2024: Noen samtalepunkter

Hovedoppgjør og arbeidsmiljølov

Våren kommer med forhandlinger om penger. Om forhandlingene ikke går som de skal, blir det fort streik (spesielt i år), og lange kvelder for enkelte hos riksmegleren.

Årets tariffoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, det vil si at vi skal forhandle både om lønnsøkninger og om endringer i tekstene i hovedtariffavtalen. Det gjør alt mye mer komplisert, og eventuelle endringer i avtaleverket kan få konsekvenser også for våre medlemmer, sier Creos forbundsleder Hans Ole Rian.

– Som et eksempel kan nevnes at i oppgjøret i 2022 fikk vi flyttet bestemmelsen om arbeidstid for kulturskoleansatte fra protokollen inn i selve avtalen, noe som gir en mye bedre og sterkere vern for alle våre medlemmer i landets kulturskoler.

Creo-leder Rian ønsker også å trekke frem den nye arbeidsmiljøloven og hvordan skillet nå vil trekkes opp mellom det å være oppdragstager og det å være ansatt – med de rettighetene det medfører. Det er ikke umulig at det i løpet av året kommer flere lignende rettssaker som mot Tromsøysund sokn i fjor.

Kunstig intelligens: 😕

Redaksjonen spår:

Musikk, bilder, video, tekst, koding etc. Stadig færre vil kunne høre/se forskjellen mellom det datagenererte og det menneskeskapte, direktiver og lovgivning vil komme halsende etter (ref. DSM-direktivet), før nye utfordringer dukker opp. Debatter hvor man vekter positive mot negative konsekvenser ender opp sånn noenlunde på midten. Det kommer (flere) søksmål på vegne av oppdrettshavere om datagrunnlaget. Noen vil være kritiske, andre vil være positive. Og sånn kommer dagene til å gå.

Kulturelitens signalbygg: Stillas og oppsigelser

«Siden 1970-tallet har spørsmålet om Nationaltheatrets skjebne ridd norsk offentlighet som en mare (…) En løsning må på bordet», skrev Nationaltheaterets sjef Kristian Seltun og tillitsvalgt/skuespiller Thorbjørn Harr nylig i et innlegg i Aftenposten.

Nationaltheatret forfaller fremdeles, mye må gjøres, ingen vet helt hvordan det kan best løses. Men i løpet av våren kommer Statsbygg med sin mulighetsrapport, og da vet man kanskje litt bedre. Nationaltheatrets kommunikasjonssjef Øystein Christensen sier også at det vil kuttes:

– Teatrets anstrengte økonomi har også gjort at vi høyst sannsynlig må nedbemanne i løpet av 2024, skriver han til Kontekst.

– Tross dette er vi optimister med tanke på publikumstilstrømningen. Fjoråret var rekordmessig med tanke på billettsalg og forsalget til vårens forestillinger ser så langt veldig bra ut.

I tillegg er det planlagt oppussing av Operaen, mens Oslo-Filharmonien fortsetter sin jakt etter et bygg som kan erstatte konserthuset – som det enklest kan sies ikke er godt nok.

Ny strategi for kreative næringer, enklere momsregler, klima og rom

– Det er et kjempestort uforløst potensial for vekst innenfor de kreative næringene, sier Rhiannon Hovden Edwards, bransjedirektør for kultur og opplevelser i Virke.

Edwards sier at noe av det viktigste i år vil være ferdigstilling av strategien for kreative næringer som næringsdepartementet nå har gått i gang med.

– Og ikke minst at tiltakene som kommer i strategien blir slagkraftige og iverksettes så snart som mulig.

Edwards trekker også frem flere punkter:

• En gjennomgang og forenkling av mva-regelverket for kreative næringer for å gjøre det enklere å drive og forhindre konkurransevridning.

• At FNs bærekraftsmål må legges til grunn for all kulturpolitikk for at Norge når klimamålene for 2030 og 2050. Virke etterlyser både krav og stimuleringstiltak for å fremme sunn grønn omstilling.

• En større satsing på kulturarenaer i hele spennet fra øvingsrom til tilrettelagte store konsertarenaer.

– Vi må også ta bedre vare på det vi har fra før og til det trengs det en satsing på rehabilitering av blant annet museumsbygg i hele landet, sier Edwards.

Korpsene: Vekst!

Generalsekretær i Norges musikkorps forbund, Kjersti Tubaas sender Kontekst en liten smørbrødliste over satsingsområder. Øverst: En helhetlig kultursektor i vekst.

– Det at vi får med flere, beholder de unge lengre og at de har det gøy med musikken i korpsene sine, bidra til vekst i hele sektoren; dirigenter, ledere, pedagoger, komponister, arrangører, samarbeid med profesjonelle musikere med arenaer, lyd og lys, og ikke minst publikum i salene, skriver Tubaas.

