Står kulturfeltet overfor en nedleggelsesbølge?
Forsker mener kulturaktører nå må jobbe hardere for å legitimere statlige tilskudd. «Man tjener ikke på å sette kultur opp mot andre sektorer», svarer Creo-nestleder.
«Bekymringsverdig trend».
«Ser vi verdien i kultur?»
«Hvilke signal sender dette?» .
Dette var noe av det som ble sagt fra talerstolen under demonstrasjonen mot nedleggelsen av Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold.
Med slagord som «beskytt kunstens fremtid» og «å stenge kunstskoler har aldri vært på rette siden av historien», har studentene ved skolen samlet støttespillere fra kunstfeltet og fagbevegelsen for å vise viktigheten av scenekunstakademiet.
Tirsdag denne uken var de samlet i demonstrasjon utenfor Nationaltheatret.
Milla Mangdahl (23) studerer scenografi ved akademiet. Hun forteller at hun nå er bekymret for fremtiden.
– Dette er den eneste scenografiutdanningen i Norge, den betyr utrolig mye for scenekunstverdenen, sier Mangdahl.
– Hva synes du om at kulturfeltet står overfor så mange potensielle nedleggelser?
– Jeg synes det er skremmende, ikke bare for min fremtid, men for hele samfunnets fremtid, sier Mangdahl.
Hun uteksamineres i juni, og lurer på hvilket kulturfelt som vil møte henne.
– Om Norge skal kutte så mye i kultur, så lurer jeg på om myndighetene ser viktigheten av kultur. Skal jeg være en del av det de ikke vil ha, spør hun.
Kutt, kutt, kutt?
Akademi for scenekunst er langt ifra den i kulturbransjen som stor overfor trusselen om nedleggelse denne høsten.
Kultursektoren over store deler av landet står i disse dager overfor forslag om både kutt og nedleggelser.
I budsjettet for 2025 foreslår Oslo kommune å nedlegge Oslo Nye, Centralteatret og Teaterkjeller’n. Popsenteret er også foreslått nedlagt. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG i Oslo bystyre har imidlertid fremmet mistillitsforslag mot kulturbyråd Anita Leirvik North på bakgrunn av hennes håndtering av kuttene ved Oslo Nye Teater. Det melder NRK.
Samtidig fører den nye finansieringsmodellen for universitets- og høgskolesektoren til kutt i rammebevilgningene for kunstfaglige utdanninger. I tillegg til nedleggelsestrusselen mot Akademi for scenekunst, er det allerede vedtatt nedleggelse av kirkemusikklinjen ved NTNU. Det hintes også om kutt ved Fagskolen i Oslo.
I tillegg legges det press på musikk, dans og dramalinjer over hele landet.
Det kan virke slik, men er det snakk om en nedleggelsesbølge?
Nestleder i Creo Geir Grønnestad, vil gjerne justere problemstillingen.
– Det har dessverre kommet nedleggelser, men enn så lenge er det mer snakk om en bølge av kuttforslag. Vi i Creo kjemper for at disse kuttene ikke blir vedtatt.
Grønnestad mener dog det er grunn til å være bekymret.
– Dette stiller jo nye spørsmål rundt om man egentlig ser verdien i kunst og kultur for samfunnet, mener han.
– Symptom på en større trend
Seniorforsker i Telemarksforskning, Bård Kleppe, ser nedleggelsesforslagene i kultursektoren som et symptom på en større trend.
– Jeg er ikke så overrasket over at dette skjer. Basert på demografiske endringer, så skjerpes konkurransen om arbeidskraft på flere områder, sier han.
Kleppe tror kulturarbeidsplasser som subsidieres av statlige midler kommer til å måtte legitimere seg i høyere grad fremover. Grunnen er økt behov for arbeidskraft innen sektorer som helse og omsorg, mener han.
– Det er ikke lenger nok å si at en skaper arbeidsplasser. Spørsmålet nå er om den arbeidskraften kunne blitt brukt til noe som samfunnet i større grad etterspør, sier Kleppe.
– Sparer myndighetene faktisk noe på disse kuttene?
– Det korte svaret er ja, svarer Kleppe. Han legger til at grunnet mindre kull ved høyskoler eller grunnskoler må antallet lærer, linjer og studieplasser tilpasses behovet. Disse kuttene vil da også spare inn midler for kommune og fylkeskommune.
Kleppe mener det vil bli vanskelig for kommunene å forsvare å bruke midler på kultur, samtidig som det er desperate behov for arbeidskraft og økonomiske midler i omsorgssektoren.
