Tono-konflikten: Håper styret griper inn

Fra 1. januar 2024 vil 4500 kor, korps, storband og orkestre som er med i paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd, stå uten kollektiv Tono-avtale.

Det betyr at hver og en av de 4500 ensemblene må innbetale, søke tillatelse og rapportere alle konserter til Tono selv. Blant dem er Risikoret fra Fredrikstad.

– Vi er veldig glade i å stuntsynge og har ofte gratiskonserter. Nå vil det koste oss minst 755 kroner til Tono for hver konsert, sier Risikorets leder og styreleder i Østfold Sangerforum, Kari Spæren Sand.

Risikoret er medlem i Norsk sangerforum og har hatt god nytte av en kollektiv avtale. Men det er det slutt på nå.

– Tono skal ikke bare ha prosenter av billettinntektene, men også en rapport basert på antall publikummere, uavhengig av om det er en gratiskonsert eller ikke. Dersom et kor har billettinntekter er altså Tonoavgiften høyere enn for en gratiskonsert.

– Hvilke andre konsekvenser får det for ditt kor?

– Det blir mye mer byråkrati i tillegg til høyere kostnader. Det er ikke nok å rapportere inn hva vi har fremført, men vi må og søke om tillatelse i forkant. Det slapp vi med den kollektive avtalen.

De fleste kor har som regel ikke så mye penger å rutte med, påpeker Spæren Sand.

– Konsekvensen kan i verste fall bli at flere kor unnlater å rapportere inn til Tono. Risikoret har alltid gjort det, fordi vi mener at det er viktig at opphavere får midlene de har krav på.

– Nettopp. Er det ikke en god ting at Tono får inn penger?

– Selvsagt. Uten inntekter vil det bli færre som komponerer og arrangerer for kor, men nå blir det unødvendig dyrt og tungvint.

Bakgrunnen for at rammeavtalen nå utløper, bunner i et krav fra Tono om å øke regningen med over førti prosent fra neste år.

– Nå må vi betale inn til Tono, i tillegg til medlemskontingenten til Norsk sangerforum, sier Sand.

Tonos argumentasjon holder ikke?

– Det er en altfor kraftig økning, sier generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli.

Bakgrunnen for hevingen av Tono-satsene er deres tolkning av ny lov om kollektiv opphavsrett, kan Dæhli fortelle.

– Tonos argumentasjon er at «alle konsertarrangører må behandles likt». Vi mener at de tolker dette feil fordi vi i Norsk musikkråd samler hele musikkfrivilligheten og er derfor i en unik avtalesituasjon. I prinsippet er det da ingen å forskjellsbehandle, med mindre man da mener at kommersielle og frivillige aktører skal sidestilles med oss.

– Men betyr ikke mer penger til Tono samtidig at det blir mer penger inn i kassa og mer til opphaverne?

– Jo, og vi har gjennom årenes løp vært villige til å strekke oss for å imøtekomme Tonos krav. Mange av våre medlemmer er også både utøvere og opphavere. De komponerer og arrangerer verk som ofte ikke blir spilt på radio og strømmetjenester. Klart de vil tjene penger der det er mulig.

På fem år har innbetalingen fra Norsk musikkråd økt betydelig. Beløpet har i tillegg vært prisjustert hvert år.

– Men på et tidspunkt blir kravet fra Tono høyere enn vår vilje og evne, og det er da vi må si nei. Det er heller ikke slik at vi har fått en mye mer romslig økonomi og bare uten videre har mer å bruke på Tono.

Tono: Ønsket avtale, ble ikke enige

– Hvorfor måtte dere si opp avtalen med Norsk musikkråd?

– Avtalen som utløper ved nyttår 2023, har en rabatt som etter vårt syn ikke lenger kan forsvares. Opphaverne har krav på rimelige vederlag, og dessuten krever loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett at Tono likebehandler konsertarrangører, forteller pressekontakt i Tono, Willy Martinsen.

– Norsk musikkråd ble tilbudt fortsatt rabatt, men ikke i samme størrelsesorden som tidligere.

– Så Norsk Musikkråd og Tono ble altså ikke enige om rammene?

