Høfligheter, strikketøy og utdeling av tannbørster: En kuriøs guide til tvungen mekling

– Ingen vil jo egentlig være der, sier både arbeidsgiver og arbeidstaker. Men være der må de.

Vi kan bare gjette oss til hvordan det lukter i syvende etasje i Grensen 3. Upartisk kanskje, som et kontor gjerne gjør?

Det er i hvert fall her Riksmekleren holder til, og her hvor det denne uken avholdes tvungen mekling mellom partene i pensjonsstriden som har ført til kulturstreik ved teatre, operaer og andre kulturelle institusjoner over hele landet. Den tvungne meklingen kommer, som regelverket er, en måned etter at forhandlingene brøt sammen.

At kontoret har en upartisk dunst, er sådan det eneste rette. Eventuelt en dunst av bakverk. Det liker de fleste.

Uavhengig av dette er det tidvis en «kjølig og guffen» stemning her når partene møtes. Dette ifølge Roger Heimli. Han sitter i LO-ledelsen og har vært innblandet i meklingsmekanismene i ulike roller siden 2009.

Det kan være mange punkter som skal løses i en mekling. Partene samles gjerne i et stort rom, før mindre delegasjoner fra alle partene beveger seg til egne rom for veldig lokale forhandlinger.

De har på seg ganske vanlige klær. Det er mye kaffe.

– Skyhøy kaffebruk, sier Heimli.

Det er Bridge-blanding eller andre godsaker i boller. Vi regner med at bollene er nøytralt hvite, upartiske. Det er også store fruktskåler. Om forhandlingene trekker ut, blir det middag.

– Hva spiser man til middag i en slik situasjon? Spiser arbeidsgiver indretfilet og arbeidstaker pølse?

Dette spørsmålet går ikke til LOs Heimli, men til hans motpart. For Musikkultur er upartiske også i denne sammenhengen. Anne-Kari Bratten fra arbeidsgiverforeningen Spekter svarer:

– Det er veldig viktig med stabilt blodsukker. Ofte er det pizza eller sushi. Og så har vi et eget lite kjøleskap med brus og yoghurt – og smøreost som spises på knekkebrød midt på natten.

Og som for å sette spørsmålet vårt til skamme sier Bratten:

– Tidligere hadde vi med en egen pølsekoker. Men det ble så vond lukt at måtte vi slutte med det.

Godteri går det mye av under en mekling. Selv er Bratten tilhenger av Opera Mints.

Under en mekling er det lov med godteri selv om det ikke er lørdag, sier hun.

Alltid respekt

Når partene ikke spiser eller venter – det er mye venting, Bratten har med seg strikketøy som brukes mye (men først etter klokken 16) – forhandler de.

Forhandlingslederne snakker med mekleren, som igjen er navet i denne prosessen. Det går fagfolk frem og tilbake mellom de ulike arbeidsgruppene og forhandlingsleder. Det gis og tas. Debatteres og kveruleres. Det tas hyppige pauser på takterrassen, hvor man kan se solen gå ned. Og opp igjen om man er uheldig.

Stemningen kan som nevnt være kjølig, men også høflig:

– Man har alltid respekt for hverandre. Det kan være at det tar av, at noen slår hendene i bordet, og at temperaturen til tider er høy, men det begynner og avsluttes alltid med høfligheter. Man har respekt for forhandlingsinstituttet, sier Heimli.

Han har ikke opplevd at høy temperatur går over i kroppslige bruduljer.

– Nei, folk er behersket sånn sett. Det hender at noen sier ‘nå gikk du over streken’ eller går ut i protest. Men de kommer som regel inn igjen også.

– Er det under mekling som på andre kontorjobber at det egentlige arbeidet foregår ved kaffemaskinen?

– Det vil jeg ikke si, selv om det er mye dialog som foregår mellom rommene hvor de ulike arbeidsgruppene sitter. Men en del av jobbingen blir gjort med en kaffekopp i hånden, for å si det sånn.

Spekters Bratten, som har vært med på «kanskje fem meklinger i året i tyve år», sier hun aldri vært med på noen usakligheter. Det er hardt arbeid fra begge sider av bordet. Både Bratten og Heimli er enige i dette. Også at det jobbes målrettet, og med stor respekt for motparten. Begge parter vet at det smerter like mye på den andre siden.

– Mekling er den beste manifestasjonen av den norske modellen som finnes. Det er bikkjeslagsmål, men med en høflig tone, sier Heimli.

Bratten mener på sin side at det ikke er noe som ligner et bikkjeslagsmål, og at det er i andre former den norske modellen utmerker seg. Det dagligdagse trepartssamarbeidet, for eksempel.

Men dette er ikke stedet for å få dem til enighet om akkurat dette. Og Musikkultur er ikke en mekler.

Mekleren: maner partene litt nærmere

I en tvungen mekling er mekleren sjef. Hen er primus motor for å få partene til å snakke sammen.

Ifølge Heimli sitter ikke en god mekler på kontoret hele tiden, men er aktiv i rommene hvor delegasjonene sitter med sitt arbeid og senser hvordan responsen er når det snakkes med begge parter. Mekleren skal mane frem forslagene som gjør at partene møtes.

– Det var én mekler som sa ’nå sitter vi her til vi har kommet bittelitt videre’. Det er en tøff prosess, sier Heimli.

Ifølge Bratten har meklerformen endret seg med årene. Tidligere var de mer bestemte og styrte hardt.

– Den moderne mekleren, anført av riksmekler Mats Wilhelm Ruland, er lyttende, åpen og lar partene være med på å definere prosessen. I gamle dager sa mekleren gjerne ‘nå gjør vi sånn og sånn’ og bestemte prosessen.

– Men det viktigste er at mekleren er kunnskapsrik om hva vi driver med, ellers kommer vi ingen vei.

Tre stadier av høflighet

Ved ankomst er partene høflige. Ifølge Bratten er stemningen preget av høytid og alvor. Ingen vil jo egentlig være der, i syvende etasje i Grensen 3. Dessuten er det et fryktelig ukoselig sted.

– Det er gamle møbler og ganske slitt. Budsjettet for å ruste opp Riksmeklerens kontor burde nok skrus betraktelig opp. Men det er kanskje meningen at det skal være utrivelig, sier Bratten.

Høflighetene vedvarer gjennom natten om det er nødvendig:

– Til mekling har vi også med oss femti engangstannbørster og tannkrem. Det kommer veldig godt med midt på natten eller dagen etterpå. Det har hendt at vi har formidlet det til motparten også. ‘Vil du også ha en tannbørste, kanskje?’ sier Bratten.

Og når man er ferdige for dagen, natten, eller dagen igjen gir man ikke et lite stikk til motparten.

– Det er ikke slik at man sier ’nå fikk dere det som dere ville’ eller lignende. Gjennom prosessen så har det smertet for begge parter og man har kommet til en enighet. Så når man er ferdige sier vi heller ‘takk for samarbeidet, takk til mekleren og takk til motparten’. Og LO sier som regel det samme, sier Bratten.

– Hender det at dere går og tar et glass etterpå?

– Jeg skal love deg at det siste du har lyst til etter en trettiseks timer lang forhandling, er å ta en øl med motparten. Men det er bare fordi man er utslitt. Det er viktig å huske på at alle streiker går over, og at vi skal samarbeide med de samme personene etterpå også.