Staten kan «definitivt» rette opp mangeårig underkompensering

Denne uken ble det kjent at Operaen skal kutte 25 årsverk og via både dette og kutt i drift- og produksjonskostnader spare 40 millioner kroner.

De ansatte ble informert om de økonomiske utfordringene og en skisse til spareplan før sommeren. Alle ansatte tilbys å søke frivillige sluttpakker.

Fristen for å søke sluttvederlag eller gavepensjon er satt til 1. oktober.

– Tiltakene skal drøftes og deretter besluttes, så alle detaljer om spareplanen har vi ikke klare, skriver Operaens markeds- og kommunikasjonsdirektør Kenneth Fredstie til Kontekst.

– Spareplanen vil løpende tre i kraft når beslutninger foreligger, og planen er at tiltakene skal gi økonomisk effekt fra budsjettprosessen høst 2024 for 2025, altså om ett år.

– Det kan være nærliggende å tro at kuttene vil ramme frilansere sterkt. Hvordan ser dere for dere at oppdragstagere vil bli brukt fremover?

– Vi ser på alle områder av virksomheten, og tiltakene som er foreslått omfatter mer eller mindre alle arbeidsgrupper, men dette er som sagt ikke besluttet. Vi kommer til å bruke frilansere også i fremtiden.

Billettsalget nesten tilbake til normalt

I en pressemelding som ble sendt ut denne uken er det «langsiktige økonomiske utfordringer som gjør at Operaen må kutte både i budsjetter og bemanning».

Foruten høy lønns- og prisvekst, økte strømkostnader, samt svak kronekurs, kommer «betydelig økte pensjonskostnader og økende kostnader til å vedlikeholde operahuset og alle tekniske installasjoner».

– Publikum har i stor grad kommet tilbake etter pandemien, vi har full drift og er fornøyde med besøkstallene. Men vi ser fremover at kostnadene våre øker mer enn inntektene, og det er begrenset hvor mye vi kan øke billettprisene, sier administrerende direktør Geir Bergkastet i pressemeldingen.

Markedsdirektør Fredstie utdyper til Kontekst:

– Totalt sett kan vi si at billettsalget etter første halvår av 2023 nesten er på nivå med sesongen før pandemien, men ca. 4-5% bak et ambisiøst budsjett.

– Vi er dog spente på hvordan økte renter og andre endringer i folks vaner og husholdningsøkonomi vil slå ut utøver høsten og vinteren. Repertoaret endrer seg fra sesong til sesong, så tallene er ikke alltid helt sammenlignbare.

Creo: – Dette bekymrer oss

Direktør Bergkastet påpeker i pressemeldingen at staten ikke har fullt ut kompensert de høye lønns- og prisveksten over mange år.

Creos nestleder Christine Thomassen er bekymret over at Operaen ikke har fått det tilskuddet som er nødvendig for å opprettholde dagens tilbud.

– Staten, som eier, har definitivt mulighet til å øke rammetilskuddet for å rette opp den mangeårige underkompenseringen som den forrige regjeringen insisterte på gjennom ABE-kuttene. Det håper jeg selvsagt at de gjør.

– Jeg avventer statsbudsjettet i spenning, og håper Regjeringen og Stortinget vil gi et tilskudd som både sikrer arbeidsplassene og opprettholder den kunstneriske kvaliteten og tilbudet til publikum.

Om nedbemanningen av ansatte og kutt i produksjonskostnader sier Thomassen:

– Det er Creos forståelse at forslagene vil ramme mange yrkesgrupper, også de kunstneriske. Dette bekymrer oss, både med tanke på de ansatte, men også med tanke på det kunstneriske tilbudet.

– Operaen er til dels avhengige av frilansere, og vil nok også fremover knytte til seg disse. Men med trangere tider er det jo sannsynlig at flere oppgaver vil måtte løses «in house», og erfaringsmessig vet man jo at det da er de med mest løselig tilknytning til virksomhetene som det ofte går utover først. Situasjonen vil således både ramme de ansatte som vil få en større arbeidsbelastning, og frilansere som ikke får oppdrag.  

Ifølge Thomassen er det tett dialog mellom de tillitsvalgte og ledelsen ved Operaen.

Advokat: Krevende for alle parter

– Noen optimal nedbemanningsprosess eksisterer nok ikke, siden det alltid vil oppleves som en stor byrde for dem som blir direkte berørt, sier advokat Ragnhild Nakling til Kontekst.

Hun er partner i advokatfirmaet Ræder og spesialist på arbeidsrett.

Nakling sier at det i kultursektoren nok er svært varierende hvor mye erfaring virksomhetene har hatt med nedbemanningsprosesser.

– Enkelte deler av kultursektoren har tradisjonelt hatt mange oppdragstagere/frilansere, noe som har gjort at det kanskje aldri har vært behov for nedbemanningsprosesser i det hele tatt – en har bare latt være å fornye en oppdragsavtale når oppdraget er ferdig gjennomført.

– Andre deler av kultursektoren har kanskje i større grad enn rent privateide virksomheter vært forskånet fra å måtte redusere bemanningen direkte, og har kunnet vente på naturlige avganger. Uansett er denne type prosesser svært krevende for alle parter, sier Nakling.

Nakling kan ikke uttale seg konkret om Operaens forslag om bemanningsreduksjon, men sier at nedbemanninger i kultursektoren i utgangspunktet ikke skiller seg fra andre typer nedbemanningsprosesser.

– Alle norske virksomheter, det være seg offentlige eller private – i eller utenfor kultursektoren – må følge de samme reglene knyttet til eventuelle oppsigelser. De må følge norsk lov, og så eventuelle tariffavtaler som virksomheten måtte være bundet av.

– Enkelt sagt må det foreligge saklig grunn for en oppsigelse. Når det gjelder hvem som skal sies opp, må virksomheten gjøre denne utvelgelsen på bakgrunn av en samlet vurdering av kompetanse, ansiennitet og særlige sosiale forhold, sier Nakling.

Kilden: Nedbemannet tolv årsverk

I dagene før julen 2022 sto Kilden konserthus i Kristiansand foran sin egen nedbemanningsrunde.

Også her var en av hovedårsakene til nedbemanningen manglende kompensasjon for økte utgifter fra staten.

– Vi går inn i julen med en viss usikkerhet, sa inspisient og tillitsvalgt i Creo ved Kilden, Tor Anders Aadalen til Kontekst.

Nedbemanningsprosessen ved Kilden ble avsluttet i slutten av april.

Tolv årsverk ble nedbemannet, hovedsakelig gjennom naturlig avgang.

– Det endte med to delvise oppsigelser, hvorav den ene har fått ny stilling internt i etterkant, skriver Aadalen til Kontekst.

– Vi har opplevd at det har vært god dialog og godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte gjennom hele prosessen, men det er klart at en slik prosess er krevende for hele huset, og mange har blitt direkte eller indirekte berørt i ulike faser av prosessen.

Mange ansatte har ifølge Aadalen også fått nye oppgaver som følge av omstillingen.

– Stemningen på huset nå er god, og vi føler vi er tilbake i mer normal drift, selv om aktivitetsnivået selvfølgelig vil måtte justeres noe som følge av nedbemanningen.

– Har du noen formening om hvordan denne nedbemanningen har påvirket bruk av frilansere?

– Vi skal fortsatt produsere kunstopplevelser av høy kvalitet, og vil i så måte fortsette å knytte til oss kunstnere og frilansere. Men når det er sagt, vil vi måtte justere ned aktivitetsnivået som følge av nedbemanningen, skriver Aadalen.