Kritikk av «vanskelig» musikk behøver ikke være uforståelig

Musikkritiker Magnus Andersson har som levebrød å formidle med ord kompleks musikk til folk som ikke nødvendigvis har den teoretiske bakgrunnen om temaet.

– Hvor vanskelig er det å skulle formidle estetiske og teoretiske aspekter ved «vanskelig» musikk?

– Skitsvårt! Men det er mulig. Musikalsk teori og strukturer på høyt nivå er ikke uforståelig. Jeg bruker gjerne fagtermer, men prøver å forklare begrepene gjennom bilder og i et språk der leseren kan forestille seg hva de handler om.

– Du har akkurat skrevet bok om pianisten Håkon Austbøs innspilling av Oliver Messiaens Tjue blikk på Jesusbarnet. Fortell mer om musikken, og særlig det teoretiske. Messiaen er jo en komponist som mange har hørt om, men færre har hørt.

– Musikken hans hviler på et teoretisk fundament. Den har et kontemplativt uttrykk som kan være tilsynelatende kaotisk. Et eksempel det på teoretiske kan være modaliteten, altså skalaene Messiaen brukte. Disse kan uttrykke både konvensjonell skjønnhet eller skape krasse og skarpe dissonanser. Et annet aspekt ved hans musikk er at han var dypt troende katolikk. Mange lar seg fascinere av livssynsaspektet ved musikken, og dette er faktisk kodet inn i musikken.

– På hvilken måte? Har du eksempel?

– Ja, det kan være at Gud blir representert med noe statisk, noe uforanderlig, eller gjennom en streng orden i musikken. Når musikk blir tilstrekkelig kompleks høres det gjerne kaotisk ut. Ved hjelp av analyse kan man se regelmessigheten i det tilsynelatende kaotiske, som jo er et bilde på Guds orden i tilværelsen.

– For en novise i samtidsmusikk er dette fortsatt ganske abstrakt. Kan man konkretisere det enda mer?

– Ja, eksempelvis i satsen Noël, altså jul på fransk. Tilsynelatende er dette bråkete og dissonant musikk. Men hvis du tenker at hensikten er å gjenskape kirkeklokker, og at musikken har til hensikt å forstørre alle lydene som kan komme ut av kirkeklokker, da tror jeg du lytter på en annen måte. Ikke hør dissonansen. Hør klokkene.

– Opplever du at du når ut til nye lesere, eller er det menigheten som leser?

– Jeg får faktisk ofte tilbakemeldinger fra uskolerte lesere om at de får innsikter om musikerens, teoretikerens eller komponistens verden. Det inspirerer jo og jeg føler at det jeg gjør er meningsfullt. Men jeg prøver å aldri formidle så hardt at jeg mister faget ut av syne. Derfor er det ekstra fint de ganger kjennere også setter pris på det jeg skriver.

– Hvem er leseren din?

– Det er ikke lett å si, men i de siste årene har jeg hatt min kjæreste som «modell-leser». Hun kan ikke så mye om klassisk musikk, men er nysgjerrig og strekker seg etter å forstå og oppleve mer. Jeg prøver altså å skrive slik at det skal være mulig å forstå det jeg snakker om uten at man har fagkunnskap. Likevel stiller jeg nærmest som krav at man må være villig til å utfordre seg når man leser mine tekster.

– Kan man egentlig formidle kunstopplevelse med ord til en annen person?

– Som kritiker kan man åpne opp et opplevelsesrom gjennom å vise til steder i musikken, og peke på både struktur og tolkning. Det kan jeg gjøre via teoretiske utlegninger. Men like mye kan formidlingen skje gjennom et godt språk, som iblant tangerer det poetiske. Så blir det opp til leseren å gjøre seg en erfaring av hva jeg viser til.

– Må man kjenne til modaliteten, teologien, og det andre du snakker om, for å kunne lytte til og nyte Messiaen?

– Nei, nei. Man kan absolutt ha en god lytteopplevelse gjennom å bare åpne seg for musikken. Den vanligste inngangen til Messiaens musikk er jo det religiøse. Han har mye musikk som er både langsom, meditativ og vakker. Og hvis man latt seg fascinere av dette, kan det være inspirasjonen man trenger for å ta til seg det mer krevende og støyende.

– Hva ville du anbefalt en nybegynner å lytte til som en inngang til Messiaen?

– Det må bli den femtende satsen, som heter «Jesubarnets kyss». Det er den jeg liker aller best. Den er utrolig vakker og sanselig. Messiaen har skrevet flotte teksturer og klanger for klaver. Satsen er rett og slett tradisjonelt skjønn, i et uttrykk som kan snakke direkte til hjertet hos de aller fleste.

– Men Austbøs tolkninger av Messiaen er suverene. Han er en utrolig virtuos og poetisk gjennom hele verket. Messiaen selv skrøt ordentlig av Austbøs spill.

Magnus Anderssons bok «Håkon Austbø – Messiaen: Vingt regards sur l’enfant Jésus» er ute nå som en del av Norske albumklassikere på Falck Forlag.