– Vi er et selskap som skatter til Norge

– Samarbeidet gir oss mulighet til å kjempe om noen av de største norske artistene som tradisjonelt har gått til de største selskapene.

– Ikke for å henge meg opp i semantikk, men hva betyr da ‘uavhengig’ når en andel av inntektene går til Universal?

– Et uavhengig selskap er et ikke-major-eid plateselskap. Vi kjører på veien som er eid av et majorselskap, men pengene ender opp hos oss, og rettighetene er eid av oss, ikke av en major.

Vil (også) lage god musikk for det norske markedet

– Hva blir den store forskjellen for artister og publikum?

– For artistene som vi jobber med, så er målet vårt å kunne tilby et mer profesjonalisert selskap og et mer slagkraftig selskap som gjør at vi kan lansere artistene- og jobbe med utgivelsene deres mer kraftfullt enn det vi kunne tidligere.

– For publikum, så håper vi at vi kan være med på å utvikle artister, plater og låter som … hva skal jeg si … sjanger og uttrykksmessig går utover det de tradisjonelt du vil finne hos en major som er ofte veldig knyttet til det mest kommersielle repertoaret.

– Mhm.

– Vi skal utvikle artister og deres særegne kunstneriske trekk over tid. Som gjør at du kan få frem en annen type artist. Så finner de et stort publikum etter hvert og blir forhåpentlig vis da kommersiell suksess, men på andre og egne premisser.

– Bygge band som i gamle dager!

– Tja, med nye virkemidler. Vi er ikke et selskap som ser bakover. Vi er veldig opptatt av å være fremtidsrettet.

– Apropos gjennomslagskraft og markedsføring, betyr dette at det nå er større sjanse for å se enda flere norske artister står smilende foran en billboard av seg selv på Times Square, som Metteson og Girl In Red har gjort det siste året?

– Vi håper jo det. Målet vårt er jo å skape selskap som har den slagkraften til å ta oss ut i verden med artister som har potensial til å ha et globalt publikum. Og at vi som et norsk selskap kan eie de rettighetene her i Norge. Vi er et selskap som skatter til Norge. Det er ikke sånn at alle pengene sendes tilbake til USA.

– Hvordan balanserer dere arbeidet med norske artister for det norske markeder mot internasjonal satsing?

– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Vi har ingen planer om å stoppe med å gi ut musikk som er relevant for det norske markedet. Snarere tvert imot. Vi vil doble ned på det (sic) og lage god musikk for det norske markedet.

– Men artister er artister, de er veldig forskjellige. Noen artister er helt autonome og trenger bare et formidlingsapparat. Andre er åpne for innspill rundt repertoaret, og på å bli utfordret på hvorfor de har tenkt som de gjør rundt musikken. Det er jo det vi gjerne vil gjøre, jobbe tett med artistene, og kunne tilføye verdi i den delen av næringskjeden.

Vi vet hvor vanskelig det er med navn …

– Dette navnet, hvordan blir så mange mennesker enige om et navn?

– Tja … det …

– Den useriøse delen av meg lurte på om ‘gold’-delen er en kommentar til alltid solbrune Helge Westbye.

– Haha, nei det er ikke det. Men vi vet jo hvor vanskelig det er å finne bandnavn, og det er hvert fall ikke lett å finne navn på et selskap som skal romme så mange forskjellige sjangrer og artistuttrykk.

– Men det er vi kunne enes om, var at det vi skulle gjøre skal være bra ting. Da følte vi Sounds Like Gold funket.

– Hvem kom med navnet?

– Det husker jeg ikke. Vi hadde vært på en workshop og ikke klart å komme med et navn. Så tror jeg det bare datt ut av en av medgründerne mine ‘la oss bare kalle det SLG’. Og så spurte noen ‘ja, hva står det for da?’ og personen svarte ‘Sounds Like Gold, kanskje’?

– Synd for oss som liker det norske språk, men jeg antar at dere sikter utover landets grenser.

– Ja, vi gjør jo det.