Partiene i Bergen om ungdomskultur: Hva er viktigst? ⋆ Kontekst
Et ungdomsorkester øver
Hva er det viktigste kulturtiltaket for ungdom? Hvem skal finansiere det? Politikere i Bergen svarer. På bildet: Norsk ungdomssymfoniorkester øver i 2021. Foto:Even Finsrud
Nyheter

Dette sier partiene i Bergen om ungdomskultur, finansiering og kulturhus

«Vi vil prioritere det over finkultur for voksne.»

Kontekst har spurt politikere fra de største partiene i Trondheim, Bergen og Oslo om lokale kampsaker, men også landsomfattende kulturspørsmål.

• Les også: Dette sier partiene om kulturtilbudet i Bergen

Dette svarte partiene i Bergen om ungdomskultur, kulturhus og finansiering:

Kommer ditt parti til å prioritere den kommunale kulturskolen i neste periode, og hvis ja; på hvilken måte da?

V: Ja! Venstre vil ha gode tilbud både for kommunale og private kulturskoler. Det kan være mange måter å prioritere dette på, for eksempel gjennom økt finansiering og tilgang til nok og gode nok lokaler.

SP: Ja, vi mener kulturskolen er en veldig viktig ordning. Det kan være ved å senke prisene, og legge opp til flere plasser.

MDG: Ja. Vi vil aktivt rekruttere inn underrepresenterte grupper, utvide ordningen for gratisplass og senke prisen på instrumentleie. Vi vil og øke tilbudet i SFO-tiden, for eksempel ved å styrke Kulturkarusellen!

H: Ja. Ved å finne bedre lokaler for Bergen kulturskole, og tilby et bredere tilbud i bydelene.

SV: Ja. Øke antallet elevplasser, jobbe for at alle barn og unge skal få tilbud om undervisning på kulturskolen og at ingen ekskluderes på grunn av for høy deltageravgift. På sikt vil vi ha gratis kulturskole som en del av en helhetlig skoledag.

Rødt: Vi vil øke budsjettet til kulturskolen slik at tilbudet kan økes, ventetiden reduseres til maks ett år, og at tilbudet blir gratis. I første omgang vil vi foreslå at maksimal egenandel settes til 1.000 kr i året.

KrF: Kulturskolen, samt bibliotekene og amatørkulturen, vil være en av KrFs hovedprioriteringer på kulturfeltet. Vi ønsker en ny plan for kulturskolen. Vi vil at alle elever i første klasse skal tilbys gratis prøvetimer og sikre at alle barn som ønsker det skal få plass. Vi vil også at det skal tilbys gratis utlån av instrumenter. Vi ønsker også at eventuelle private/ideelle kulturskoler skal gis støtte.

AP: Kulturskolen gjør et veldig viktig arbeid for å øke kulturdeltagelsen blant barn og unge i Bergen kommune. I Bergen har vi sikret kulturskolen en del friplasser for de som ikke har råd til ordinær kulturskoleavgift, samtidig som kulturskolen også ligger inne som et tilbud i Aktivitetskortet, som er et kort fullt av gratis aktiviteter og kulturaktiviteter for barn mellom 0–17 år fra lavinntektsfamilier. Vi vil fortsette å styrke dette tilbudet for å sikre at barn og unge får muligheten til kulturopplevelser og til selv å prøve seg som kulturutøver.

FrP: Ja. Vi mener det er viktig å støtte alle tiltak for barn- og unge. Vi vil prioritere det over finkultur for voksne.

Bør kultur primært være finansiert av den offentlige?

V: Kunst og kultur bør eksistere i verdi av seg selv, og uten begrensninger. Vi ønsker gode offentlige støtteordninger for kultur, men vi ønsker ikke at dette skal være kulturens eneste inntektskilde.

SP: Både og. Særlig amatørkultur og kultur som favner bredden, bør prioriteres med kommunal støtte. Med fokus på barn og unge.

MDG: Det offentlige bør investere kraftig i kunst og kultur, fordi det er viktig for demokratiet, for livskvalitet og for en grønnere fremtid og mer meningsfulle opplevelser. Vi ser at offentlig kulturstøtte, får ringvirkninger for næringslivet og folkehelse.

H: Vi mener det er avgjørende for byen at vi har en sterk offentlig finansiering av kultur. Tilskudd må gis uten føringer eller særkrav. Høyre er også svært positive til privat kapital. Det var svært uheldig for kulturlivet i Bergen at Arbeiderpartiet har fjernet gaveforsterkningsordningen som Høyre innførte.

SV: Det offentlige skal i hvert fall øke sin finansiering slik at kulturlivet gis rom til å være en uavhengig, kritisk, fri, skapende og kreativ samfunnskraft. For SV handler derfor kulturpolitikken først og fremst om å sikre gode offentlige rammebetingelser for et mangfoldig og inkluderende kulturliv.