Hun trekker også frem satsingen Ungdomsløft.

– Det bidrar også til å utvikle talenter og styrke sosial bærekraft. Vi investerer stort i dette, fordi vi vet at faste organiserte fritidsaktiviteter ikke bare gir individuell styrke, men også bygger fellesskap, gir lokal tilhørighet og skaper trygge arenaer, spesielt i utfordrende perioder for ungdom.

Forbundet vil også jobbe aktivt med Fritidserklæeringen, Bodø 2024 og «Regjeringens handlingsplan for deltagelse i kultur- og idrettsaktiviteter og friluftslivsaktiviteter», som kommer til våren.

Kulturskolene: Mangfold!

Undervisningstilbudet i kulturskolene skal bli bredere, og ledere både i kulturskolen og i kulturskolerådet skal i år skoleres i mangfold. Ifølge Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd, blir Loveleen Rihel Brenna og hennes mangfoldledelsessenter Seema hentet inn for sertifisering.

I tillegg er Christiansen bekymret for at det kuttes i bevillinger til enkelte kommuner, men ser frem til åpningen av Bodø 2024, hvor kulturskolene vil være aktivt til stede.

Musikkhøgskolen: En ny allianse

Norges musikkhøgskole og syv andre europeiske høyere musikkutdanningsinstitusjoner vil i år satse på en ny europeisk allianse for universiteter innen musikk og kunst kalt In.tune.

Alliansen skal tilby felles utdanningstilbud og mobilitet, forskning og innovasjon, samfunnsengasjement og alliansestyring, samt samarbeid mellom institusjonene. «Sluttproduktene vil bestå av nye vilkår for mobilitet mellom institusjoner, samarbeidsmekanismer for forskning og innovasjon, og retningslinjer for samfunnsengasjement», heter det i en pressemelding.

Musikkhøgskolen skal i år for øvrig utarbeide en ny langtidsstrategi, og avvikler også det supplerende kontorlokalet på Furuholmen, som Kontekst tidligere har omtalt.

Ingen friskmelding av konsertøkonomien

Det er for tidlig med en friskmelding av den norske konsertscenen etter pandemien og en pågående dyrtid, mener Siri Haugan Holden, daglig leder i Norske Kulturarrangører.

Hun mener at skillet mellom de store aktørene som gjør det bra, og de mellomstore som sliter mer i motbakke, vil trolig øke i løpet av året, sammen med økte kostnader som følge av prisstigning og rentehevinger.

– Artisthonorarene i toppsjiktet går bare opp. Dette gjelder ikke bare de utenlandske [på grunn av svak kronekurs], men også de norske toppartistene.

– Mange artister bygde seg veldig opp under koronaen og publikums forventninger til norske artister er skyhøye. Karpe for eksempel reiser rundt med en rekke trailere med kostbart utstyr. Slikt drar prisene opp. Men til gjengjeld så klarer mange flere norske artister å fylle Spektrum enn tidligere. Det er positivt, sier Haugan Holden.

I tillegg spår hun at ekstremvær også i år vil skape utfordringer for arrangører.

Hun sier også at maktkonsentrasjonen hvor enkelte store aktører kjøper opp mindre aktører vil fortsette.

– Denne type konsolidering vil vi se mer og mer av. Vårt håp er at vi får en høyere lønnsvekst hos folk og at de bruker pengene sine til å prioritere mer kunst og kultur.

Endringer i strømmeøkonomien

Den økonomiske modellen for strømmetjenestene har fått mye – og fornyet – kritikk. Spotify vil sette en nedre grense på tusen avspillinger i løpet av tolv måneder for at artister skal få utbetalt penger. Samtidig sier både Spotify og Tidal opp ansatte, sistnevnte også på sitt norske kontor.

Men både Spotify og den franske strømmetjenesten Deezer har foretatt, eller skal foreta endringer. For Deezers vedkommende er det et resultat av samarbeid med Universal.

– Så langt har alt av streams blitt vektet likt. Er det avspilt i 30 sekunder, så er det én stream. Man har ikke skilt på om det er såkalt funksjonslyd, som kan være alt fra muzak til hvit støy, eller om det er en symfoni eller en poplåt, sier Audun Molde, førstelektor i musikk ved Høyskolen Kristiania.

Når det gjelder Spotifys nye nedre grense, sier Molde at tusen avspillinger tilsvarer knapt å selge ett vinylalbum.

– Men for mastereiere som sitter på en katalog med mange slike sanger, kan denne endringen ha en merkbar betydning, noe blant annet Fono har påpekt.

Om endringene blir til det bedre eller verre vil ikke Molde spekulere i.

– Men det er spennende at det faktisk er bevegelse på dette området.

Har du innspill til redaksjonen? Send oss tips på redaksjon@kontekst.no.