– Å bearbeide minner gjennom sanser gir ekstra mening når man er traumatisert

Gjennom nesten 30 års engasjement mot vold og overgrep, har jeg kommet nær mange mennesker som har hatt en vanskelig oppvekst. Felles for dem er at de har blitt krenket mange ganger i løpet av livet, de sliter med selvfølelsen, ofte med relasjoner, søvn, konsentrasjon osv.

Jeg har opplevd gjennom flere av dem hvordan ulike former for kunst har gitt dem en mulighet til å uttrykke det de ikke kan uttrykke med ord. Noen mangler ord for det de har opplevd, fordi minnene ikke ligger lagret som andre minner; opplevelsene sitter i kroppen. Kroppen husker. Å bearbeide gjennom sanser, og ikke bare gjennom ord, gir derfor ekstra mening når man er traumatisert.

Gjennom for eksempel dans eller musikk, kan følelsene komme til uttrykk. For noen innebærer dansen eller musikken etterlengtet fri fra tankekjør, et fellesskap, ny selvtillit.

Jeg har sett hvordan mennesker som for eksempel ikke har mestret en teoretisk og kravstor skole har fått en alternativ mestringsarena og til og med et levebrød. De har våget ting de aldri hadde trodd de ville ha turt.

Noen av de jeg kjenner har blitt ekstremt dyktige kunstnere som har brukt sine erfaringer til å forsøke å gi andre mennesker håp. Gjennom kunsten skaper de en gjenkjennelse og et fellesskap som ikke alltid kan uttrykkes ved hjelp av (bare) ord. Flere har også gått i musikkterapi, som jeg vet har hjulpet dem mye.

Inga Marte Thorkildsen er aktuell med boken «Det vi så, var et svik mot barna». Hun har også gitt ut «Du ser det ikke før du tror det» og podkasten «Barndommen varer i generasjoner».