Ny avtale for sceneteknikere. Men hvilken betydning har den?

– Endelig har denne delen av kulturlivet blitt en del av det organiserte arbeidslivet, sier avtroppende nestleder i Creo, Christine Thomassen.

En ny tariffavtale skal sikre gode lønns- og arbeidsforhold for de som rigger og avvikler festivaler og arrangementer i de scenetekniske bedriftene.

– Først fikk vi fagskole for teknikere, nå har vi en tariffavtale på plass. Det var på tide!

– Creo og Virke har arbeidet med denne avtalen i seks år. Hvorfor har det tatt så langt tid?

– Dette er rett og slett nybrottsarbeid. Creo har siden 2014 jobbet aktivt med organisasjonsbygging og med å rekruttere nye medlemmer blant teknikerne. Som kjent er det ikke grunnlag for noen tariffavtale uten medlemmer.

Creo har i dag cirka 500 medlemmer innen produksjons – og scenetekniske yrker.

– Man må heller ikke glemme at avtalen omfatter bedrifter i alle størrelser, spredd geografisk, med forskjellige rammer å jobbe etter. Disse avtalerammene må fungere for alle.

– Hva betyr dette for Creos medlemmer?

– Det betyr ordnede forhold! Bransjen har gjennomgått en enorm profesjonalisering de siste tiårene. Men pandemien viste hvor sårbar den var. Kompetanseflukten var gedigen. Denne avtalen vil kunne være et godt verktøy for å håndtere de forskjellige utfordringene som kan oppstå.

Virke: Har etterlyst rammeverk

Fra Virke sin side har det vært viktig å bidra til å få kulturlivet inn i det organiserte yrkesliv.

– Det er lav organisasjonsgrad på arbeidstagersiden og det er mange områder i kulturlivet som ikke er dekket av tariffavtaler. Vi har lenge ønsket å gjøre noe med det, sier leder for kreativ næring i Virke, Emma Lind.

Virke har representert arbeidsgiverne i forhandlingene.

– Fra vår side har det vært etterlyst et godt rammeverk. Vi er ikke helt i mål, men vi har tatt et langt steg i riktig retning.

– Mange har sett på sceneteknisk bransje nærmest som en cowboyvirksomhet med uklare rammer. Vil en slik avtale endre på det?

– Vårt inntrykk er ikke det i det hele tatt. Tvert imot ser vi en bransje med mange profesjonelle aktører som ønsker ryddige forhold. En slik avtale gir bransjen et rammeverk å forholde seg til. Den blir med likestilt med resten av arbeidslivet.

– Har man fått noen tilbakemeldinger fra medlemmene så langt?

– Det er litt for tidlig å si. Men vi vet at en del er spente på hvordan en slik tariffavtale vil påvirke markedet, hvordan det vil slå ut for storbyer kontra distrikter, for eksempel.

Lind kan bekrefte på at det har vært en lang prosess med avbrytelser og stagnasjoner.

– Det tar tid å finne linjene og rammene. Dette er stort i seg selv. Men vi er selvsagt spente på hvordan avtalen vil bli håndtert i praksis.

Tariffavtalen er en minstelønnsavtale. Det forutsettes altså at ingen skal ha dårligere vilkår enn det som ligger i avtalen, men åpner likevel for bedre betingelser lokalt.

Krevende, men morsomme forhandlinger

Creos forbundssekretær Stig Gunnar Ringen har vært sentral i forhandlingene med Virke.

Han har dette å si om hva som vil kunne bli følgene for Creos medlemmer:

– Våre medlemmer i bedrifter med tariffavtale vil få sterkere rettigheter, og en lønnsutvikling som er i tråd med resten av arbeidslivet. I tillegg vil de både få styrket sin kompetanseutvikling og få et sterkere partssamarbeid.

– Men ikke alle er fagorganiserte. Hva med de som ikke er det?

– I de bedriftene der tariffavtalen er opprettet, så gjelder den for produksjons – og scenetekniske yrker i hele bedriften, også de uorganiserte. Men i lokale forhandlinger representerer Creos tillitsvalgte kun egne og eventuelt andre LO-forbund sine medlemmer.

Det betyr i klartekst at de uorganiserte kanskje må stå alene og på utsiden av forhandlingene.

– Hva var de største utfordringene i forhandlingene?

– Det var mye å diskutere og det var både krevende og morsomt å etablere en helt flunkende ny overenskomst. Begge parter har måttet gå mange runder for å komme frem til en avtale som begge tjener på.

Men det mest krevende med en slik avtale er å forklare medlemmene og arbeidsgiverne hvordan minstelønnssystemet fungerer, forteller Ringen.

– Denne ordningen fungerer som et gulv og vi forutsetter lokale forhandlinger i tillegg. Dette for å sikre de ansatte en lønnsvekst i tråd med utviklingen i frontfaget.

Mange hadde nok håpet at tariffavtalen skulle gi en ferdig «fasit», men slik fungerer det ikke helt.

– En vesentlig del av lønnsdannelsen i privat sektor skjer normalt gjennom lokale forhandlinger. Her får våre dyktige tillitsvalgte en viktig rolle i utviklingen av bransjen fremover. Og det er særlig her arbeidsgiverne må løfte blikket og være ansvarlige! Lokale forhandlinger er en skjør innretning som kan skape mye splid og mistillit om arbeidstagerne ikke tas på alvor.

– Kan du si noe kort om eventuelt hva som gjenstår av arbeide?

– Avtalen er ute på uravstemning med frist 15. august og det er medlemmene som bestemmer. Stemmer de ja, blir avtalen gjort gjeldende rimelig umiddelbart. Da starter vi det langsiktige arbeidet med å ta i bruk alle de gode verktøyene som er i hovedavtalen og tariffavtalen, sier Ringen.