500 millioner kroner i året til vedlikehold, «nesten ingen» til å gjøre jobben

Ifølge Hundevadt er hovedutfordringen til Hjerleid handverksskole at antallet som søker til disse små håndverksfagene varierer fra år til år. Det fører til en svært uforutsigbar økonomi ved skolen. Hun har fortalt Kunnskapsdepartementet at de trenger en grunnfinansiering. Dette vil sikre tilbudet selv når antall søkere er svært få.

– Å nå frem til unge som kan være interesserte i tradisjonshåndverk er vanskelig fordi grunnskolen gir elevene lite erfaring i håndverk og praktiske fag.

Har kjempet i mange år

De tre håndverksskolene Hjerleid handverksskole, Plus-skolen i Fredrikstad og Møbelsnekkerskolen på Mysen blir regnet som kulturarvskoler.

Disse skolene representerer et landsdekkende tilbud.

I et høringsnotat fra Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) om disse tre skolene, heter det:

«Norske Fag- og Friskolers Landsforbund representerer tre friskoler som er unike i norsk sammenheng og som har tatt et avgjørende ansvar for kompetanse og undervisning i mindre håndverksfag. På grunn av krevende betingelser, er økonomien til disse skolene så marginal at de hvert år må vurdere videre drift. NFFL har i flere runder jobbet for å sikre disse tre skolene under Kunnskapsdepartementets budsjett, men opplever at støtten som uttrykkes fra de fleste politiske hold ikke fører frem til en reell økonomisk prioritering.»

– Det er kjempeviktig nå at de tre kulturarvskolene får denne grunnfinansieringen. Til tross for at et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er enige om at vi må få denne grunnfinansieringen, har vi ennå ikke fått den, sier Hundevadt.

– Vi har kjempet for kulturarvskolene i mange år. Disse skolene er nødvendige, fordi Norge har lovet å sikre tradisjonshåndverksfagene gjennom UNESCO-erklæringen om immateriell kulturarv. Det er gode nyheter dersom politikerne nå skal sikre utdanning i disse fagene gjennom dette løftet til kirkene, understreker hun.

Hundevadt sier at de tre skolene trenger til sammen ca. åtte millioner i året.

– Da kan vi opprettholde tilbudet vårt.

Midler til både interiør og eksteriør

Hvorvidt de får midler til grunnfinansiering, er usikkert.

På spørsmål fra Kontekst om rektoren på Hjerleid nå kan puste lettere med tanke på kulturarvskolenes grunnfinansieringen, svarer barne- og familieminister Kjersti Toppe:

– I høst skal vi lage en bevaringsstrategi, altså en plan for hvordan pengene skal brukes. Behovet for håndverkskompetanse blir omtalt i denne. Grunnfinansiering til de tre kulturarvskolene er noe jeg må ta opp med minister for høyere utdanning. Jeg kan derfor ikke love henne åtte millioner nå.

Toppe er opptatt av at de har vedtatt en ordning med øremerkede midler til vedlikehold av kirkene, som skal bli evigvarende.

– Vi har sagt at inntil 500 millioner kroner i året skal gå til vedlikehold av kirkene i 20–30 år. Vedtaket skal videreføres til å bli varig etter dette, understreker hun.

Beløpet som skal øremerkes etter 20–30 år, er ikke fastsatt ennå.

(fortsetter under)

Det har hersket en del usikkerhet i tradisjonshåndverksmiljøet om hvilket departement som har ansvaret for vedtaket om 500 millioner kroner til kirkene. Toppe forklarer at hun som Barne- og familieminister også har ansvaret for tro- og livssynsfeltet. Derfor er det Barne- og familiedepartementet (BFD) som har ansvaret her.

Videre forteller Toppe at BFD samarbeider med andre departement om dette vedtaket der det er naturlig.

– Vil vedtaket om vedlikehold dreie seg om kun selve bygningene og ikke interiøret og kunsten i dem?

