– Her kan jeg skrike og synge

– Det er så dyrt med eget lokale og for tiden dekker Øvingshotellet mine behov, sier Sørgjerd.

«Er på rom 405» sier tekstmeldingen. Jeg tar heisen opp i bygget på Schous Plass i Oslo og banker på døra. Der inne sitter artist Synne Sørgjerd i det knøttlille solorommet med et keyboard og en akustisk gitar.

– Er det litt tett luft her, spør hun?

– Jo. Det kan hende at ventilasjonen ikke fungerer best mulig i dag.

Hvis du er blant dem som fortsatt lytter til radio (det burde du!), så kan det hende du har hørt låta Slottsparken. En glad/trist powerpop-låt som har «earworm-potensial».

– Jeg har jo blitt en slags mikrokjendis, sier hun og smiler underfundig.

– Javel?

– Kanskje å ta i, men fordi jeg bruker Some svært bevisst, er jeg gjenkjennelig i flere miljøer.

Trenger ikke bli selvbevisst

– Her kan jeg virkelig skrike og synge. Det er såpass godt lydisolert at ingen hører det. Pluss at alle er her for å øve og bryr seg ikke om naborommet. Hjemme kan man bli veldig selvbevisst på at naboene hører en.

Korridorene summer av liv, og man hører en rolig kakofoni av sopraner som synger skalaer, metal-trommiser som skal sette ny fartsrekord i doble basstrommer, gitarister som øver bluesskalaer, band som tar samme åtte taktene om og om igjen og prøver hardt å låte som en blanding av Rage Against The Machine og Black Midi. Lyden av kreativitet.

– Dette er jo et sted hvor man leier seg inn på timebasis, altså ganske upersonlig. Kan du gi meg fordeler og ulemper med dette?

–Fordelen er at det er dyrt å ha eget rom og her betaler man bare for de timene man er der. Dette er en modell som passer fint der jeg er nå. I framtiden kan det hende jeg må ha et eget rom.

Det står utstyr på stedet, så hun har bare med PC, gitaren og litt papirer. Dessuten jobber hun rett ved og kan øve på kort varsel.

– Ulempen er jo at man må reservere rom på forhånd og kan ikke være spontan og fleksibel. Men på den annen side: når man vet at man har to timer, så er man ofte mer effektiv.

Hun ser seg om i det bittelille solo-rommet. Jeg har akkurat nesten snublet i egen foto-veske.

– Egentlig er det helt topp her.

Øver repertoar og bruker Youtube

– Hvordan øver du?

– Jeg begynner alltid med oppvarming. Da bruker jeg øvelser jeg finner på Youtube. Jeg velger de med mest views. Det er ok å kunne bruke litt tid på stemmen. Jeg har også med meg den obligatoriske flasken med vann og blåserøret, sier hun og ler.

– Så spiller jeg gjennom hele repertoaret, for jeg har med alle låtene på tracks på PC.

– Men live har du med band?

– Jada. Vi øver også her, men det er alltid knyttet opp mot konserter. Jeg skulle gjerne ha øvd mer, men alle, meg inklusive, er så sykt opptatt med egne ting.

Sørgjerd slapp sin første låt i 2019 etter å ha spilt i et band som het Selma.

– Det er litt digg å slippe kompromisser som man må inngå i band. Jeg er heller ikke så god på å diktere hva andre skal spille, sier hun og ser på gitaren. Det er en kassegitar av merket Taylor som ser nesten ny ut.

– Den er ikke ny, den er ti år gammel! Her øver jeg mest med kassegitar, men med bandet synger jeg mest.

Hun tenker seg om.

– Men jeg burde spille mer gitar på konserter. Helst el-gitar, for det gitarist og sanger jeg er.

Ok med upersonlig

Øvingshotellet åpnet 18. september 2009. Anlegget er en del av Schous kulturbryggeri, som igjen er en satsning i regi av Kulturetaten i Oslo Kommune. Det befinner seg nederst på Grünerløkka i Oslo og det inneholder alt fra knøttsmå solorom til store pre-prodfasiliteter. Totalt er det 49 øvingsrom som er fullt utstyrte med sanganlegg, forsterkere, keyboard og trommer. Gjennom årene har det blitt en slags institusjon.

– Hva slags rom har du øvd i før?

– I det gamle bandet brukte vi et kjellerlokale i studentblokka vi bodde i. Jeg tror vi var de eneste som brukte det. Det var et udempet betonglokale og låt ganske dårlig. Men vi brukte det mye.

– Man kan vel si at slike rom også har en sjarm?

– Ja, absolutt, men det er bedre her. Selv om det er litt upersonlig.