Når verden plutselig blir stille

En dag våknet musiker, arrangør og komponist Thor-Erik Fjellvang med det han trodde var en dott i øret.

– Vi skulle ut på turné og dette skjedde samme morgen som turnéstart.

Det han trodde var en propp, var faktisk plutselig idiopatisk hørselstap i november i 2024. Idiopatisk betyr at årsak til lidelsen er ukjent.

– Jeg tok kontakt med lege for å få noe som kunne ta det raskt, forteller han.

Legen sjekket dog ikke for plutselig hørselstap og antok det var betennelse, væske, eller begge deler enten i mellomøret eller bihulene.

– Hadde du smerter?

– Nei.

Helgen gikk og hørselen ble ikke bedre, men turneen måtte gå sin gang. «Dotten» i øret gikk ikke bort.

– Jeg prøvde alle kjerringråd: Sitrondråper i ørene, stå på hodet og gjespe, drikke vann og lage undertrykk, alle slike råd. Ingenting hjalp.

Faktisk opplevde han at det nesten ble verre.

– Hva gjorde du da?

– Det ble så ille at jeg oppsøkte legevakten etter en konsert i Haugesund noen dager senere.

Der skjedde det noe som provoserte Fjellvang.

– Jeg ble nesten ledd ut av kontoret. De hadde holdningen: «Du er en voksen mann. Du har dott i øret. Sånt skjer. Dette tar den tiden det tar».

Blir ikke tatt på alvor

– Dessverre er det ikke alle leger som har god nok kunnskap om dette til at riktig diagnose blir stilt i tide, sier Inger Helene Venås, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.

– Vi vet og at enkelte opplever at de ikke blir tatt på alvor når de oppsøker lege eller legevakt med et plutselig hørselstap. Vårt ønske er at mer kunnskap om denne diagnosen blir tatt inn i undervisningen til medisinstudentene, fortsetter Venås.

Hun anbefaler alle som opplever et plutselig, ensidig hørselstap å ta kontakt med legevakt eller fastlege umiddelbart.

– Be også om å bli undersøkt av øre-nese-halsspesialist så fort som mulig, helst innen et døgn etter symptomene har oppstått

Økt kjennskap til og kunnskap om både diagnosen og riktig behandling kan bidra til at flere får hjelp i tide, mener Hørselshemmedes Landsforbund.

– Rask behandling øker sjansen for at man kan få tilbake hele eller deler av hørselen. Dessverre ser vi at mange kommer i gang med behandlingen altfor sent, sier Venås.

– Plutselig hørselstap er en diagnose det trengs mer kunnskap om, både hos legene og i befolkningen generelt.

Mange venter nemlig for lenge før de oppsøker lege, fordi de tror det handler om dotter i øret eller ørevoksproblematikk.

Legebekjentskap ante uråd

Fjellvang la i fortvilelse ut et innlegg på Facebook.

– Neste morgen våknet jeg til en melding fra en venninne som er lege, som ba meg ta kontakt umiddelbart.

Hun stilte noen raske spørsmål om symptomene, før hun fortalte at dette trolig var plutselig hørselstap.

– Hun insisterte: «Kom deg til en øre-nese-hals-spesialist i dag».

Fjellvang tok kontakt med Haugesund ØNH og fikk time umiddelbart.

– Det var nok å nevne den mulige diagnosen. I løpet av halvannen time satt jeg hos legen, en fantastisk fyr og selv amatørpianist, som tok dette på alvor med én gang.

Samtidig med plutselig hørselstap, fikk han også i begynnelsen kraftig tinnitus, noe han ikke hadde fra før. Dette er et vanlig symptom.

Kortison og trykkammer

Legen gjennomførte en rekke tester. Den første var en stemmegaffeltest mot skjelettet for å sjekke om hørselstapet skyldtes en mekanisk hindring i øret.

– Hvis det kun er væske i mellomøret, vil man fortsatt kunne høre vibrasjoner via skjelettet og ikke via trommehinnen. Da er det neppe plutselig hørselstap, sier Fjellvang.

En audiometrisk test fastslo at Fjellvang nesten var helt døv på det ene øret. Han fikk vite at plutselig hørselstap har et behandlingsvindu på én til to uker, så det var bare å komme i gang:

– Kortisonbehandling begynte umiddelbart, sier Fjellvang, og fortsetter:

– Jeg fikk og bli med i et pågående forskningsprosjekt på trykkammerbehandling for plutselig hørselstap. Behandlingen er eksperimentell, men lovende.

Etter cirka en uke begynte behandlingen å vise resultater.

– Dessverre er det oftest slik at det aller meste av bedringen kommer innen to til tre uker etter symptomstart. Det som ikke er på plass igjen da, har liten sjanse for å komme tilbake.

– Hvordan er det med hørselen din nå?

– Jeg har vært heldig. Den er anslagsvis 80 til 90 prosent tilbake. Men jeg har en merkbart «dipp» i taleområdet på det rammede øret, særlig mellom 350 og 700 Hz. Det er fortsatt litt ubehagelig å snakke i telefonen på det øret.

Fjellvang er glad for at det går fint å jobbe som utøver. Bruk av in-ear funker fint siden hjernen allerede har begynt å kompensere for frekvenstapet.

