– Jeg har laget en kvinne inni kroppen min også. Det gir meg et nytt perspektiv for å si det mildt.
Marit Larsens kjærlighetsspråk
I Popkammeret forteller Larsen om hvordan hun brukte lydeffekter fra New York og Oslo for å ta lytteren inn i prosessen bak Hun er min – fordi det tok så lang tid.
– Jeg har brukt lengre tid på dette albumet enn noe annet jeg har gjort i mitt liv. Jeg har sverget for meg selv at jeg aldri skal bruke syv år på ett prosjekt igjen, sier Larsen.
– Jeg har levd så mange liv i de årene her.
For Larsen har også samarbeid vært et nøkkelord – eller «the magic juice» som hun kaller det – i musikerfasen hun er i nå. For hun kan ikke skrive om hva som helst lengre.
– Jeg har skrevet låter i 25 år. Jeg må kjenne at det brenner litt. Jeg må kjenne at om jeg dør i morgen så rakk disse låtene å komme ut, sier hun.
I dette omfattende intervjuet får du også høre forskjellen mellom demo og ferdig versjon av strykerarrangementet på det nyeste albumet. Ikke minst snakker Larsen om overgangen fra engelsk til norsk som lyrikkspråk:
– Jeg har skrevet på engelsk siden jeg var barn – før jeg kunne engelsk. Men nå er jeg på et sted hvor det er ting jeg har lyst til å formidle, samtidig som jeg vil holde meg innen popformspråket – som er et av mine kjærlighetsspråk, sier Larsen.
– Jeg har skrevet mye norsk tekst uten musikk til, så jeg tenkte «hvor vanskelig kan dette bli», men det var helt utrolig vilt vanskelig. Det norske språket er så ekstremt melodisk. Så nesten uansett hva slags melodi du plasserer ordene i, som ikke er ordets naturlige melodi, føles så tvungent.
Hør hele intervjuet her i artikkelen, eller der du hører podkast senere i uken.
