De jobber for at publikum får julestemning

For mange er en del av juletradisjonen å oppsøke kulturopplevelser. Vi har snakket med noen av dem som nå jobber ekstra for å skape julestemningen hos publikum.

Skuespilleren: Produksjonen er jobb

Knut Morten Damm har spilt Onkel Per i Putti Plutti Pott hvert år siden den originale Onkel Per, Per Asplin, døde i 1996.

– Det var store sko å fylle, bekrefter skuespilleren.

Han forteller at det var Aspelin selv som var med å velge han til rollen. Originalt skulle han bytte på å spille Per med Aspelin selv, men Putti Plutti Pott-skaperen gikk bort før det kunne skje.

– Hvordan er det å jobbe i julen?

– For å være litt flåsete så slipper jeg unna litt av julestyret. Men samtidig jobber vi hardt nok på turné, sier Damm.

Rollen er nok litt tyngre nå enn den var for 28 år siden, innrømmer Damm. «Jeg har jo blitt eldre».

Med nesten femti forestillinger landet rundt er det liten tvil om at juleturneen også tar på. Men får man julestemning av den?

– Produksjonen er jobb, så jeg får ikke så mye julestemning, men jeg tror vi skaper veldig mye julestemning og tradisjoner, sier Damm, og fortsetter:

– Folk kommer tilbake og det blir liksom ikke jul uten «Putti».

Damm selv får først julestemning når han kommer hjem til familien og julefreden senker seg.

Det er likevel ikke til å komme unna at Putt Plutti Pott har blitt en juletradisjon for Damm. Etter 28 år i forestillingen, forteller han at det ikke er noe spørsmål om han skal være med år etter år.

Det er og hyggelig å se at forestillingen er en juletradisjon for andre, forteller Damm. For mange blir det nemlig ikke jul uten Putti Plutti Pott:

– Spesielt de som har vært med i stykket. De kommer tilbake år etter år og tar etter hvert med sine egne barn.

Damms barn er i år med i Nøtteknekkeren ved Operaen, men i fjor spilte sønnen hovedrollen som Putti.

Mens vi snakker spilles «Bjellene klinger» over anlegget i Spektrum.

– Denne låten er jo spilt inn, fremfører dere ikke live?

– Der har jeg ingen kommentar, sier Damm, men han smiler lurt, og legger til:

– For å si det sånn, jeg synger av full hals på alle forestillingene.

Bruken av forhåndsinnspilte lydspor under musikaler har vært mye diskutert. Les mer om det her.

Organisten: Die hard og gudstjeneste

Som organist og pianist får Reidar Skaaland sett flere julegudstjenester enn de fleste.

– Det blir en del med både skolegudstjenester, julegudstjenester og julekonserter.

Men det passer han også utmerket:

– Det er veldig hyggelig. Når har jeg holdt på med dette i 34 år. Jeg har ikke noen barn, så det å være sammen med barna er veldig meningsfylt.

Skaaland forteller at selv om det blir mye jobb i desember, opplever han det ikke som arbeid.

– Det er en veldig fin måte å bruke tiden på, sier han, og legger til at han «kommer godt i julestemning» av det.

Julefilmer er en annen ting Skaaland må ha for å dra julestemningen i land, både Hjemme alene to og Askepott er på listen.

– Jeg får ikke sett Askepott på TV på julaften fordi jeg er og spiller i gudstjenester, så den har jeg på DVD, sier Skaaland.

Han er en av dem som påstår at Die Hard er en julefilm:

– Det er action så det holder, men den er også til jul. Det hører med å se disse filmene, da kan jeg slappe av etter julekonsertene.

Julekonsertene med barnekoret i menigheten har også blitt en tradisjon han holder høyt. Av julesanger er favoritten «Stille natt» eller «Glade jul».

– Den melodien liker jeg godt, sier Skaaland.

En opptreden husker organisten spesielt godt:

 – Det var en skolegudstjeneste for noen år siden der de altså sang så godt.

Han forklarer at «Deilig er jorden» i salmeboka står i D-dur, men at han pleier å spille den i C.

– Men her la jeg opp i E, og det gikk sport i å dra på. Vi måtte nesten passe på at ikke kirken datt ned, sier Skaaland, og fortsetter:

– I kirken der ungene synger så drøvelen henger på utsiden, det er noe av det nydeligste jeg kan oppleve.

Korsangerne: «Et skikkelig maraton»

Det er ikke bare barna som synger av full hals inn mot julen. Oslo filharmoniske kor har travel førjulstid med julekonserter i Oslo konserthus.

Sopran i koret Nina Wethe Rognilen forteller at det kan være tøft å balansere «vanlige» jobber i tillegg til å være med i koret.

 – For oss er denne innspurten før jul et skikkelig maraton: Syv konserter på fire dager. Vi som har vært med en stund vet at alle forberedelser må være unnagjort før denne uka, sier Rognilen.

Tenor i koret, Kaare Nielsen legger til at en også trenger en litt tålmodig kone og barn.

– De har nok måttet tatt mer av juleforberedelsene enn de strengt tatt burde, sier Nielsen.

Begge sangerne er tydelige på en ting: De får skikkelig julestemning av å være med i koret.

– Det er i løpet av denne uken jeg skjønner at det er jul, sier Nielsen.

Til tross for den travle tiden, beskriver begge julekonsertene som en kjærkommen juletradisjon.

Det betyr ikke at det ikke er utfordringer, både logistiske og helsemessige:  

– Det dette å beholde stemme og stamina hele konsertuka midt i forkjølelsessesongen, sier Rognilen, og Nilsen er enig.

– Har dere noen favorittjulesanger?

– Om skal innom hva jeg selv liker å synge er det «Juleoratoriet» av Bach og våre to avslutningsnumre i Filharmonien; «Glade jul» og «Deilig er jorden». Da er det endelig jul, sier Rognilen.

– Jeg er utrolig svak for «Mitt hjerte alltid vanker». Det må være min klare favoritt av julesangene. Vi hadde den som prosesjon lenge og det arrangementet vi brukte da er helt strålende.