Musikkhistoriens mange eksempler

I musikkens verden er det mange kjente musikere som har opplevd hørselsproblemer. Her er noen eksempler:

Phil Collins har opplevd plutselig hørselstap, antakelig som en følge av en virusinfeksjon.

Claire Elise Boucher, bedre kjent som Grimes, har måttet avlyse en hel turné på grunn av tinnitus.

Brian Wilson i The Beach Boys er nesten helt døv på ene øret. Det har han vært nesten hele livet og påsto i en biografi at skyldtes at faren slo ham på øret.

Neil Young skadet ørene og pådro seg tinnitus etter innspillingen av albumet Weld.

Sting har nedsatt hørsel etter mange år med høy lyd.

Slagverkeren Evelyn Glennie ble døv i alder av seks på grunn av en virusinfeksjon, men klarer å identifisere toner ved lære seg hvor på kroppen man føler dem.

Pete Townshend i The Who var herostratisk beryktet for å spille veldig høyt. Det har ødelagt hans hørsel.

De fleste er vel kjent med at Ludwig van Beethoven ble døv i løpet av livet.

Det samme skjedde med det tsjekkiske komponisten Bedřich Smetana. Sistnevnte fikk og kraftig tinnitus. Beethovens døvhet kom gradvis, men Smetanas utviklet seg over noen få måneder. Begge fortsatte å komponere etter hørselstapet.

Hørselstap, tinnitus og lignende problemer med hørsel var lenge et tabu blant musikere. Hvis du innrømmet hørselstap, kunne det så tvil om dine egenskaper som musiker.

Nå er åpenheten rundt temaet blitt bedre. For eksempel viser filmen Sound of Metal (2020) en trommeslager som plutselig mister hørselen og hans reise for å håndtere det.

Filmen ble hyllet for sin åpenhet rundt tematikken og for skuespiller Riz Ahmed portrett av den fortvilede musikeren.

Høy lyd, høy risiko?

– Flere musikere som har opplevd plutselig hørselstap, har tenkt det skyldes eksponering mot høy lyd. Er dette en årsak?

– Nei, det er nok ikke det, sier Kristina Larsen, overlege ved øre-nese-halsavdelingen på Haukeland sykehus.

– Man kan absolutt få hørselsskader av å bli utsatt for høy lyd, men det er noe annet enn plutselig hørselstap.

Musikere er altså ikke mer utsatt for plutselig hørselstap enn andre yrkesgrupper. Men for dem er konsekvensene store. Permanent hørselstap kan sette hele yrkeslivet i fare.

– Betyr plutselig hørselstap at man mister hørselen helt, eller bare deler av den?

– Det varierer. Noen blir helt døv på øret, andre får et mer begrenset hørselstap.

Sjansen for å få helt eller delvis hørselen tilbake er større hvis man i utgangspunktet har et mindre hørselstap.

– For ordens skyld, så kan man absolutt få tilbake hørselen på et helt døvt øre og, sier hun, og fortsetter:

– Men dessverre er det slik at jo større hørselstapet er, desto større er risikoen for at deler av hørselstapet blir permanent.

Ukjent årsak

– Plutselig idiopatisk hørselstap er et hørselstap som oppstår uten noen tydelig årsak, sier Larsen videre.

– Det er ingen ørebetennelse, ingen hodeskade eller noe spesielt som har skjedd som kan forklare det. For at det skal defineres som plutselig hørselstap, må hørselstapet oppstå i løpet av maksimalt 72 timer og oppfylle en del krav om hvor stort hørselstapet er.

Men hvorfor det oppstår, vet ikke vitenskapen per i dag.

– Det finnes flere ulike teorier om hva årsaken kan være og det er heller ikke sikkert at det kun er én årsak.

I sjeldne tilfeller finner man faktisk årsaken.

– Det kan for eksempel være en godartet svulst på hørsels- og balansenerven som viser seg ved MR-undersøkelser. Men dette er svært sjeldent.

De fleste som opplever plutselig hørselstap må likevel belage seg på at de ikke får en forklaring.

– Vi har enn så lenge ikke gode nok undersøkelsesmetoder for å kunne finne forklaringen hos alle.

En akutt tilstand

Larsen er enig med Hørselshemmedes Landsforbund i at en bør kontakte fastlege og få henvisning til øre-nese-hals-spesialist raskt om man rammes av plutselig hørselstap.

– Hva slags behandling kan man tilby?

– Standardbehandlingen i dag er å gi pasienten legemiddelet Prednisolon. Dette er en betennelse- og hevelsesdempende medisin.

Hun forteller at dette brukes, selv når årsaken ikke er kjent, fordi det har vist seg å være virkningsfullt.

– Blant folk som har opplevd plutselig hørselstap, så fortelles de at de opplever at både fastleger og øre-nese-hals spesialister ikke nødvendigvis vet så mye om temaet. Hva er din kommentar til det?

– Det er ikke så overraskende at man ikke har så mye kunnskap om temaet. Vi vet rett og slett ikke så mye om årsakene.

Mange pasienter blir også bedre helt av seg selv.

– Derfor kan det være vanskelig å si noe om hvorvidt behandlingen fungerer eller om bedringen ville skjedd uansett.