– Uten sunn konkurranse har du ikke noe å strekke deg etter
Gina Storm-Jensen er ballettsolist ved The Royal Ballet i London, et av verdens tøffeste kompanier. Nå er hun tilbake i Operaen, men bare for ett år.
Vi er i et av de store lyse dansestudioene til Operaen i Bjørvika med vinduer fra gulv til tak og med utsikt over Oslofjorden.
– Sjefen min Kevin har vært veldig raus. Han mener det er flott for meg å få anledning til å danse for publikum i hjemlandet mitt, sier Gina Storm-Jensen.
Kevin er ballettsjef Kevin O’Hare ved The Royal Ballet i London. Det er her, ved Royal altså, at 27 år gamle Storm-Jensen har danset i 12 år.
I sommer fikk hun imidlertid permisjon av Kevin til å være et år der det hele startet.
– Var det du som ønsket deg hit til Operaen eller fikk du en forespørsel?
– Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg ønsker å danse hjemme i Norge. Da forespørselen fra Operaen kom, tenkte jeg at tiden var inne for å ta et år her. I tillegg tenkte jeg at det kunne være godt for meg å komme meg litt ut av London. Dette er jo my journey.
Med noen engelske gloser innimellom, på morsmålet, kan du høre at Storm-Jensen har bodd i England lenge. Hun var bare 15 år da hun flyttet. Om to år utgjør det halve livet hennes. I Norge har hun 14 år igjen til hun når pensjonsalderen til ballettdansere.
– Nå blir jeg aldri lykkeligere
Da hun som 15-åring fikk tilbud om å bli elev ved ballettskolen ved The Royal Ballet i 2011, fikk hun samtidig tilbud om en fast stilling som danser ved Nasjonalballetten i Operaen hjemme i Oslo. Det siste takket hun nei til og flyttet til London.
– Det var jo en drøm å dra til Royal, jeg hadde alltid hatt lyst til å være der. Det er en av de beste ballettskolene i verden. Jeg tenkte at dersom jeg trente videre der, ville jeg lære mye, utvikle meg og bli bedre teknisk. På den måten ville jeg bli en enda bedre ballettdanser, når jeg en gang skulle ut i jobb, forklarer hun.
– Da jeg fikk jobben som solist i 2021 tenkte jeg at; nå har jeg fått oppfylt drømmen! Det tenkte jeg også da jeg fikk skoleplassen ved Royal; nå blir jeg aldri lykkeligere.
Likevel er ønsket hennes om å bli så god som overhodet mulig alltid der, understreker 27-åringen.
– Selv om jeg har oppnådd mer enn jeg kunne drømt om, har jeg fremdeles en motivasjon til å fortsette å utvikle meg som danser. Å få lov til å fortsette med det her i Operaen, i et så sterkt kompani som Nasjonalballetten, er en mulighet jeg er utrolig glad for. Her vil jeg få nye utfordringer og vokse som kunstner.
Fikk hjelp av idrettspsykolog
Det å se at hun selv blir bedre teknisk og kunstnerisk, er en drivkraft.
– Så må jeg jo også finne en balanse mellom det å jobbe så hardt jeg kan og det å være motivert, for ikke å få en burnout. Når man bare vil mer og mer, kan man fort få en psykisk knekk. Men selvfølgelig vil jeg oppnå mer.
– Jeg er sulten på mer, men prøver også å være en glad person. Å være content … Tilfreds!
Hun smiler.
– Ved Royal i London er det hardt arbeid og stor konkurranse. Samtidig har vi et svært godt støtteapparat rundt oss, med blant annet gode fysioterapeuter og leger som følger oss opp. Det er bare veldig intenst og veldig gøy. Du føler at du er en del av noe større, forklarer hun.
Både ved Nasjonalballetten og The Royal Ballett kan det være tøffe arbeidsvilkår. Men restitusjon har ikke den samme plassen ved Royal.
Og ballettsolister som oss andre dødelige opplever vanskelige perioder og skader. Men for en stjerneutøver kan dette få store konsekvenser.
Allerede det første året som ansatt ved Royal, fikk Storm-Jensen en kneskade som satte henne ute av stand til å danse i et halvt år. Hun fikk dårlig samvittighet og var nervøs.
Storm-Jensen fikk hjelp av en av verdens mest ettertraktede idrettspsykologer Britt Tajed-Foxell, som er ansatt ved Royal. Hun har jobbet med Olympiatoppen og stjerner som Marit Bjørgen, Therese Johaug og Olav Tufte, for å nevne noen. Storm-Jensen kom seg omsider tilbake på scenen, sterkere både mentalt og fysisk.
– Det er veldig viktig å ha selvtillit, understreker hun.
– Jeg var ganske ung da jeg la merke til at jeg ble teknisk bedre ved å jobbe hardt. Å ha fremgang tror jeg hjelper på selvtilliten.
Hun tenker seg litt om.
– Det er naturlig å ha konkurranse i et dansekompani. Uten sunn konkurranse, har du jo ikke noe å strekke deg etter.
– Blir du påvirket av konflikter på arbeidsplasser?
– Jeg føler ikke at det er noe som står i veien. Arbeidshverdagen er hektisk, det er så mye som skjer og jeg er nødt til å ha fokus på rett sted. Jeg bekymrer meg ikke for det som ikke angår meg. Hvorfor skal jeg bruke energi på det?
– Jeg er en veldig happy person, så det er aldri noe drama rundt meg.
Ikke at det betyr at det alltid er drama rundt hennes kollegaer.
– Hva er drømmen nå?
– Jeg ønsker bare å bli bedre og å fortsette å utvikle meg.