– Vi liker å kunne ha et teatralsk liveshow

– Vi har leid rom av Olyp [Oslo Lydproduksjon] nå i to år og det fungerer veldig bra for oss, sier Kristin Myhrvold, halvparten av det Oslobaserte bandet Han Gaiden.

Olyp er et øvingsfellesskap som ligger på Sinsen i samme kvartal som det velrenommerte Studio Paradiso.

Via nettsidene får man nesten inntrykk av et «anarkist-fellesskap». Ingen ansatte, ingen ledere, drevet av kreative folk.

– Rommet deler vi med flere musikere og vi deler også på utstyr. Det er ganske rotete her nå. For eksempel ligger det en sokk bak høyttaleren. Men samarbeidet fungerer fint, sier den andre halvparten, Ragnhild Moan.

Men det er ikke rotete. Tvert imot. En sokk og en tom ølboks vitner ikke om Sodoma og Gomorrah.

– Folk bidrar. Rett før jul dukket plutselig et gammelt, fint piano opp her inne, sier Myhrvold.

Å komme inn dørene på Olyp gir en Berlinfølelse. Gamle, men fine industrilokaler, kroker med folk som gjør noe kreativt, rom med musikk. Men til tross for det er lokalene holdt i en spartansk funkisstil.

Øvetider, hej, hej, øvetider

Øvetider avtales via Google-kalender og det er ingen strenge rammer for hvem som er der når.

– Det er ganske fritt her slik sett, sier Myhrvold.

– Vi tar hensyn til hverandre. Hvis du trenger å ha rommet for noen dager, så signaliserer du det i god tid. I tillegg er det et pre-prod-rom tilknyttet Olyp hvis du trenger det.

– Og det er et vindu her, sier Moan.

Hun øver også på Øveriet litt nærmere Oslo sentrum.

– Der ligger rommene nede i kjelleren uten vindu. Slik sett er det bedre her. Men det må sies at de som driver Øveriet, gjør mye for å gjøre det hyggelig. De har flere fine fellesarealer og lignende.

Et samfunn av musikere

Han Gaiden er for tiden en duo som egentlig er en trio. Saksofonist Ingrid Skåland Lia er for tiden på utveksling i Chile. Live bruker de mye tracks, og har innimellom med seg trommis.

– Blir man ikke bundet av å ha så mye tracks på scenen?

– Jo, det kan du si, men vi liker å kunne ha et teatralsk liveshow, sier Myhrvold.

– Vi bruker en del tid på kostymer og koreografi, selv om ingen av oss er dansere.

– Litt som Kate Bush?

– Ja, på en måte. Vi vurderer alltid scenerommet for å se om det gir noen muligheter. Det kan være en velplassert trapp, eller vi begynner midt blant publikum og slikt. Det visuelle er meget viktig for oss.

– Vi håper å kunne knytte til oss en egen lysdesigner på fast basis, sier Moan.

– Det å jobbe med kunstnere fra andre disipliner er meget inspirerende. Vi jobbet en gang med en lysdesigner da vi gjorde en lydinstallasjon på Victoria Scene. En annen gang jobbet vi med en kunstner på Munchmuseet som tegnet mens vi spilte.

– Vi har til og med jobbet med sirkusartister, sier Myhrvold.

– Og jeg elsker musikaler, sier Moan.

– I mitt andre liv vil jeg bli musikalartist. Jeg tenker noen ganger at det er sykt mye jeg ikke kan. Men det gir deg en naiv selvtillit og selvsikkerhet for du vet ikke helt hva du gjør. Vil vi gjøre det, så gjør vi det. Skape en egen verden på scenen.

– Men her det da ikke plass til å øve koreografi?

– Som regel starter vi med å lage ideer til koreografi enten her på Olyp, på Øveriet eller hjemme hos en av oss, sier Myhrvold.

– Ideene tester vi ut mens vi øver. Vi har også brukt å leie en sal med speil for å få øvd ordentlig før en konsert.

Maske og gammel båndspiller

– Hvordan fungerer rommet for dere?

– Dette er et godt rom, sier Myhrvold.

– Det er veldig bra lydisolert mot de andre rommene og det er dempet og fint her inne. Man kan bruke det både som studio for enkle opptak og som ren øving. Ventilasjonen fungerer, og det er nye toaletter i nærheten. Det er det ikke alle øverom som har, nemlig.

Rommet er fullt av utstyr. Trommesett, et lite sanganlegg, en rekke med gitarer, en pult med datamaskin, lydkort og høyttalere, en hylle med den obligatoriske gamle Tandberg Båndopptaker 2 modellen. Og en maske.

– Alle spør om den, sier Ragnhild.

– Det er trolig Ringo Starr, men den ligner også litt på Christian som jobber her, så vi velger å tro det er han.