historiske forhold, men også geografi og kunnskapsnivå i det enkelte styre. Hun tror de fleste arbeidsavtaler er på stell.
«Vi kan ikke si at det er forsvarlig å ha faste ansettelser.»
Kjersti Tubaas
– Det viktigste for alle parter er at arbeidet er ryddig og avklart. Partene skal vite hvilke forventninger, rolleavklaring og ansvarsområde den enkelte har. Dette må være oversiktlig og forståelig. Og det Kontraktsarbeidet og oppfølgingen som i et annet arbeidsforhold er den viktige jobben.
– Slik korpsfrivilligheten er organisert i dag kan vi ikke anbefale eller si det er forsvarlig å ha faste ansettelser etter arbeidstagerbegrepet, for noen av partene.
– Er det slik at dirigenter som i dag går på oppdrag skulle vært ansatte i korpsene?
– Det er noen gråsoner hvor det er uavklart. Men så lenge kulturfrivilligheten ikke omtales spesifikt er vi bekymret for at det blir enda mer vagt og usikkert, og kan bli vanskeligere å drifte der ute. I arbeidsforhold hvor det er ullent i dag kan man påberope seg i større grad i bli arbeidstager.
En arbeidsgiver som ikke finnes
NMF er, i likhet med mange andre aktører på det frivillige feltet organisert i paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd. Generalsekretær Bjarne Dæhli i musikkrådet deler NMFs bekymring.
– Vi ser at det er krevende å rekruttere til frivillige verv. Skal man i tillegg kreve at styrene skal ha arbeidsansvar så bør man være veldig bevisst på hva konsekvensene av dette kan bli. Jeg tror Creo ønsker seg en arbeidsgiver som ikke finnes i musikkfrivilligheten i dag, sier Dæhli, og legger til:
– Styremedlemmene gjør dette på fritiden sin. Mange kan ikke uten videre ta på seg de forpliktelsene som hører med det å være en arbeidsgiver
«Jeg tror Creo ønsker seg en arbeidsgiver som ikke finnes i musikkfrivilligheten.»
Generalsekretærene er usikker på om dirigenter og andre fagpersoner som nå jobber inn mot frivilligheten er tjent med endringen, både på grunn av frykten for rekrutteringen til styrene og for det enkelte arbeidsforhold.
– Dette handler også om arbeidsmiljøet til dirigenten. Det er mulig å se for seg en rekke utfordringer dersom noe skulle skje i et arbeidsforhold hvor den ansatte har 12,5 prosent stilling, det kan bli komplisert og styret må ha kompetansen som kreves for å være en ansvarlig arbeidsgiver.
– Jeg tror ikke faste stillinger i det frivillige musikklivet i dag er en god modell. Vi har ikke ressursene til å ivareta en ansvarlig arbeidsgiverfunksjon med tanke på hva det innebærer av HMS og andre plikter.
– Hva skiller de lagene som ansetter og de som tar inn for eksempel dirigenter på oppdrag. Oppgavene er vel stort sett de samme?
– Ja, oppgavene ligner. Dirigering er et fag, og frivilligheten er avhengig av denne fagligheten. Det som skiller er ressurssituasjonen. Noen er semiprofesjonelle og har en daglig leder, da er det mer naturlig å ta på seg arbeidsgiveroppgaver.
– Men for brorparten er situasjonen en annen. Lagene driftes på dugnad. Og det er vanskelig å se for seg fulle stillinger for eksempel for en kordirigent. Det vil bli små stillinger om det skal være ansatte i hvert eneste barnekor.
Ingen personalsjef i barnekor
På spørsmål om det likevel, ifølge loven, skulle være slik at flertallet av dirigentene skal være ansatte svarer han at dette ikke er hans inntrykk.
– Jeg hører Creo si at det finnes mange falske selvstendige [begrep brukt om personer som feilaktig er klassifisert som selvstendig næringsdrivende] i frivilligheten.