– Dette vil både handle om det ytre, altså selve kirkebygningene, men det vil også bli lagt vekt på og omhandle interiøret. Det har blitt gjort flere tilstandsrapporter blant annet av KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, som skal være utgangspunktet når vedlikeholdsarbeidet starter. Men det må ytterligere undersøkelser til for flere tilstandsrapporter. Vi har blitt anbefalt at det bør lages grundige forprosjekter for alle kirkene som skal istandsettes, sier Toppe.

Hun forklarer at KA sammen med Riksantikvaren, er i gang med å lage et tilpasset forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsverktøy for kirkene. Dette, sammen med målrettet støtte og opplæring, skal sikre lokale kirkeverger og kirkene bestiller-kompetanse.

– Det finnes eksempler på kirker som ikke har hatt kunnskap nok om hva som må til for å vedlikeholde kirkene, som har brukt håndverkere uten tradisjonshåndverkskompetanse, der det har gått skikkelig galt.

– Jeg har sett en del av det i kirkene, ja. Nylig var jeg i tre kirker i Østfold, der de tok opp akkurat det du spør meg om nå; det at de lokale kirkevergene må få hjelp til å gå i gang med både interiør og eksteriør. Kirkene skal samarbeide med Riksantikvaren og KA her. Rekruttering av tradisjonshåndverkere må selvsagt tas opp, og det må gjøres gjennom et samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Dette vil regjeringen komme tilbake til når vi i høst skal jobbe med selve bevaringsstrategien og hvordan dette skal løses, forklarer hun.

– Det er mange penger det dreier seg om. Kan det være en fare for at en større del går til administrasjon, og at ikke hovedandelen går direkte til vedlikehold?

– Jeg er sikker på at det ikke blir sånn. Vi skal få gjennomført den rehabiliteringen som trengs av kirkene. Midlene skal jo gå ut til de ulike kirkene, sier Toppe.

De to siste gjørtlerne

I Mandal er Totto Eide usikker på hvor lenge håndverksyrket han praktiserer vil eksistere. Han er den ene av kun to gjørtlere som finnes i landet. Begge har andre jobber i tillegg, for å ha råd til å drive som gjørtlere.

Eide forteller at han kjører isbil i tillegg. Oppdragene han får er ikke mange nok.

En gjørtler (metall-støper) støper og restaurerer messing- og bronsegjenstander. Støperprosessen starter ved å lage avtrykk eller en modell av en gjenstand i en støpeform med sand. Metallet varmes opp til en temperatur på over 1000 grader før det fylles i støpeformene. 

Restaurering av lysekroner fra kirker, kopiering av kulturhistorisk viktige objekter eller reparasjon av interiørartikler for privatpersoner, er eksempler på arbeidsoppgaver for en gjørtler. Gjørtleren støper også nye produkter i form av enkeltgjenstander eller i små serier.

– Jeg har ventet i 40 år og vil gjerne bli forespurt om dette vedlikeholdsbudsjettet før jeg går av med pensjon, sier Eide.

– Kirkesystemene må også våkne opp. De må gjøres oppmerksomme på at gjørtlere finnes. Hittil har de bare prioritert råtne tak. Når taket på en kirke er råttent, så venter du med vedlikehold av lysekrona. Sånn er det bare.

Eide sier det er viktig å prioritere å vedlikeholde selve gjørtler-håndverket. Han forteller at det finnes rundt 6000 messinglysekroner og 4000–5000 lysestaker i kirkene, og at en del av disse ble lagd på 1600-tallet. I tillegg til annet interiør kan han være med på å vedlikeholde disse.

– I dag er det bare jeg i Norge som kan lære faget videre. Den andre gjørtleren har ennå ikke praktisert lenge nok til å kunne ta inn lærlinger. For meg er situasjonen slik at jeg har et verksted som ikke er tilpasset det å ha en lærling. I tillegg gjør ekstrajobben som isbilkjører at jeg ikke kan være til stede for å følge opp, sier Eide.

