Mío: Prisgitt at noen i bandet studerer for å kunne øve

– Rommet er fint, men vi deler det med så mange at ingen får lov til å sette preg på det, sier felespiller, Maja Hveding Styffe.

– Så det er ikke et rom unikt for dere?

– Nei. Dette er ett av flere lokaler som stilles til disposisjon for musikkvitenskapstudenter på Blindern.

– Men det er her Mío startet, sier vokalist Dionisia Fjelldalen.

Bandet ble dannet i 2019 av bassist Marianne Friisberg Larssen og Dionisia og de sier de spiller folkrock. Eller Folk´n´roll som de sier selv. Det er kombinasjonen av deres fornavn som danner utgangspunktet for navnet.

– Inspirasjonskildene er både britiske Fairport Convention og norske Folque men også band som Raga Rockers og Kjøtt, sier Maja.

– Vi har skapt mye musikk her inne. Det har skjedd så mye musikalsk her i rommet at slik sett er rommet preget av oss, sier Dionisia.

Prisgitt studenter

Lokalene ligger i et av de mange byggene på Blindern i Oslo. På mange måter er Blindern og universitetsområdet slik det alltid har vært, samtidig som det er evig dynamisk. Slik det skal være.

– Det er nesten som på Øvingshotellet her: alle har sine tilmålte tider. Men man blir effektiv av det. Når du vet at noen banker på døra om tre kvarter, så blir det lite koseprat. Det gjør vi utenom, sier Dionisia.

– Funker en slik løsning med flerbruksrom for dere?

– Jada. Vi klager ikke. Det er gratis bruk for studenter. Jeg vil kalle det et privilegium, sier Dionisia.

– Lokalet er absolutt brukbart. Men siden musikkvitenskap er et akademisk og ikke er et utøvende studium, så blir det fort etterslep på vedlikeholdet. Det ligger ikke øverst på prioriteringslista her, i motsetning til på andre musikkstudier der det utøvende står i fokus, sier Maja.

– Noen ganger er mikseren ødelagt og da kan det ta tid før den blir fikset. Eller hvis det mangler noe på rommet, så er det ikke sikkert det blir erstattet med det første, sier Dionisia.

Bygget som øverommet ligger i er et typisk 60-talls offentlig bygg i murstein. Slike bygg gir alltid assosiasjoner til undervisning, skoletannlege, kommunale kontor eller regnskap. Overraskende nok er dørene inn åpne. Normalt smekker de igjen bak ryggen på deg. Jeg blir tatt imot av to av bandmedlemmene og geleidet ned en vindeltrapp.

Musikkvitenskap åpner dører

Den lange korridoren hvor bandrommet ligger gir en følelse av institusjon. Et trommesett ligger delvis demontert i en krok og veggene er fulle av plakater med husregler, reklame for konserter og fromme ønsker om å la utstyret være i fred.

– Vi har øvd mange steder, sier Dionisia.

– Blitz, Akks og på NLA Høgskolen. Særlig Blitz er kult. Der har vi mye tilknytning til stedet og omgivelsene, så det føles derfor mer personlig for oss. I tillegg til at de har en del NRK utstyr som de bruker. Det er litt gammelt, men veldig bra. Det er blant annet opptaksutstyr som de har brukt til å ta opp flere av konsertene våre.

– Ja, det jobber mange gamle blitzere i NRK, sier Maja og ler. Hun er jobber også som frivillig på Blitz.

– De har nok tipset når NRK skal kvitte seg med utstyr.

Lokalet på Blindern er godt og romslig med ordentlig lydisolering. I rommene står det et basis-trommesett, noen forsterkere, et piano og et sanganlegg. Rommet bærer preg av mye bruk og at det er noen år siden det ble pusset opp, men alt i alt er det et meget anvendelig og godt designet rom.

Slitasje og lån

– Med så mange brukere er det selvsagt en del slitasje, sier Dionisia.

– Ja, også er det et problem at folk låner utstyr mellom rommene og ikke setter det tilbake, fortsetter Maja.

– Du ser jo at forsterkerne er montert slik at de bare kan flyttes litt frem og tilbake.

Og ganske riktig! Forsterkerne er festet med en stålwire som har såpass slakk at den kan flyttes litt, men ikke tas ut av rommet.

– Jeg vet også om trommiser som har satt igjen eget utstyr her. Det har hendt de har blitt frastjålet ting. Det er en av ulempene med så mange brukere her. Jeg legger helst ikke igjen felene her selv om det er klart en forskjell på ei fele og en hi-hat-clutch.

– Jeg er heldig. Jeg har bare en mikrofon med meg. Og den ligger i veska, sier Dionisia.

Flere av MÍOs medlemmer har enten studert, eller studerer musikkvitenskap.

– Hvis vi tenker hvordan det ligger an med studiene blant bandmedlemmene, så har vi kanskje noen år igjen her. Det er jo veldig deilig å ikke betale for bruken, sier Maja.

– Ja, men jeg ser og fram til å ha et eget rom som man deler med få andre og kan sette sitt personlige preg på det, sier Dionisia.