– Vi tilbød en rabatt på tyve prosent fordi rammeavtaler sparer oss for arbeid, tid og penger. Dette nivået mener vi kan forsvares fordi det dreier seg om et enormt volum konserter. Men mer enn det har vi ikke anledning til å gi. Vederlaget må justeres opp for å sikre opphavere et vederlagsnivå vi mener er forsvarlig.

– Hva vil denne endringen bety i kroner og øre for hvert enkelt ensemble, slik Tono ser det?

– Vederlaget har vært rabattert og tilsvarer et beløp på rett over tusen kroner per kor, korps og så videre per år. Avtalen vi ønsket ville tilsvare et årlig vederlag på rett under 1400 kroner, bare litt høyere enn den gamle avtalen. Uten rammeavtale må alle betale vanlig tariff for hver konsert, det vil si en prosentandel av brutto billettinntekter.

– En konsert med 50 besøkende og en billettpris på 200 kroner gir en Tono-betaling på rett over tusen kroner. Minimum for de aller minste konsertene er i år på 755 kroner. Det er en priskalkulator på nettsidene våre for de som ønsker å regne på hva endringen vil bety i kroner og øre.

Martinsen sier at det er ingen tvil om at hvert enkelt lag og forening nå får mer arbeid ettersom de må søke om Tono-tillatelse for hver konsert.

– Tono lanserer i januar en ny digital tjeneste på tono.no. Her kan alle gå inn og søke om tillatelse og rapportere konsertene i etterkant. Vi vil også henvende oss til utøverlagene og deres organisasjoner via e-post, og informere om hva de skal gjøre fra januar.

En rammeavtale er nødvendig

Men Dæhli fra Norsk musikkråd tviler på at det nye regimet vil gi Tono så veldig mye mer penger inn.

Tono går nemlig ut ifra en beregning om at hvert ensemble i snitt vil melde inn 2,3 konserter hvert år.

– Det er selvsagt ingen som gjennomfører nøyaktig 2,3 konserter. Avtalen er basert på at vi har kommet med et volum på rundt 10.000 konserter, på vegne av 15 organisasjoner og 4500 lag. Konsertene har Tono lisensiert kollektivt, mot et vederlag som vi har forhandlet frem.

Tono hevder dessuten at det fra nå av, kun vil bli en kostnadsvekst på bare noen hundre kroner pr. lag ved en videreføring av avtalen. Norsk musikkråd mener at det er en feilaktig måte å fremstille saken på.

– Uten en rammeavtale tror vi det vil bli færre konserter med betaling til Tono, ikke flere. Det er det store paradokset her.

Blant de 4500 musikklagene finnes det små og store ensembler med alt fra ingen til mange konserter.

– Dessuten fortrenger Tono at musikkfrivillighetene består av lag som er styrt av frivillige tillitsvalgte. De kjenner ofte ikke til at de må ha lisens for å fremføre Tono-forvaltet musikk på konserter.

– En del er trolig ganske uvitende om hva Tono er. De har mer enn nok å gjøre med å holde på medlemmer, gjennomføre aktiviteter og holde hjulene i gang. Det forundrer oss at Tono tror de skal kunne nå frem til hvert av de 4500 lagene direkte og samtidig tjene penger på det.

Håper Tonos styre griper inn

Dæhli kan videre fortelle at Norsk musikkråd har tilbudt Tono å se på løsninger for å implementere Tonos konsertrapporteringer med organisasjonenes medlemssystemer for å underlette rapporteringen, uten at det har ført frem.

– Vi ønsker selvsagt å ha gode og ryddige forhold. Det frivillige musikklivet er en helt avgjørende ressurs for det profesjonelle musikklivet. Landet rundt skapes det hver dag musikk av frivillige og talenter som er på vei mot profesjonelle utøvere.

Dæhli håper at bruddet med Norsk musikkråd kan få styret i Tono på banen.

– Bortfallet av rammeavtalen betyr økte kostnader og et svekket resultat for Tono, hvor de selv må etablere noen tusen nye kundeforhold. Og de mest aktive delene av musikkfrivilligheten vil måtte se seg om etter billigere eller administrativt enklere musikkverk enn det Tono kan by på.