– I perioder er dette vårt andre hjem ⋆ Kontekst
Idar «Archaon» Burheim, gitarist i 1349
Overfylt katakombe/øvingslokale: Idar Burheim i 1349 og hans Marshall-rigg. Foto:Even Finsrud
Nyheter

– I perioder er dette vårt andre hjem

Black metal-bandet 1349 har et øvingsrom som sømmer seg et band i denne sjangeren – midt i hovedstaden.

Veggene er svartmalte og dystre. Kaffebordet er en metallplate. Å komme inn i 1349s øvekompleks er nærmest som å være inne i et postapokalyptisk dataspill. Får jeg mer liv og flere våpen om jeg berører det åpne feltet på veggen? Over kjøkkenskapet leser jeg Marytown – navnet på øvingskomplekset.

– Her har vi tilbragt mange timer. Til og med spist, drukket og sovet i de periodene vi jobber mot innspillingene av en ny plate, forteller Idar «Archaon» Burheim, gitarist i 1349.

Tidligere har de øvd i lokalene til gamle Black Box sammen med Satyricon før de fant Marytown.

– Vi har holdt til her siden 2007 og har ingen planer om å flytte.

Overnatter på øvingslokalet

1349 er spiller ekte black metal ispedd egne nyanser. Det vil si relativt teknisk kompleks musikk som etter hvert har brakt inn elementer fra stiler som thrash og prog.

– Vi øver intenst i perioder og gjør ikke mange krumspring fra stilen vi befinner oss innen, selv om vi tidvis utforsker mye innen rammene vi har, sier Burheim.

– Vi kunne selvsagt ha endret oss og brutt totalt med egen stil, men artistene som jeg selv liker, ønsker jeg ikke at går for langt fra formelen. Da bør man vel til en viss grad etterleve det selv også.

For å perfeksjonere musikken, spesielt før plateinnspilling, har det hendt at noen overnatter på øvingslokalet for å maksimere tidsbruken.

– Vi bryr oss ingenting om andres forventning til oss. Det er ikke store brøkdelen av jordas befolkning som skjønner denne greia uansett, sier Burheim og ler.

Siden albumdebuten i 2004 har det kommet syv album, hvorav de fleste spilt inn i studioet til Ronnie le Tekrø på Toten, Studio Nyhagen.

Men ett prosjekt er spilt inn her:

– For noen år siden fikk vi en forespørsel fra blant andre Innovasjon Norge, Munchmuseet og Music Norway om å spille inn musikken til et Munch-maleri. Det var en idé vi likte. Siden jeg alltid har hatt sans for Munch, valgte jeg maleriet Dødskamp.

– Vi dro kabler gjennom dørene og spilte alt inn i det lille studioet ved siden av. Det ble innmari kult.

Best å være alene

Marytown er et privat øvingskompleks bestående av åtte øvingsrom, ett studio og et felles oppholdsrom. Rommene er fra ni til tyve kvadratmeter. Det befinner seg midt i Oslo i en av de få byggene som Oslo kommune har bestemt skal bevares som kulturarena.

– Fasilitetene er enkle, men eksakt hva vi trenger: Et forholdsvis lite rom, en kjøkkenkrok med kjøleskap, toaletter og en sofagruppe, sier Burheim.

Fasaden ser ut som en del av scenografien til F. W. Murnaus film Nosferatu. Marytown ligger labyrintisk langt inni bygget, bak flere låste metalldører og opp en rekke trapper.

Idar «Archaon» Burheim, gitarist i 1349
Alle øvingsrom må ha en kjøkkenkrok. Logoen til øvingskomplekset står over kjøkkenskapet. Foto:Even Finsrud

1349 har sitt eget, lille rom, overfylt av en Marshall-stack, et svart Tama eller Pearl sett med doble basstrommer, Ampeg bassanlegg og en diger, hvit vifte til trommisen.

– Det er vi som leier rommet. Vi har forsøkt dele det med andre, men hvis du deler rommet, hender det at det er med noen som ikke «passer», ikke betaler eller er av kortvarig art. Så vi har landet på at det er best å ha det alene.

Og selv om rommet er lite og tett, så fyller det åpenbart den funksjonen som 1349 ser etter.

– Før du vet ordet av det har det gått seksten år. Vi har ingen planer om å flytte. Det er godt å ha et fast sted, være rotfestet. Her kan vi øve 24/7.