– Det er noe jeg vil ta avstand fra. Det er en alvorlig påstand å komme med at lagene våre utnytter selvstendige uten å kunne vise til noen rettsavgjørelser eller på annet vis kan dokumentere påstanden, utover å vise til enkelthendelser.
En løsning Dæhli kan se for seg er at det opprettes en sammenslutning hvor dirigenter og instruktører ansettes i sine nærområder. En slags kulturskolemodell for frivilligheten.
«Det er en alvorlig påstand å komme med at lagene våre utnytter selvstendige.»
Bjarne Dæhli
– Denne modellen finnes det ikke ressurser til i dag. Men det kan tenkes at en variant av dette ville være smartere i stedet for å ha mange småstillinger eller frilansere. Vi vil gjerne invitere Creo til å drøfte bedre måter å organisere feltet på, være seg med eller uten en arbeidsgiverfunksjon i musikkfrivilligheten.
– Det finnes ikke en personalsjef i et barnekor i dag, og det bør kanskje heller ikke bli det.
Annen risiko
Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo mener frivillighetens frykt er ubegrunnet
– Mange korps, kor og orkestre engasjerer allerede sine dirigenter og instruktører som arbeidstagere, og det fungerer fint for disse. Vi vil også påpeke at når frivilligheten viser til risiko for at korps- og korforeldre ikke vil ta på seg et arbeidsgiveransvar, er risikoen for at kunstnerne fremover ikke vil ta på seg usikre næringsoppdrag i det frivillige kulturlivet også til stede.
– Det frivillige og profesjonelle kulturlivet må derfor arbeide sammen for å finne gode løsninger som ivaretar et blomstrende frivillig kunst- og kulturliv, og samtidig ivaretar grunnleggende rettigheter for de mange titusener menneskene som lever av kunsten og kulturen. Det mener vi er fullt mulig, sier Rian, som dermed også åpner for den dialogen Dæhli ønsker seg.
Allerede ulovlig
Rian påpeker også at det, selv med gjeldende lovverk, er mange tilfeller av ulovlig oppdragsvirksomhet i det frivillige kulturlivet.
– Kunstnernes organisasjoner har vurdert og håndtert flere saker som omhandler feilklassifisering av eksempelvis både kor- og korpsdirigenter. Selv om lovforslagene som nå foreligger medfører en innskjerping og tydeliggjøring, er ikke situasjonen slik at det er disse endringene som gjør det nødvendig å endre dagens praksis.
«Risikoen for at kunstnerne ikke vil ta på seg usikre næringsoppdrag er også til stede.»
Hans ole Rian
– Praksisen er i stor grad allerede i dag ganske «grå», ofte reelt lovstridig. Dette innebærer at mange styrer og styreledere faktisk har et arbeidsgiveransvar uten å være klare over det.
Dette mener Creo både er uheldig og potensielt alvorlig. Rian viser til at frivillige styrer og styreleder potensielt sitter med svært stort økonomisk ansvar. For eksempel vil dette gjelde om den engasjerte, næringsdrivende dirigenter blir alvorlig skadet eller i verste fall dør under oppdrag for korpset eller koret. Da vil styret kunne ha erstatningsansvar.
Villfarelse om valgfrihet
– Er det slik at flertallet av for eksempel dirigenter i kor og korps som i dag går på oppdrag egentlig skulle vært ansatte?
– Ja, et arbeidsgiver/arbeidstagerforhold er nok, om en skal følge dagens arbeidsmiljølov, det som skal være hovedregelen. Så er det kanskje noen forhold der andre tilknytningsformer kan være det riktige, men da må det vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Rian.
– Relativt mange arbeids- eller oppdragstagere, og arbeids- eller oppdragsgivere i kultursektoren lever i den villfarelse at det i dag er valgfritt om man ønsker å være oppdragstager eller arbeidstager, og er ikke kjent med at det er lovverket som rammer inn og definerer riktig klassifisering. Dette kan være en av grunnene til at dagens praksis har blitt så utbredt, sier Rian.