– Bunnlinjen er at det nok bare er et tidsspørsmål før den manglende etterspørselen vil påvirket sysselsettingen. Ikke minst når kommunene sliter økonomisk.
– Det at man trenger så mye arbeidskraft i omsorgsyrker gjør at man må prioritere det.
– Et ønsket tilbud
Grønnestad er på sin side uenig i denne forklaringen om at behovet for arbeidskraft i omsorgsnæringen kan legitimere kuttene i kulturfeltet.
Han tror ikke noen tjener på å sette kultur opp mot andre sektorer.
– Det ene utelukker ikke det andre. Kulturfeltet har et reelt behov for arbeidskraft, og kunst- og kultur kan bidra bredt inn i omsorgsnæringen, både innenfor demens-behandling, mental helse, i rekonvalesens, samt som meningsfull aktivitet for alle aldersgrupper, sier Grønnestad, og fortsetter:
– Og i møte med en voksende eldrebølge, må man spørre seg selv om vi ønsker å være et samfunn som kun ønsker å oppbevare folk, eller om vi ønsker å bevare menneskers humane rett til å aktiviseres? Og skal man definere seg som en nasjon som ikke satser på gode kunst- og kulturtilbud for barn og unge?
Han viser blant annet til at det er korrelasjoner mellom nedleggelser av kulturtilbud og fraflytting, et problem flere norske småsteder stor overfor.
– Hvis man ønsker innbyggere som har en god inntjening for kommunen, som barnefamilier, så gir det lite mening å bygge ned kulturtilbud som gjør det attraktivt å bo der, mener Grønnestad.
Smale tilbud har livets rett
Det er ikke kun innenfor utdanning det kuttes. Teatersektoren står også overfor flere nedleggelsesforslag.
– Her ser vi og at etterspørselen har gått ned. Undersøkelser viser at færre går på teater. Det gjør insentivet for fortsatt statlig støtte lavere, sier Kleppe.
Både tall fra Kulturbarometeret for 2023 og besøkstall fra teatrene viser en nedgang i besøkende.
– Når etterspørselen synker er det nærliggende å gjøre noe med tilbudet. Samtidig er disse demografiutfordringene er en ny dimensjon som ikke har vært så aktuell tidligere, sier forskeren.
At færre bruker teater, er ikke en grunn til å trappe ned tilbudet, mener Grønnestad.
– Smalere kulturtilbud har livets rett, sier han.
Grønnestad mener samfunnet har en forpliktelse til å vise mangfoldet.
– Kunst og kultur har alltid hatt en rolle med å ha en markant politisk tone. Hvis man kun ønsker å tilby et teatertilbud som gir eksakt det folk vil ha, så stiller vi heller ikke de kritiske spørsmålene. Vi har en lang tradisjon for å stille disse kritiske spørsmålene via kunsten, for det beste for mangfoldet og for demokratiet.
– Uten den kritiske røsten kunst- og kulturlivet har, kan man i verste fall ende opp som et konsensussamfunn, styrt av et fåtall mennesker uten bred forankring. Et robust demokrati vil alltid inneha tydelige kunst- og kulturuttrykk, sier Grønnestad.
Trange tider i kommunene
Det er likevel ikke til å komme unna at Kommune-Norge nå varsler krise. Alarmene ringer om manglende midler og kutt i budsjett over hele landet.
– Frustrasjonen der ute er reell. Når det kommer så mange forslag om kutt så er det et tydelig signal om at det er for lite midler, sier Grønnestad.
At disse kuttene kommer, samtidig som regjeringen lover satsing på lokal og regional kultur i statsbudsjettet for 2025, skurrer nok for mange.
– Vi har kommet med politisk innspill om at vi ønsker 150 millioner til regionale formål, samt at regjeringens ekstramidler på 5 milliarder til kommuner og fylkeskommuner ikke er på langt nær nok. Vi ser allerede nå at det som er foreslått ikke er nok til å dekke behovene, sier Grønnestad.
Et eksempel på dette er linjene for musikk, dans og drama som står i fare både ved St. Hallvard i Buskerud, ved Hadeland VGS og ved Heggen videregående skole i Harstad. – Man har nok et kommunikasjonsproblem innad i regjeringen når det kuttes så mye i disse fagene, sier Grønnestad.
Oppdatering 14.11: Høgskolen i Østfold vedtok i dag at Akademiet for scenekunst blir nedlagt, melder akademiet selv på Facebook.