– Med vedtaket på 500 millioner kroner i året til vedlikehold av kirkene, er det er en unik mulighet til å putte penger i dette. Drøyer det 10 år til, må de se til utlandet etter en gjørtler.

Vi må nesten spørre ministeren om dette, altså dette med isbilen.

– Gjørtler Totto Eide i Mandal har i mange år kjørt isbil i tillegg til å utøve gjørtlerfaget, for å overleve økonomisk. Hva tenker Barne- og familieministeren om det?

– Jeg er helt enig i at de som sitter med spesialkompetanse ikke skal måtte kjøre isbil for å klare seg, svarer Toppe.

– Håndverkerne vil få en stemme. Vi vil ha innspill fra skolene også. Skolene må gjerne invitere oss til seg.

Svært vanskelig å rekruttere

Også andre håndverkere og administratorer i fagmiljøet deler Eides bekymring om mannskapsmangel.

Orgelbygger Håkon Wium Lie ved Ryde og Berg Orgelbyggeri sier at de øremerkede midlene til vedlikehold av kirkene utvilsomt er en god nyhet for norske kirker.

«Vi må sørge for at det blir enklere for håndverkerne og kirkeeierne å finne hverandre».

Eivind Falk, Instituttleder ved Norsk Håndverksinstitutt

– Men vi får også et problem. Vi har ikke opplært mannskap som kan dekke etterspørselen som vil oppstå. I orgelbyggerbransjen har det vært svært vanskelig å rekruttere lærlinger det siste tiåret. Vi har prøvd å snakke med kirken og dens verger om dette, men de er andre steder. De tenker mer på strømpriser enn på orgel.

Eivind Falk, Instituttleder ved Norsk Håndverksinstitutt er også «positiv-med-forbehold»:

– Det er tre ting som er viktige og må på plass med vedtaket om vedlikehold. Det ene er å sikre den nødvendige kompetansen som kan løse utfordringene. Det andre er at man sikrer bestiller-kompetanse. Det betyr at kirkeeiere, menighetsrådet og kommunene må få den kunnskapen som trengs, for at vedlikeholdet skal gå riktig for seg.

– Det tredje er at vi må sørge for at det blir enklere for håndverkerne og kirkeeierne å finne hverandre. Vi er i ferd med å skreddersy en oppgradering av registeret over håndverkere til dette formålet. Slik kan kirkeeiere finne dem. Dette skal forenkle formidlingen av oppdrag mellom kirkeeiere og spesialhåndverkere.

Falk mener det er mye vedlikehold som må til for å få i stand kirkene.

– I gamle dager reiste folk til byen for å stille klokkene sine etter kirkeklokka. Nå er det slik at mange av disse samme klokkene står stille. De går ikke. Dette er bare ett eksempel på det store vedlikeholdet som trengs på de norske kirkene.

Når det gjelder de aller minste håndverksfagene som for eksempel gjørtlerfaget, mener Falk det er viktig å få inn lærlinger. Fagene må promoteres, altså gjøres kjent for de som kan være fremtidige gjørtlere.

Falk og Norsk Håndverksinstitutt er i dialog med gjørtler Totto Eide om blant annet innkjøp av utstyr for å muliggjøre en ny lærlingplass hos ham.

– Vi ser at det er en økende interesse for tradisjonelt håndverk i Norge, ikke minst hos de unge. Det er svært gledelig, sier Falk.

På Dovre sier rektor Hundevadt at det er kjempeviktig at pengene som nå blir distribuert ut, blir brukt riktig. Hun er, som Eide, Wium Lie og Falk bekymret for at det ikke blir nok håndverkere til å gjøre jobben. 

– Det blir nødvendig å styrke opplæringstilbudene i håndverksfag både i skoler og i lærlingebedrifter, understreker hun.