– Gran er et godt materiale

– Her ute på Hvaler faller bitene på plass, jeg får ro til å skrive musikk og øve.

Frode Barth titter ut av vinduet i annen etasje i bygget som er satt opp av hans oldefar ca. 1900.

– Dette er et gammelt varelager og krambu som oldefar satte opp her. Jeg er født og oppvokst på Lørenskog, men familien har lange røtter her nede, forteller han.

– Jeg er ingen badegjest!

Kontakt med fortiden

Som oftest ligger øvingsrommene vi besøker ganske sentralt til. Ikke dette. Det ligger et sted langs skjærgårdskysten i Hvaler kommune.

– Bygget har oldefar satt opp. Selv om jeg har pusset opp mye her, så er bjelkene han snekret fortsatt synlige. Her finner jeg en ro som jeg ikke finner i lokalet mitt i Berlin.

– Vent litt: Har du et lokale i Berlin og?

– Ja da. Investerte i leilighet der nede for flere år siden. Det er en utrolig glede å få delta i kulturlivet i den byen.

Veibeskrivelsen er omtrent slik: «Ta til høyre ved Fredrikstad, passér to Joker-butikker, kryss fem broer (vær obs på trange veier), ta til venstre ved den andre øya. Ved det fjerde strømgjerdet står det fem kuer. Ta til høyre ved den tredje kua og når du har fått saltvann på fronthjulene, er du framme».

– Her kjenner jeg forfedrene mine snakke til meg. Familien har hatt næringsvirksomhet i bygget i alle år. Bestefar, som var møbelsnekker og sløydlærer, kjørte ut herfra med høvelbenk og verktøy om bord i båten og lærte «guttane» rundt på øyene å høvle. Bestemor dyrket grønnsaker og blomster og solgte varene på torget i Fredrikstad og Halden..

Turen ut til lokalet – på Hvaler altså, ikke Berlin – er preget av flere «wow-øyeblikk». Jeg har aldri vært på Hvaler før. Den idylliske skjærgården får et nesten overjordisk skjær i den gnistrende, iskalde vinterdagen. Gamle Hvaler kirke er eldgammel, men fortsatt i bruk. Landskapet minner om en blanding av sør-England og Bygdøy.

Gule gitarer av gran

Barth har tatt fram fire elektriske gitarer. Tre på stativ og en ligger på bordet sammen med noter, dandert som et stilleben.

– Alle er gule. Jeg elsker gule gitarer.

Han tar opp én som bærer preg av mye bruk.

– Dette er den første av de gule. Den ble laget i sin tid av selveste Jan Sverre Braathen/JB Guitars (gitarist og gitarmaker som var involvert Guitar Workshop på 80/90-tallet).

Braathen kom frem til at også el. gitarer med fordel kan lages i gran. Disse fikk et meget godt rykte..

– De fleste akustiske instrumenter har ofte gran i topplokket. Den verdenskjente instrumentmakeren Stradivarius brukte også gran i sine instrumenter.

El. gitarer i gran har en fin og definert varm klang. Det er ikke mange av disse JB gitarene rundt om.

– Det er kanskje litt jålete å ha så mange gule gitarer, men de er forskjellige og har alle ulike kvaliteter. Jeg har aldri vært redd for sterke farger og gul er min favorittfarge.

Bod ved kaia

– Som du ser, så er jeg nesten ferdig med å pusse opp her. Dette har vært et langtidsprosjekt.

Selve bygget er et lite, kvadratisk hus i to etasjer. Trappa opp til annen etasje er en bratt stige, en stor utgave av slike man hadde i gamle hønsehus. Et moderne ildsted står midt på veggen i første. På sjøsida er det en gammel kai.

– Rutebåtene Kirkeøy og Akerø la til ved kaia ved siden av her i gamle dager. Herfra gikk de til de andre øyene og Fredrikstad.

Barth snakker villig og har masse energi. Siden været er så flott, om enn ganske kaldt, så har han satt opp hele Marshall gitarriggen ute på kaia.

– Tenkte det var fint visuelt.

– Men vil ikke det bråke veldig?

– Jeg har ikke koblet den til. Naboen oppe på pynten er jo bare her i fellesferien. Det er ikke så gøy å lage lyd når folk er borte, sier han og ler.

Litteratur og hyllest til komponist

Inne er det ryddig bortsett fra en stabel med lister som skal monteres på veggene. Det ligger partitur og stemmer på et bord. Barth ser ut til å jobbe hele tiden. Enten er det bestillingsmusikk, eller så er det som gjest i et orkester, undervisning, egne prosjekter, etc.

– For tiden jobber jeg med en hyllest til min gamle nestor, komponist Trygve Madsen. Ikke mange vet at hans musikk blir oppført over hele verden. Alle hans 51 sanger har jeg gravd frem og spilt inn med noen av våre ledende sangere. Madsen var min nabo på Lørenskog og en viktig inspirasjonskilde

Barth er også opptatt av litteratur. I den nyoppførte bokhylla i annen etasje, står det blant annet Dostojevskis samlede verker. Han har og satt musikk til dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, André Bjerke, Rolf Jacobsen, Sigbjørn Obstfelder, Jan Erik Vold, Olav H. Hauge, Herman Wildenvey, m. fl.

– Jeg leser mye. Tv-en kuttet jeg ut for tjue år siden. Jeg har ikke tid til å bli hektet på tv-serier, forteller han.

– Her ute arbeider jeg i et miljø hvor jeg føler både ærefrykt og takknemlighet. Her har jeg verdens beste og livgivende sjøluft og jeg kan ta meg en dukkert når jeg vil. Jeg tenkte jeg skulle hive meg i sjøen før du kom, men det var altfor friskt, sier han og ler.

– Du skjønner jeg har litt klovn i meg, men i fullt alvor.

Barth ser ut av vinduet og tar inn sjøen og holmene som ligger iskalde i vintersola.

– Noen ganger tar jeg båten og bare drar ut og hører på havets klanger. Det inspirerer meg. Hvis jeg jobber med en komposisjon så bearbeider jeg gjerne detaljene ute på sjøen.