Jazzlinja på turné: – Vi vil bli sett i fremtiden

Alle andreårsstudentene ved jazzlinja på NTNU Trondheim er i disse dager på turné, og har også fått flere medieoppslag takket være en iøynefallende pressefoto-gimmick og en Audun Vinger-bejublet konsert på Victoria Jazzscene.

Hannah Furberg, sanger og pressekontakt i ensemblet, kan fortelle om et helhetlig prosjekt med et ambisiøst tema.

– Hei, Hannah. Et noe flåsete spørsmål: Er dere norsk jazz´ fremtid?

– Ja det håper vi jo! Vi er en gjeng unge, engasjerte musikere som nok spriker i sjangre, men vi vil bli sett i fremtiden. Det tror jeg absolutt!

– Vi festet oss ved pressebildet. Det så nesten som et bilde fra en oppsetning av Hair.

– Hahaha. ja, det ble nesten litt sånn. Jeg og noen av gutta skulle ta noen bilder til et annet prosjekt, så da dro vi hjem til meg og rota litt i klesskapet mitt og der er det masse klær i brunt, oransje og grønt. Så vi bestemte oss for å rett og slett bare dra med hele klesskapet mitt til fotoshooten med klassen! Så da ble det den 70-talls-vibben ja!

– Hvordan passer denne visuelle profilen til musikken for et tidsbegrenset konsept som dette?

– Det passer veldig godt synes vi! Avslutningslåten vår er jo veldig 70-talls, musicalinspirert. Hele tanken bak konseptet er jo selve jorda, så fargene og estetikken passer godt. Alle fortellingene i musikken er knyttet til dette temaet. Litt artig apropos: Det ble skrevet at vi så ut som et ungt venstrevridd band som hadde rotet i klesskapet til bestemor, stemmer jo nesten litt det.

– Så hele konserten har et slags helhetlig konsept?

– Ja. Det er en rød tråd gjennom hele konserten, der vi forteller små fortellinger både gjennom musikk og tekst! Alt er knyttet sammen tematisk sett. Det handler om alt som har skjedd, alt som kan skje, ja ting som skjer på jorda. Mye er relasjonsbasert, det er både dystopisk og samfunnskritisk, men også håpende.

– Destiller konseptet ned til noen få ord.

– Det handler om fortellinger på jorda, blant mennesker og om mennesker.

– Det låter nesten bibelsk.

– Nja, kanskje på en måte. Navnet på prosjektet er et ordspill på Tell Us, altså fortell oss og Tellus, planeten. Vi har prøvd å sette sammen konserten, eller forestillingen om du vil, på en måte som hopper litt mellom forskjellige følelser og perspektiver.

– Er det en fellesnevner i musikken deres?

– Hmm … Vi har faktisk tenkt på at det er vanskelig å finne en fellesnevner. Jeg tror vi har et så stort spenn som det er mulig å ha. Det er alt fra nesten streite poplåter til standardlåter, samtidsmusikk, fri-jazz, folkemusikk, og litt klassisk.

– Kom det noen overraskelser under forberedelsene? Noe dere ikke var forberedt på som endret retning på grunnideen?

– Nei, kanskje ikke, men vi har ikke hørt så mye egen musikk fra alle i klassen før dette prosjektet, så det var veldig spennende. Så det høre folks innfallsvinkler på konseptet vi satte var meget interessant. Jeg hadde ikke forventet at vi skulle ende opp med å låte slik vi låter.

– Er det kun egenkomponert materiale?

– Ja!

– Hvordan er det å reise på turné med en såpass stor gjeng?

– Jeg vet ikke [intervjuet ble gjort før premieredatoen på Victoria Jazz]. Men vi har allerede spilt så mye og tett sammen at det går garantert helt supert. Jeg gleder meg sykt mye til å sette i gang!