Mike og «en helt vanlig fyr» med livvakter spilte inn gitar i Oslo forleden
– Forsterkerne sto svært høyt på, så de måtte stå i et eget rom, sier Mike Hartung, som spilte inn spor med Guns n’ Roses-gitarist Slash.
– Han er en helt vanlig fyr med unik gitarlyd, avslører Mike Hartung.
Hartung fikk tidligere i vår henvendelsen mange studiofolk drømmer om: Kan du spille inn noen gitarspor for Slash fra Guns N´Roses?
Og slikt er ganske spesielt selv for en rutinert studiodeleier og lydtekniker som Hartung, for det er ikke hver dag en som han velger å legge ut slik info på Facebook. Innspillingen sammenfalt med bandets opptreden på Tons of Rock i juni.
– Fortell oss hvordan dette ble en realitet?
– I utgangspunktet fikk jeg en e-post fra et større amerikansk selskap om at de så etter studio til en artist, men de sa ikke hvem det var. Etter hvert fikk jeg vite at det var Slash.
– Ble du starstruck?
– Nei, dette er en jobb som alle andre. Fra min tid som tekniker i L.A., ble jeg ganske vant til å møte berømte musikere. Men for all del; Slash er Slash.
– Var det nødvendig å tilnærme seg denne innspillingen på en annen måte enn vanlig?
– Nei, ikke egentlig. Jeg fikk en del spesifikasjoner på forhånd og gjorde en del undersøkelser. Også rigget jeg studioet med forsterkere og kabinetter etter ønskemål. For meg er det poeng å være 200 prosent profesjonell i alle settinger og denne var intet unntak.
– På hvilken måte skiller en session med Slash seg ut fra andre?
– Svært lite, vil jeg si. Det eneste er at han kommer med livvakter samt en gitartekniker som stiller inn forsterkerne etter hans spesifikasjoner. Deretter satt vi i to timer og spilte inn gitarsporene som vanlig. Det vil si: hele tiden ha som mål at det ferdige innspilte er best mulig. Noen spor beholder vi slik de er, andre går man inn og reparerer. Helt normalt.
– Ingen primadonnanykker eller sær oppførsel?
– På ingen måte. Slash er meget profesjonell og han har en fantastisk lyd i gitaren som kun er hans. Og den ligger i fingrene. Han hadde med egne gitarer og egne effektbokser. Du må ikke glemme at selv om han er en stjerne, er han også en helt vanlig fyr. Hans arbeidsetikk og tilnærming til materialet er hundre prosent profesjonelt. Det var meget inspirerende å jobbe med ham.
– Hadde han sære krav til utstyr?
– Nei, men de var meget spesifikke. Jeg lånte forsterkeren til Knut Schreiner, og så brukte vi kabinetter som jeg har tatt med fra USA i sin tid. Forsterkerne sto svært høyt på, så de måtte stå i et eget rom. Han sa til meg etterpå at han hadde vært meget komfortabel hos meg. Det er et fint kompliment å få.
– Kan du røpe hvem han spilte inn for?
– Beklager. Det er hemmelig. Eneste jeg kan si er at det er en større amerikansk artist.