Rødt: Det offentlige skal tilrettelegge gjennom gode rammer og vilkår for kulturfeltet.

KrF: Vi vil at kultur finansieres fra ulike hold. Ikke utelukkende av det offentlige.

AP: Det offentlige må sikre kulturen gode rammer slik at den kan fortsette å vokse og utvikle seg. Samtidig er mye kultur også næring, og det ligger derfor et stort potensial i kulturen til egenfinansiering. Men vi mener det er viktig å sørge for at alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne og bakgrunn, har de samme mulighetene til å oppleve og utøve kultur, og da er det viktig at det offentlige støtter opp om kulturen.

FrP: Nei. FrP ønsker at mer av kulturen skal finansieres av det private gjennom for eksempel billettinntekter.

Bør kommuner ruste opp kulturbygg i stedet for å støtte kulturaktiviteter?

V: Kommunen bør gjøre begge deler. Det finnes mange flotte men tomme kulturbygg rundt i dette landet. Samtidig finnes der mange kulturengasjerte som mangler et sted å være.

SP: Begge deler er viktig. Men vi vet at særlig kulturen i Fyllingsdalen sliter med å finne tilstrekkelig med egnede øvingslokaler. Det må man jobbe for å løse. Både i form av kulturhus, men også ved at kommunen aktivt går inn og ser etter kommunale lokaler som kan benyttes.

MDG: Bergen får til begge deler, og det vil vi opprettholde. Det er også ulike utfordringer i ulike bydeler og innen ulike felt. Her må man se på helheten.

H: Vi må prioritere vedlikehold av eksisterende kulturbygg, men dette kan ikke gå på bekostning av tilskudd til kulturfeltet.

SV: Vi må gjøre begge deler.

Rødt: Vi vurderer dette sak for sak, og er opptatt av tiltak som inkluderer og stimulerer til økt bruk og deltagelse av kultur.

KrF: Kulturfeltet, som alle andre, er gjenstand for prioriteringer. Vektingen mellom å ruste opp/vedlikeholde og støtte innhold/aktiviteter vil måtte ta utgangspunkt i konkrete vurderinger underveis.

AP: Vi må sikre at våre kulturbygg er gode arenaer for kulturen, både den profesjonelle og amatørkulturen. Men samtidig skal vi også støtte aktører som skaper kulturaktiviteter. Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig. For hva er kulturbygg uten kultur? Og hvor skal kulturen øve og opptre om vi ikke har byggene?

FrP: Kommunen bør alltid ta vare på sine bygg og sørge for at de er i god stand.

Hva er det viktigste kulturtiltaket for ungdom 13-18?

V: Det kommer an på den enkelte ungdommen. Det kan være kulturskolen for noen, for andre kan det være gamingtilbud, for andre igjen kan det være tilgang til utstyr for å uttrykke seg kreativt. Generelt er det tiltak som skaper interesse og engasjement for kultur hos ungdommen.

SP: Støtte til aktører, tilstrekkelig med bygg som kan brukes, og priser på de forskjellige tilbudene. Her kan kommunen bidra med mye mer enn vi ser i dag.

MDG: Kultursommerjobb er et fantastisk tiltak der ungdom får erfaring med alle deler av kulturproduksjon.

H: Sikre at alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt, har tilgang til minst en fritidsaktivitet.

SV: At det skal finnes fritidsklubber og ungdomshus i alle bydeler som har hensiktsmessige lokaler, kompetente ansatte og forsvarlig bemanning, og at det sikres økonomiske rammer som gir rom for aktivitet.

Rødt: Selvstyrte ungdomshus, Kulturskolen, frivillige kulturtilbud

KrF: Ved å prioritere amatørkulturen tenker vi at vi også at vi best treffer ungdom mellom 13 og 18 år.

AP: Vi må sikre både organiserte kulturaktiviteter og lavterskeltilbud, som ungdomsklubber. Et konkret eksempel er Aktivitetskortet. Gjennom det får barn og unge fra lavinntektsfamilier et stort tilbud av kulturaktiviteter. Vi vet at når økonomien blir trang er det ofte aktiviteter for barn og unge som ryker først. Derfor er det ekstra viktig nå at vi fortsetter med slike gode tiltak som sikrer bred kulturdeltagelse.

FrP: Det er de lavterskel tilbudene hvor barn- og unge kan være kreative uten for stor innblanding av voksne. Som f.eks. ungdomsklubber.

De som har svart:

Venstre: Heine Johansen
Senterpartiet: Thomas Flesland
Miljøpartiet De Grønne: Suzanne Waage
Høyre: Petter Haraldsen Haugland
Sosialistisk Venstreparti: Gabriel Steinsbekk
Rødt: Hege Mikkelsen
Kristelig Folkeparti: Per-Erik Gåskjenn
Arbeiderpartiet: Regine Olsen-Hagen
Fremskrittspartiet: Martin V. Jonsterhaug