Ingrid Nylander slipper aldri frem redselen for å mislykkes
Hun utgjør en uunværlig rolle i den største Viaplay-produksjonen noensinne og tre forestillinger på Operaen i høst. «Av og til må jeg klype meg i armen», sier en av landets fremste kostymedesignerne.
Rundt 80 teaterstykker, musicaler eller danseforestillinger fra tidlig på 90-tallet frem til i dag, har vært preget av hennes design. De fleste på sentrale scener i Oslo, Trondheim og Bergen, men også regionteatre og mindre scener i andre deler av landet har hatt signaturen hennes. Til og med utenlandske scener som Bolsjoj-teatret i Moskva har vist frem scenekunst av henne.
Nylander omfavner den lekende humoren, som hun forteller har vært med henne hele livet.
– Jo villere det var, jo gøyere ble det. Kostymene til forestillingen Shockheaded Peter (Det Norske Teatret, 2013) er et slikt eksempel, supplerer hun.
NRK beskrev denne forestillingen som: « … et sted der tivoli møter det makabre… «.
Vil ikke bli helt kliss likt
Et av hennes nyeste oppdrag er imidlertid noe annet; Viaplays storsatsing om Harald og Sonja.
– Den groteske og lekende siden av deg bruker du mye i jobben din. Hvordan er det da å jobbe med en serie basert på kongeparet, Harald og Sonja?
Nylander forklarer at hun som kostymedesigner er nødt til å mestre alle sjangre.
– Det er jo ekstreme forskjeller fra Shockheaded Peter, filmen Jakten på nyresteinen og denne serien om Harald og Sonja. Det er jo motsatser som på et vis gjør det også veldig fascinerende, rett og slett, tenker hun.
– Er tv-serien også et ytterpunkt på noen måte?
– Ja, det er den. Det å nerde på den måten med å gå inn i hvilken tiara og hvilke øredobber Sonja hadde på ved en anledning. Så vil det jo ikke bli helt kliss likt som det var der og da. Vi har jo ikke muligheten til å sy opp alt. Da må vi kombinere med ting vi har fra før, og som vi har leid.
Redselen slipper ikke til
Nylander forteller at det er «skikkelig gøy» å jobbe frem karakterer sammen med skuespillere for å finne de riktige brillene eller velge den riktige vesten, som faktisk er for trang, for at skuespilleren skal få frem den ønskede følelsen.
– Vi samarbeider om å finne den følelsen karakteren skal ha. De diskusjonene der er kjempegøye. Jeg kan bli så gira av en god tekst, og sammen med scenograf og regissør blir vi bare sånn der oppe.
Nylander strekker opp hånda.
– Redselen for at det ikke skal bli bra nok slipper ikke til, fordi jeg får være kreativ og gjøre det jeg har lyst til å gjøre mest av alt i verden.
Hun inspireres også av andres arbeid, andre designere og alle kunstneriske uttrykk, som film, musikk og teater. Hun nevner Edvard Munch og oppfordrer til å google den danske kunstneren Michael Kvium, som gir henne bakoversveis.
Flyttet inn i en tom bygning
Hun liker alle «som maler med bred pensel». Motedesigneren Alexander McQueen må hun også nevne.
– Av og til må jeg jo bare klype meg i armen, fordi jeg får lov til å jobbe med det jeg elsker. Det å være inni den bobla, det er jo det kuleste som finnes. La alt annet fare av gårde og bare være der i flowen, med masse flinke folk.
Nylander tror ikke alle vet at når det gjelder teaterforestillinger, film og tv så er kostymedesigneren med helt fra starten av, sammen med regissør og scenograf. De samarbeider tett, før skuespillerne kommer inn til leseprøvene.
I tv-serien om Harald og Sonja startet arbeidet med kostymedesignet allerede i august i fjor.
Nylander forklarer at prosessen med regissør og scenograf på forestillinger, gjerne kan begynne ett år eller to i forkant av prøveperioden med skuespillere.
Men det er stor forskjell på kostymedesign i film og tv-verden i motsetning til i teaterverden.
– Det som er greia, er at når vi da går i gang med en sånn serie som det her, så flytter vi inn i en bygning, og der er det helt tomt. Hun som er co-designer og jeg, må faktisk bygge opp en kostymeavdeling og ansette folk til å jobbe med kostymene.
De måtte også dra til Madrid i Spania og Filmparken på Jar for å leie kostymer. I tillegg designer hun egne kostymer til serien. Planleggingen tar en mye større plass i film og tv.
– Og jeg hadde jo ikke peiling, da jeg kommer fra teaterverden, ikke sant? Jeg har jo bare jobbet på Operaen og på teatrene, og med tv-serien så har du plutselig ingenting.
– Du måtte starte helt fra bunnen av?
– Ja, men heldigvis har jeg co-designer Sofie Rage Larsen som har lang fartstid innen film og tv. Uten henne hadde det jo vært helt umulig. Hun vet akkurat hvordan hun skal gjøre det, hvem hun skal ansette, hvordan hun skal bygge opp en sånn avdeling, så hun har jo all den kunnskapen som må til, for å få det hele til å gå rundt, sier hun.
Vide volangskjørt, Jimi Hendrix og Twiggy
– Filmingen skjer jo ikke kronologisk etter filmens innhold. En dag kan vi for eksempel filme vinterscenene fra 1959 til 1962. Logistikken her er kjempeviktig. I -59 brukte de en spesiell strekkbukse, og i – 64 var luene helt annerledes enn i -59. Så alt må planlegges ned til den minste detalj.
– Tv-serien er basert på årene fra 1959-1968, og i disse årene er det hele tre stilepoker vi må forholde oss til, forklarer hun.
– Gamle folk henger gjerne litt igjen fra 40-50-tallet i klesstilen i den perioden, med for eksempel vide volangskjørt. I -64-65 entrer Twiggy-stilen motebildet i Norge og det året kongeparet gifter seg, er Jimi Hendrix et moteikon. Så det skjer mye i klesstilen på den tida, smiler hun.
Historien som serien tar utgangspunkt i, er Sonja og Haralds ni år lange kamp for å få tillatelse av kongen til å gifte seg. Hverken storting eller regjeringen ønsket i utgangspunktet en borgerlig inn kongefamilien.
Når en klassisk tekst blir til ballett
– Jeg har gjort veldig mange av sånne ordentlige klassikere. Ibsen for eksempel. Altså det er fantastisk å ta utgangspunkt i en kjempegod tekst.
Men Nylander hadde aldri gjort Ibsen som ballett før hun og Marit Moum Aune gjorde nettopp det, med Gjengangere på Operaen i 2014. Nylander forteller om Aune og hennes kreativitet og hvordan hun ser ting ganske annerledes enn andre. I 2017 ble også Hedda Gabler til ballett på Operaen med Nylander på kostymer og Aune på regi og koreografi, igjen.
Nå er den tredje Ibsen-teksten på vei til å bli ballett ved Operaen. Denne gangen blir det Vildanden som skal få kostymene designet av Nylander. Premieren blir den 14. mars til neste år.
Det er også flere forestillinger på Operaen som bærer hennes design: Nothing Personal og Orfeus i underverdenen. Og så er det denne tv-serien, som hun ikke kan si så mye om.
Hun har fått munnkurv på hvor de filmer og budsjett. Bilder fra opptakene på settet er ikke tilgjengelige og hverken fotografer eller journalister slipper inn her. Det er Viaplay som har satt de strenge reglene, som alle på filmsettet må følge.
Det hun kan si noe om, er at filmingen vil avslutte en gang i vinter, men ikke helt når.
– Men det ser skikkelig fint ut, sier hun.