Creo setter stor pris på endringene og presiseringene i arbeidsmiljøloven regjeringen har fått gjennom. Vi håper og tror at dette vil føre til at langt flere av våre medlemmer vil få de rettigheter de har krav på som arbeidstagere. Men, en stor del av både våre, og andre LO-forbunds medlemmer vil fortsatt være selvstendig næringsdrivende fordi deres arbeid er av en slik art at de ikke faller inn under arbeidstagerbegrepet i loven.
Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder. Dette innebærer en høy personlig risiko, både økonomisk, og ikke minst for oss kulturarbeidere; en kunstnerisk risiko.
Sårbarheten og de manglende sosiale rettighetene ble ekstra tydelige under pandemien. Men også i en normalsituasjon er forskjellene mellom arbeidstagere og selvstendig næringsdrivende for store. Selvstendige står uten sykepenger, foreldrepenger, pensjon og dagpenger, og rammes derfor ekstra hardt av uforutsette økonomiske svingninger og kriser.
Creos erfaringer fra de siste tre årene, og tidligere, er at det er store hull i det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende. Dette viser – etter vårt syn – et stort behov for å forbedre sosiale rettigheter for denne gruppen. For å låne ordene til kulturministeren: kulturarbeidere er også arbeidere.
Vi vil derfor be regjeringen følge opp sine egne uttalelser i Hurdalsplattformen hvor det ble lovet å utrede, og forbedre, sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Disse forbedrede sosiale ordningene må inkludere en inntektssikring for selvstendige som tilsvarer dagpenger for arbeidstagere.
Vi trenger bedre sosiale rettigheter og inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, og vi trenger det nå!
Teksten er hentet fra en tale Nyheim holdt for LOs representantskap i april. Først gjengitt på Creos nettside.
